Hvorfor kutter så mange barn bånd med foreldrene sine?
Det ser ut til at flere og flere barn kutter bånd med foreldrene sine. For øyeblikket er det ingen offisielle data eller tall, men på fora, i klinikker og i presseartikler har det vært snakk om at dette fenomenet er på vei oppover.
Tilsynelatende er det spesielt utbredt i vestlige land. Det er mer merkbart i høyinntektsland.
En av få tilgjengelige studier i denne forbindelse er forskning utført av professor Karl A. Pillemer. Han er leder for Human Development ved Cornell University (USA). Denne studien slår fast at mange mennesker i dag kutter bånd med foreldrene og andre familiemedlemmer. Det er ikke den normale typen distansering som følger med voksenlivet, men en fullstendig kutting av båndet, av ekstremt forskjellige grunner.
“ Vi trenger forskere for å finne bedre løsninger, både for mennesker som ønsker å forsone seg og for å hjelpe til med å håndtere mennesker i permanent fremmedgjøring .”
– Karl A. Pillemer –
Hvorfor kutter barn bånd med foreldrene sine?
Professor Pillemer bemerket at det var et gap i forskningen angående barn som kuttet bånd med foreldrene sine og familiens fremmedgjøring generelt i dag. Av denne grunn gjennomførte han i 2020 en undersøkelse i USA.
Resultatene indikerte at én av fire amerikanere hadde kuttet båndene til et familiemedlem. Dette ble registrert i Karl A. Pillemers bok, Fault Lines: Fractured Families and How to Mend Them
En lignende undersøkelse ble gjennomført i Storbritannia, og resultatene var ekstremt like: én av fem deltakere hadde kuttet noen familiebånd.
Lignende undersøkelser ble senere utført i Canada og Australia. Igjen var dataene som ble oppnådd veldig like. I begge land var det faktisk snakk om en “epidemi” av familiebrudd.
Dessuten er det tydelig at nettstøttegrupper for folk som har bestemt seg for å distansere seg fra familien, vokser. I mange av disse gruppene finnes det barn som har kuttet bånd med foreldrene sine og ikke har til hensikt å gjenopprette dem. Det finnes imidlertid ingen tilsvarende studier i land utenfor den engelsktalende verden.
Hvorfor oppstår fenomenet?
En annen forsker som har nærmet seg dette emnet er Dr. Joshua Coleman. Etter hans vurdering er voldshandlinger noen av de mest avgjørende faktorene for barns beslutninger om å kutte båndene til foreldrene.
Som regel er det visse voldelige episoder fra fortiden som noen ganger blir gjengitt i nåtiden, noe som resulterer i at familiebåndene brytes. Slike situasjoner refererer til fysisk, verbal, emosjonell eller seksuell vold.
Likevel er voksne barn ikke villige til å tolerere de samme voldelige situasjonene som de opplevde som barn. Samtidig kan de også selv bli aggressorer, noe som fremskynder bruddet.
En annen medvirkende årsak til disse situasjonene er når foreldrene er skilt og får ny familie. Det er mange som ikke klarer å tilpasse seg denne situasjonen og bestemmer seg derfor for å kutte båndene til en eller begge foreldrene.
Verdier: et avgjørende spørsmål
Det har blitt oppdaget at verdier er en annen faktor som påvirker fenomenet med barn som kutter bånd med foreldrene sine. Dr. Coleman nevnte faktisk at én av tre mødre som holder seg unna barna sine hevder at dette aspektet er et av de mest relevante.
Dette samsvarer med konklusjonene Karl A. Pillemer har kommet til. Han påpekte at det er tre dimensjoner der det kan oppstå en radikal avstand mellom foreldre og barn. Dette er seksuelt mangfold, religiøs tro og alternativ livsstil. Politisk polarisering har også effekt, men i mindre grad.
Mange av barna som kutter bånd til foreldrene sine, synes det er en god avgjørelse for alle det gjelder. Dette reduserer faktisk konflikter. På den annen side er det også mange som opplever det som et tap og angrer på at de ikke har kommet til en overensstemmelse med familien.
Kanskje handler det ikke så mye om forskjeller mellom det ene og det andre, men heller manglende evne til å bearbeide konflikter. Det er verdt å huske at diskusjoner og kjærlighetserklæringer alltid er gode måter å håndtere uenigheter og helbrede sår på. Å bryte opp er faktisk ikke alltid det beste alternativet, selv om det dessverre noen ganger er uunngåelig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Meza Flores, J. P. (2008). Los sistemas de acuerdos como un parámetro de referencia diagnóstica para comprender las relaciones entre padres e hijos, un enfoque desde el análisis transaccional (Doctoral dissertation, Universidad de San Carlos de Guatemala).
