Illusjonen av sannhet: Å tro at noe er sant når det ikke er det

Illusjonen av sannhet er en mekanisme hvor man begynner å tro at noe er sant, når det ikke er det. Det er ikke bare sånn at de ikke tror det, de forsvarer det også som om det er sant. De lukker også seg selv for den muligheten at det ikke er riktig. 

Illusjonen av sannhet, også kalt illusorisk sannhetseffekt, oppstår fordi det er en feil i sannhetsprosesseringen. Som mennesker, har vi en tendens til å si at kjente ting er sant.

I 1977 ble det gjort en studie på det. En gruppe frivillige ble presentert for 60 uttalelser. Forskerne ba dem om å svare på om de var rett eller feil. Den samme øvelsen ble gjentatt senere. Forskerne oppdaget da at disse menneskene anså uttalelsene de hadde lest før som riktige, uavhengig av hvor sannsynlige de var.

Illusjonen av sannhet og underforstått hukommelse

Det ser ut til at denne mekanismen fungerer på grunn av “antatt hukommelse”. I det forrige eksperimentet, anså deltagerne uttalelser de hadde sett før som riktige – selv om de hadde blitt tydelig fortalt at disse var feil. Enkelt sagt, hvis utsagnene føltes “kjente”, virket de også sanne.

Illusorisk sannhet forekommer uten å involvere detaljert og bevisst hukommelse. Det er et direkte resultat av av et antatt minne, en type hukommelse som bruker tidligere opplevelser for å utføre oppgaver. Dette er en strategi hjernen bruker for å spare energi.

Et antatt minne blir presenter, for eksempel, når du knyter skolissene. Først, lærer du å gjøre det. Senere, utfører du oppgaven mekanisk, automatisk. Hvis du skal knyte noe annet enn skolisser, bruker du mest sannsynlig den samme teknikken, selv om det ikke er den beste for jobben. Med andre ord, du har en tendens til å skape modeller for så å bruke dem i forskjellige situasjoner.

Denne mentale strategien blir også brukt på mer abstrakte realiteter, som ideer. Dette fører til den illusjonære sannhetseffekten. Det betyr at du mest sannsynlig tror på idéer eller en tankemåte hvis den virker kjent og sammenfaller med tidligere opplevelser. Her ligger faren for å ta valg, basert på dårlige råd.

Illusjonen av sannhet og manipulasjon

Illusjonen av sannhet har mange problematiske effekter. Som det gamle naziutsagnet sier: “H vis du repeterer en løgn mange nok ganger, blir den sann.” Et utsagn som blir repetert selv om det er feil, har en tendens til å bli ansett som sant. De fleste mennesker har ikke interesse nok eller ressurser nok til å verifisere om noe er sant eller ikke.

Faktisk, den illusoriske sannhetseffekten er en snarvei hjernen tar, for å unngå å bruke mer anstrengelse enn nødvendig. Hvis vi undersøkte alt vi sa og gjorde, ville vi bli utslitt i løpet av en time.

Hvorfor er det bedre å være våken på dagen i stedet for om natten? Burde vi spise frokost eller ingenting på begynnelsen av dagen? Hva vi spiser til frokost, er det godt, eller spiser vi det bare av vane?

Det er umulig å evaluere alt for å finne sannheten. Det er derfor menneskehjernen hjelper oss og ganske enkelt organiserer informasjon basert på det du har lært. Det er en strategi for å hjelpe deg i livet.

Illusjonen av sannhet annullerer ikke logikk

Et viktig aspekt av den illusoriske sannhetseffekten er at uansett hvor sterkt det er, annullerer det ikke logisk resonnement. Det betyr at du alltid kan foreta mentale prosesser som vil hjelpe deg til å forstå rett og feil.

Det betyr også at manipulasjonsmakten over sinnet er begrenset. Det fanger deg bare i en illusjon når du bestemmer deg for ikke å anvende dine beste resoneringsevner. Hvis du bestemmer deg for å bruke dem, blir effekten mindre.

Som du kan se, vil det være interessant å stille spørsmål ved de viktigste aspektene av virkeligheten. Du burde spørre deg selv hvorfor du tror som du gjør. Tror du at noe er sant bare fordi du har hørt det mange ganger? Eller er det sant fordi du har nok beviser for å tro det?