Den inspirerende historien om sirkelen med de 99
Det var en gang et kongerike langt, langt vekke med en veldig trist konge. Han kunne ikke skjønne grunnen til at han var så melankolsk, helt til en av hans vise menn hjalp ham til å forstå at alt sammen hadde å gjøre med sirkelen med de 99. Det var en leksjon han aldri ville glemme.
Det hele startet en morgen da kongen, som var i en dyp depresjon, så en av tjenerne hans komme inn i rommet. Den ydmyke mannen smilte og nynnet lykkelig på en melodi. Kongen innså at tjeneren alltid var glad og lurte på hvorfor. Hvordan kunne en tjener være så glad, mens han, selve kongen, ikke kunne finne fred?
Sann sosial fremgang handler ikke om økende behov, men å frivillig redusere dem. Dette krever imidlertid ydmykhet.
-Mahatma Gandhi-
Kongen spurte mannen: “Hvorfor er du så glad?”. Tjeneren visste ikke hvordan han skulle svare. “Hvorfor skulle jeg ikke være glad?” svarte han til slutt. “Jeg lever i et palass, og tjener den mektigste mannen i kongeriket… Hva mer kan jeg ønske? Jeg klarer ikke å se hvordan jeg ikke skulle være fornøyd med livet mitt…”
Dette opprørte kongen. Han trodde ikke ett ord av det tjeneren fortalte. Hvordan kunne en mann med et hus og et liv mye mer beskjedent enn hans være så glad? Kongen truet med å halshugge ham hvis han ikke oppga hemmeligheten til lykken hans. Tjeneren unnskyldte seg for å ha fornærmet kongen, men visste fremdeles ikke hva han skulle si.
Visdom og sirkelen med de 99
Til slutt ba kongen tjeneren om å gå. Han kunne ikke holde ut tjenerens uopphørlige smil. Til og med trusselen om å dø plagde ikke tjeneren nevneverdig. Etter at den ydmyke tjeneren forlot ham, kalte han straks etter palassets vismenn. Mysteriet måtte løses.
Når alle vismennene var samlet, befalte ham dem til å fortelle ham hvorfor tjeneren var så glad med sitt miserable liv, når han selv ikke klarte å slutte å føle seg så trist. En av vismennene reiste seg og sa: “Det er enkelt. Tjeneren er lykkelig fordi han ikke har kommet inn i sirkelen med de 99.” Kongen var fascinert. Hva i huleste var sirkelen med de 99?
Vismannen fortalte ham at det var nytteløst å prøve å forklare sirkelen med de 99 med ord. Han måtte se det med sine egne øyne. Alt kongen trengte var 99 mynter av rent gull, og så ville vismannen vise ham hvordan hver en lykkelig mann ville bli deprimert etter å ha blitt med i sirkelen med de 99. Kongen aksepterte utfordringen.
Inn i sirkelen med de 99
Kongen befalte at 99 mynter med rent gull skulle lages. Det var det mest verdifulle av alt som fantes i kongeriket. Han puttet dem i en sekk og tok dem med til tjenerens hus, sammen med den vise mannen. De lot sekken ligge igjen ved døren med en beskjed på: “Dette er din belønning for å være en så lojal og uselvisk tjener. Nyt det.” Så gjemte de seg for å se hva som ville skje.
Tjeneren kom hjem, så sekken, og ble veldig overrasket. Han så seg omkring og gikk så inn i huset, spent. Kongen og vismannen fulgte med fra utsiden, fortsatt skjult. Den ydmyke tjeneren tømte sekken med gullmyntene ut på bordet.
Han kunne ikke tro sine egne øyne. Han begynte å telle sin nye formue og sorterte myntene i stabler på 10. Når han kom til den siste stabelen trodde han at noe var galt. Den siste stabelen hadde 9 mynter, i stedet for 10.
Fellen med sirkelen med de 99
Tjeneren trodde en av myntene hadde ramlet ned fra bordet. Han lette etter den overalt, men kunne fortsatt ikke finne den. Så tenkte han høyt: “Noen må ha sett sekken og stjålet en mynt”. Så lurte han på hvor lenge det ville ta ham å tjene opp en ny mynt. Han gjorde noen beregninger.
Ved å jobbe normalt ville det ta ham 5 år. Men hva om han kunne jobbe mer? Kanskje han kunne klare det på bare 2 år? Hva om han ba kona si om å jobbe ekstra også? Da kunne han kanskje nå målet sitt på bare 1 år…
Fra den dagen av ble tjeneren veldig mistenksom og skeptisk. Han mistenkte at noen i palasset hadde tatt gullmynten som ifølge tjeneren hørte til skatten hans. Han ble også bekymret for å bli stjålet fra igjen.
Tjeneren sluttet aldri å legge planer for hvordan han skulle tjene en gullmynt til. Han var fanget i sirkelen med de 99. Fra da av tenkte han aldri mer på tingene han hadde, bare på de tingene han manglet. Vismannens ord var sanne hele tiden.
