Hvorfor du stoler mer på noen ansikter enn andre
Hva er tillit avhengig av? Har du noen gang lurt på hvorfor du stoler mer på noen mennesker enn andre? Hvis du nettopp har møtt noen, hva ser du på for å finne ut om du kan stole på dem eller ikke? En nøkkelfaktor kan være likheten mellom ansiktet deres og ditt. Det ser ut til at jo større likheten mellom dere er, desto større er tilliten til dem.
Vitenskapen hevder faktisk at vi stoler mer på ansikter som ser ut som våre egne. Dette antydes i en fersk studie utført av Tamami Nakano og Takuto Yamamoto, fra University of Osaka (Japan). Den ble publisert i Humanities & Social Science Communications.
I denne artikkelen vil vi snakke om hvorfor du kanskje stole på noen ansikter mer enn andre, og tar denne interessante studien (og andre) som referanser.
Vi stoler mer på ansikter som ser ut som vårt
Studien antyder at vi stoler mer på noen vi nettopp har møtt hvis ansiktet deres ligner vårt. Imidlertid ser denne regelen bare ut til å gjelde for personer av samme kjønn. Med andre ord, vi stoler mer på folk hvis ansikter ligner vårt, men bare når de er av samme kjønn som oss.
På den annen side, når den fremmede er av det motsatte kjønn, påvirker ikke likheten med oss selv i hvilken grad vi stoler på dem. På et biologisk nivå ser tilliten som en annen fremmer i oss ut til å være knyttet til aktiveringen av amygdala til visse tider. Dette er en subkortikal hjerneregion som spiller en avgjørende rolle i å generere fryktresponser.
Studien
Forskerne rekrutterte 200 japanske studenter, 100 menn og 100 kvinner, i alderen 19 til 24 år. De tok frontale bilder av hver student. På bildene tok elevene på seg nøytrale uttrykk og hadde ingen briller eller tilbehør.
Ansiktsområdet ble beskåret for å passe til en kvadratisk form, og alle fotografiske bilder ble stående i en størrelse på 512 x 512 piksler. Dette ga studiematerialet.
Evaluatorene
Forskerne valgte en gruppe mennesker til å gjennomføre eksperimentet og analysere de 200 bildene. De valgte ut 30 japanske universitetsstudenter (15 menn og 15 kvinner), også i alderen 19 til 24. De hadde ansvaret for å evaluere hvor pålitelige ansiktene på bildene virket for dem.
Deltakerne ble plassert foran en monitor, med en avstand på 65 cm. Hvert fotografi ble presentert for dem i 0,5 s. De ble deretter bedt om å vurdere påliteligheten til ansiktet på en skala fra én (svært upålitelig) til syv (veldig pålitelig), ved å bruke et talltastatur.
Tillitsstudiet
For å vurdere påliteligheten måtte evaluatorene (gruppen på 30 studenter) tenke seg om de ville stole på personen på bildet med pengene sine.
En positiv respons ble kodet av studieresultatene som et tegn på tillit og en negativ som mistillit. Når det gjelder dynamikken i eksperimentet, ble et nytt ansikt presentert for evaluatorene (deltakerne) hvert halvannet sekund.
Studieresultater
Det ser ut til at deltakerne automatisk beregnet likheten til en fremmeds ansikt med sitt eget. Dessuten viste analysen av dataene at de var mer trygge på ansikter som lignet deres egne når de var av samme kjønn.
Amygdala: en mulig forklaring på tillit eller mistillit
Så hvorfor påvirker likheten med oss selv oppfatningen av pålitelighet eller grad av tillit? En mulig forklaring kan være av psykobiologisk karakter.
Tidligere undersøkelser for dette formål har blitt utført av Winston et al. (2002) og Engell et al. (2007). Begge eksperimentene ble utført med hjerneavbildning. De rapporterte at aktiviteten til amygdala (en hjernestruktur som har ansvaret for å behandle og lagre emosjonelle reaksjoner som frykt, avgjørende for å overleve) øker foran ansikter som anses som upålitelige.
Amygdala-aktiviteten øker når en person blir møtt med et mistenkelig utseende.
På den annen side, en annen studie utført av Adolphs et al. (1998) fant at pasienter med bilaterale amygdala-lesjoner vurderte hvert ansikt som ble presentert for dem som troverdig.
Amygdala aktiveres når vi ser ansikter som ikke ligner våre egne
Resultatene av den nåværende studien antydet at amygdala aktiveres ved å se ansikter som ikke ligner våre egne. Derimot blir den undertrykt når vi møter ansikter som ser ut som våre.
Lignende ansikter produserer positive følelser
Så hvorfor stoler du på eller har mistillit til bestemte ansikter? Nakano og Yamamoto, forfatterne av studien, antyder at lignende ansikter produserer positiv valens. Derfor vurderer du disse menneskene som selvsikre og attraktive. Dette undertrykker aktiviteten til amygdalaen din. I sin tur får det deg til å oppfatte det ansiktet som verdig din tillit.
En mulig hypotese for disse resultatene er derfor at de ansiktene som ligner mest på våre egne produserer behagelige opplevelser i oss. Fra den tilstanden av positiv aktivering er det lettere å gi en større grad av tillit til den personen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Adolphs, R., Tranel, D. & Damasio, A. The human amygdala in social judgment. Nature 393, 470–474 (1998). https://doi.org/10.1038/30982
- Andrew D. Engell, James V. Haxby, Alexander Todorov; Implicit Trustworthiness Decisions: Automatic Coding of Face Properties in the Human Amygdala. J Cogn Neurosci 2007; 19 (9): 1508–1519. doi: https://doi.org/10.1162/jocn.2007.19.9.1508
- Nakano, T. & Yamamoto, T. (2022). You trust a face like yours. Humanities & Social Science Communications, 9(1).
-
Winston, J., Strange, B., O’Doherty, J. et al. Automatic and intentional brain responses during evaluation of trustworthiness of faces. Nat Neurosci 5, 277–283 (2002). https://doi.org/10.1038/nn816
