Isolert hjerne – Å leve uten en kropp

26 desember, 2019
Kan en hjerne leve videre etter at kroppen slutter å fungere? Nevroforskeren Raquel Marin snakker om to undersøkelser som lar oss reflektere rundt det.

Nylige studier fikk oss til å lure på om en isolert hjerne kan ha et eget liv etter at kroppen dør. Kan den leve på egen hånd? La oss finne ut av det.

Hjernen vår er “kontrollsenteret” i kroppen vår. Den håndterer de fleste av de bevisste og ubevisste funksjonene som vi utfører. Vi kan ikke få en transplantasjon, i alle fall ikke ennå.

Nevroner holder seg levende etter at du dør

Nevroner

En undersøkelse som ble utført av laboratorier i Berlin sammen med andre forskingssentre i USA studerte aktiviteten til nevroner hos mennesker med irreversible hjerneskader som nettopp har blitt koblet fra respiratorer. De var med andre ord klinisk døde.

Forskerne observerte at nevroner avsluttet funksjonen sin på grunn av mangel på oksygen, akkurat som forventet. Det fantastiske var at nevroner gjenopptok en viss aktivitet (kalt spredningspolarisering) som varte en stund uten å forårsake irreversibel skade på nevronene selv om det ikke var noe oksygen. Deretter oppsto det en kritisk situasjon, og skadene var irreversible.

Dette funnet indikerte at nevroner holder seg i live i ganske lang tid selv om det ikke er noe oksygen, til tross for at elektroencefalografen ikke viste tegn til hjerneaktivitet og at hjertet hadde sluttet å slå for alltid. Vi vil gi deg informasjon som kan føre til at du reflekterer over grensene for livet etter døden.

“Ikke tro på alt du tenker; tanker er bare tanker.”

-Alan Lokos-

Hjerner uten kropper kan holde seg i live

Menneskehjernen

En ny studie som ble publisert i magasinet Nature holdt avhogde svinehoder i live. Forskerne fjernet noen hjerner fra slaktede griser og plasserte dem i et system som gjorde det mulig å opprettholde næringsstoffer og oksygen gjennom de cerebrale blodkarene i fire timer.

Seks timer senere observerte de hvordan nevronene gjenopprettet sine metabolske funksjoner, inntok sukker og immunforsvaret begynte å fungere igjen. Deretter kunne de til og med stimulere nevronene elektrisk og disse gjenopprettet evnen til å kommunisere med hverandre.

De lurte på: kunne en hjerne gjenopplives etter hjertestans og indirekte gjenopprette kroppsaktivitet? Kan dette bety at mennesker vil kunne transplantere hjernen i løpet av en nær fremtid?

En fascinerende egenskap var å observere at atferden til nevroner i hjernen ikke skjedde samtidig. Dette indikerte at nevroner fungerer autonomt uavhengig av selektive stimuli. Det vil si at de gjenoppretter en viss “bevissthet”.

Forskerne avsluttet aktiviteten til grisens isolerte hjerne etter seks timer på grunn av etiske problemer. Hensikten deres var ikke å gjenopplive bevisstheten, men å skaffe en kompleks studiemodell for å analysere effekten av medisiner eller andre behandlinger på hjernens aktivitet.

Isolert hjerne: Debatten fortsetter

Forskningen deres åpnet imidlertid en debatt om hvor bevisstheten begynner utover et individs død. De fleste land anser at en person er lovlig død når hjerte- og lungeaktiviteten stopper. Hjernen trenger en enorm mengde oksygen, blod og energi, så vi pleide å tro at det ikke var mulig å gjenopplive den.

Kan en isolert hjerne gjenopplives etter hjertestans og indirekte gjenopprette kroppsaktivitet? Er det en sjanse for at vi kan utføre hjernetransplantasjoner i virkeligheten? Disse fascinerende spørsmålene er nå åpne for debatt.

  • García JL, Anderson ML. Circulatory disorders and their effect on the brain In: Davis RL, editor; , Robertson DM, editor. , eds. Textbook of neuropathology. Baltimore, MD: Williams & Wilkins, 1997:715–822. 
  • Hochachka PW, Buck LT, Doll CJ, Land SC. Unifying theory of hypoxia tolerance: molecular/metabolic defense and rescue mechanisms for surviving oxygen lackProc Natl Acad Sci U S A 1996;93:9493–9498.
  • Nozari A, Dilekoz E, Sukhotinsky I, et al. Microemboli may link spreading depression, migraine aura, and patent foramen ovaleAnn Neurol 2010;67:221–229.
  • Evans JJ, Xiao C, Robertson RM. AMP‐activated protein kinase protects against anoxia in Drosophila melanogasterComp Biochem Physiol A Mol Integr Physiol 2017;214:30–39.