IKEA-effekten: Når du setter mer pris på det du lager selv
IKEA-effekten tar navnet sitt fra noe som mange av oss ofte opplever: Gleden av å bygge ting selv. “Gjør-det-selv” -bevegelsen har vokst i markedsføringsverdenen i flere tiår og strekker seg langt utover DIY-området og møblene. Bedriftspsykologer og annonsører har kjent til denne slående kognitive biasen i flere tiår.
Alle har gjort det på et eller annet tidspunkt: Å sette sammen et skrivebord, bake en kake fra en pose eller til og med male et bilde ved å bruke instruksjoner som beskriver formene og fargene du bør bruke på hver del av lerretet.
Folk liker å føle tilfredsheten med å kunne skape eller oppnå noe med egne hender.
Denne følelsen av kompetanse gjør at du til og med verdsetter sluttproduktet mye mer, enten det er et møbel, en dessert eller til og med å farge ditt eget hår. Bedrifter er godt klar over dette, og dette betyr at de utnytter og tar mer betalt for disse produktene. Du skulle tro at det faktum at en kunde må montere et skap ville gjøre det billigere, men det er ofte ikke tilfelle.
Bli med oss når vi analyserer denne effekten.
IKEA-effekten: Fem egenskaper du bør være oppmerksom på
IKEA-effekten er nesten like gammel som det svenske multinasjonale selskapet selv. Det var imidlertid først i 2011 at denne kognitive biasen først ble bemerket. Det var Dr. Michael I. Norton fra Harvard Business School og Daniel Mochon fra Yale University som i denne rapporten beskrev tendensen til at folk vil verdsette et produkt mye høyere når de lager det selv.
En ting de var i stand til å konkludere med, var at når forbrukerne satt sammen møblene selv, la de en høyere verdi på det endelige produktet. Et slags bånd av kjærlighet ble opprettet med sengen eller bordet de satt sammen eller stolene som kom umontert. Imidlertid var det et viktig aspekt: Monteringen bør ikke være for kompleks.
IKEA-effekten forteller oss imidlertid mye mer enn dette.
Selv om du kanskje tror noe annet, betaler du ikke mindre
Denne strategien for store selskaper er intelligent og veldig gunstig. En ting som forfatterne av denne studien, Norton og Mochon, oppdaget er at IKEA-effekten betyr at jo mer innsats du legger ned i noe, jo mer verdsetter du det.
Dette gjør at du ikke er klar over at du i virkeligheten betaler mer for et produkt som skal koste mye mindre (da produsenten unngår monteringskostnader).
Bedrifter som IKEA selv og andre lignende bedrifter følger denne forretningsmodellen. Dessuten, noe annet du feilaktig tror er at siden du er den som monterer møblene, må prisen være billig. Dette er imidlertid ofte ikke tilfelle.
IKEA-effekten: Selv om de ikke er perfekte, er de fortsatt “møblene mine”
IKEA-effekten er også basert på en annen interessant kognitiv bias: begavelseseffekten. Det står at folk noen ganger etablerer en følelse av eierskap over hva de har laget selv.
For eksempel, det betyr ikke noe om nattbordet ditt er skjevt. Det er bordet ditt fordi du monterte det. Du brukte nesten to timer på å montere det, så varen er en del av deg. Selv om det endelige resultatet ikke er ideelt.
Det samme gjelder det du lager av mat. Noen ganger vil du insistere på å spise et måltid du har laget selv om det ikke smaker så godt, bare fordi du har laget det selv.
Selveffektivitet og behovet for kompetanse
Det er noe ganske bemerkelsesverdig med å bake en kake når du får alle ingrediensene i en eske. Det er også en viss glede å sette sammen et skap eller en køyeseng til barna dine. Disse oppgavene gir deg en velkommen følelse av selveffektivitet.
Få ting er like positivt forsterkende som å se at du gjør det bra, og at du, ved å følge instruksjonene, var i stand til å bygge et møbel eller lage en kake.
Folk trenger disse erfaringene med kompetanse for å forbedre sitt selvperspektiv. Med IKEA-effekten er det veldig vanlig at folk deler alle tingene de har laget med andre. Vi vil at alle vennene og familien vår skal se hva vi har laget selv, inkludert mat.
De store selskapene visste at dette ville skje, og de visste hvor tilfredsstillende det ville være for oss. De vil at vi skal ha det slik, fordi dette får oss til å unngå å innse at produktet kanskje ikke er verdt pengene de tar betalt for det.
Lag det selv med dine egne råvarer og uten instruksjoner
Når det er sagt, er det en mye mer berikende og givende tilnærming som vi vil fortelle deg om. En som kan være mye mer fordelaktig for deg psykisk.
Du bør prøve å innovere! Bruk litt radikal kreativitet og lag dine egne produkter uten å ty til noe som allerede er “prefabrikert”. Hvorfor ikke lage en fantastisk dessert uten å ty til de ferdige produktene som selges i butikken?
På samme måte er det ikke noe mer givende enn å restaurere gamle møbler og gi dem et nytt bruksområde. I hovedsak finnes det mange flere håndverk som gjør at du kan føle deg kompetent og ende opp med fantastiske resultater.
IKEA-effekten blir mer og mer vanlig på markedet, og det vil være bra å kunne identifisere den når den blir solgt til deg.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Norton, M.I., Mochon, D., Ariely, D. (2012). The IKEA effect: When Labor leads to love. Journal of Consumer Psychology, 22(3), 453-460.
- Shapiro, L. (2004). Something from the Oven: Reinventing Dinner in 1950s’ America. New York: Viking
- Lawrence, D. H., & Festinger, L. (1962). Deterrents and Reinforcement: the Psychology of Insufficient Reward. Stanford, CA: Stanford University Press.