John Dewey og hans syn på utdanning

· september 21, 2018

John Dewey (1859-1952) regnes som en av de viktigste pedagogiske psykologene i historien. Hans modeller om temaet utdanning var en del av den pedagogiske revolusjonen som tok sted i det forrige århundre. Selv i dag er ikke alle deler av vårt utdanningssystem oppdatert i henhold til Deweys modeller og bidrag.

I denne artikkelen vil vi snakke om et av John Deweys klassiske verk, hans bok «Erfaring og Utdanning». I denne boken legger han frem syntesen av sin tenkning rundt utdanning. John Dewey mente at folk burde få en utdanning i demokrati for å finne den metoden til kritisk tenkning hos studenter som ville berike samfunnet. For å oppnå dette snakket Dewey om 3 viktige prinsipper som det er viktig å huske på når det gjelder utdanning: (a) kontinuiteten av erfaringen, (b) sosial kontroll og (c) erfaringens natur. 

Kontinuiteten av erfaringen

John Dewey mente at utdanning og erfaring har en organisk forbindelse. Med dette mente han å si at våre erfaringer utdanner oss. Men dette betyr ikke at all erfaring er like pedagogisk. Noen av våre erfaringer vil i stedet fungere som hindringer i utviklingen vår, og blir dermed «anti-pedagogiske».

Barn leker med bøtte

Det er her Deweys konsept om kontinuiteten av erfaring kommer inn i spill. En opplevelse er «anti-pedagogisk» når den tilbakestiller eller ødelegger de positive effekten av tidligere erfaringer. I stedet vil erfaringer berike utdanning når en opplevelse gir deg verktøy for å møte senere, potensielt utfordrende opplevelser. Dermed oppnår vi en kontinuerlig og berikende erfaring. For Dewey er det å oppnå denne kontinuiteten i positive erfaringer essensielt for utdannelse.

Den tradisjonelle utdanningen som brukes i skolene i dag, er full av erfaringer som hindrer denne kontinuiteten. Hvor mange elever og studenter mener at læring er kjedelig og irriterende? Dessverre er skolen i dag en kilde til angst for en stor del av samfunnets studenter. Dette på sin side provoserer frem en holdning som gjør at de avviser mulige pedagogiske erfaringer, som også bryter kontinuiteten av erfaringen.

Sosial kontroll

Et enkelt individ kan ikke lære seg selv. Andre mennesker kan legge til rette for utdanning, spesielt når det gjelder barn. Læring er en sosial prosess. Og fordi det innebærer et fellesskap, trenger utdanning et rammeverk, eller regler om du vil, for å opprettholde den sosiale kontrollen av pedagogiske aktiviteter. Dersom disse reglene ikke eksisterte, ville det ikke være noen aktivitet. Det ville være som å prøve å spille et spill uten regler. All mening ville forsvunnet.

Hvilke normer bør disse reglene baseres på, og hvordan skal de håndheves? Den tradisjonelle skolen er basert på en mangel av faste reguleringer som hindrer studenter fra å avvike fra stien, uten hensyn for om dette er mer eller mindre korrekt. John Dewey observerte at denne typen sosial kontroll genererer et hierarkisk forhold mellom lærere og studenter. Derfor kan man si at studentene blir en passiv del av sin egen utdannelse.

Dewey mente at sosial kontroll skulle komme fra situasjonen. En fleksibel regulering som tilpasser seg studentens fremgang. Lærernes omstendigheter vil også være ideelle. Det er viktig å huske på at hele utdanningssystemet skal delta i utdanningen. Håndhevelsen av reglene bør være en felles oppgave for både lærere og studenter, slik  at de sammen kan skape et skolemiljø som stimulerer læring.

Frihetens natur

Når vi snakker om sosial kontroll og regelverk, kommer også konseptet om frihet opp. Det kan føles som at jo større sosial kontroll, desto mindre frihet, men det er ikke helt sant. Dette vil avhenge av hvilken type sosial kontroll som utøves og naturen av friheten som er tilstede. John Dewey deler konseptet om frihet inn i to deler: bevegelsesfrihet og tankefrihet.

Bevegelsesfrihet er potensialet som tillater oss å utføre enhver type atferd. Jo større bevegelsesfrihet som er til stede, jo større er spekteret av mulig atferd. Tankefrihet er mye mer komplisert. Det er evnen til å kritisk vurdere en situasjon og mulighetene som er tilgjengelige for å konfrontere den. Dermed er det slik at jo større tankefrihet som finnes, jo flere alternativer har vi å evaluere for å bestemme hvilken atferd vi vil utøve.

Begge typene av frihet behøver ikke nødvendigvis å gå hånd i hånd. Faktisk kan bevegelsesfrihet tvinge tankefrihet, ettersom atferd og tanker påvirker hverandre i stor grad. Dette er akkurat det Dewey kritiserte ved progressive skoler. Han mente at disse skolenes mål var sine elevers bevegelsesfrihet. Vi burde ikke gi full bevegelsesfrihet uten å også vurdere tankefrihet. Elever kan bli revet med av deres impulser og ikke vurdere alternativene som blir presentert på grunn av dette.

Et viktig aspekt forbundet med dette er at frihet aldri skal være et mål. Frihet er et viktig verktøy som hjelper elever og studenter med å utvikle seg. Hvis du gir studentene tankefrihet, vil de kunne regissere sine erfaringer autonomt mot en pedagogisk kontinuitet.

John Dewey og hans syn på utdanning

John Dewey og utdanning

John Dewey kritiserte sterkt både tradisjonelle og progressive modeller for utdanning. Han så tradisjonelle modeller som rigide systemer med pedagogiske mål som var svært forskjellige fra hans egne demokratiske prinsipper. Dewey følte også at progressive modeller kom til kort med sine tiltak og ikke oppnådde målene de satte seg.

Dewey klarte aldri å skape en ideell pedagogisk modell. Han var imidlertid meget klar på det faktum at vitenskapelig og nøyaktig forskning i dette feltet var nødvendig for å forbedre de allerede eksisterende utdanningsmodellene. Forskning som kunne hjelpe med å bekjempe den populære spekulasjonen, som fremdeles, av ukjente grunner, blomstrer i dag.

Gjennom datainnsamling på ulike skoler, kan vi se med klarhet hvilke endringer som er nødvendige. Dermed blir det en kontinuerlig prosess med applikasjon-forskning-applikasjon. Og med en slik tilnærming ville vi tatt kare skritt mot et verdig og ekte utdanningssystem. Det underliggende spørsmålet i denne tilnærmingen er et komplisert et. Er vår nåværende utdanning basert på vitenskapelig forskning, eller styres den av økonomiske og politiske makter?