Hvorfor bruker psykologer WISC-testen?

Hva er WISC-testen? Når brukes den og hvilke ledetråder gir den psykologer i en evaluering? I denne artikkelen skal vi prøve å svare på disse og andre interessante spørsmål.

Som vi alle vet, har helsepersonell forskjellige verktøy til rådighet for å evaluere de potensielle problemene til de som kommer til konsultasjon. Psykologer bruker stort sett standardiserte tester. Når det gjelder barn er en av de mest kjente og brukte WISC-testen.

Til tross for at testen er så utbredt, er det ikke mange som forstår nøyaktig hva den vurderer eller hvordan det kan hjelpe i kliniske og pedagogiske miljøer. På grunn av dette skal vi prøve å forklare hva denne testen består av og hvorfor den er et av verktøyene som psykologer bruker mest.

Hva er målet med WISC-testen?

WISC er en test som psykologer bruker for å evaluere et barns kognitive funksjon. Hjerneaktivitet kan evalueres i funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, oppfatning, språk og utøvende funksjoner. Disse er grunnleggende for adekvat utvikling av aktiviteter hos barn, både sosiale og kognitive.

Derfor er et av testens mål å være et utgangspunkt for å ta beslutninger om et barns pedagogiske reise. Dette skyldes testens evne til å identifisere både styrker og svakheter.

På klinisk nivå identifiserer denne testen vansker eller kognitiv svikt assosiert med visse lidelser. Når det gjelder lærevansker er den helt essensiell, da den hjelper til med å identifisere hovedproblemene.

Hva tar psykologer i betraktning når de bruker WISC-testen?

Under gjennomføring, tolkning og levering av rapporten, må psykologer ta hensyn til forskjellige aspekter som samles for å styrke påliteligheten av resultatene. De må også ta hensyn til to interesseområder: De kvantitative og kvalitative dataene testen tilbyr.

Kvantitative aspekter

For å forklare dette aspektet riktig, må vi ta forskjellige karakteristikker i betraktning. En av dem er at det er flere delprøver, og hver av dem gir en spesifikk poengsum. Ekspertene bruker disse poengsummene for å generere en skala. De vil sammenligne personens poengsum med gjennomsnittlig poengsum for alderen.

Denne prosessen gjennomføres for å se om poengsummen som er oppnådd er den forventede for barnets alder eller om den er høyere eller lavere.

For WISC-testen er gjennomsnittlig poengsum mellom åtte og 11 poeng. En score under åtte indikerer at det finnes vanskeligheter på et område. En score over 11 indikerer at barnets evner er høyere enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe.

Eksperter kan også utlede forskjellige indekser fra disse testene som er komplementære score. Disse indeksene er med på å konsolidere informasjonen om spesifikke funksjoner og bidra til å forsterke de oppnådde tallene.

Når scoren er mellom 85 og 115, faller evnene innenfor barnets aldersgruppe. Noen av indeksene er:

• Verbal forståelse. Den vurderer evnen til å resonnere og uttrykke seg verbalt. I tillegg kan eksperter observere evnen til å danne konsepter.
• Visuospatiale funksjoner. Evnen til å forstå romlige forhold, bygge geometrisk design fra en modell og evaluere detaljer.
• Flytende resonering. Måler evnen til å bruke resonnement for å identifisere og anvende regler.
• Arbeidshukommelse. Dette er evnen til å ivareta og manipulere verbal og visuell informasjon på en mental måte.
• Prosseseringshastighet. Vurderer evnen til effektivt og raskt å utforske, diskriminere og sortere enkel visuell informasjon.

Kvalitative aspekter

På den annen side har vi kvalitative aspekter som er like viktige for effektiv bruk av WISC-testen. Gjennom dem kan resultatene som gis av testen støttes og tilpasses på en mer passende måte. I dette tilfellet må aspekter som er observert under konsultasjonen og bruken av verktøyet tas i betraktning.

Det første relevante aspektet er observasjon og registrering av barnets holdning og oppførsel mens aktiviteten utføres. Ekspertene tar hensyn til aspekter som:

• nivå av samarbeid
• frustrasjonstoleranse.
• håndtering av vanskeligheter
• kompensasjonsverktøy
• sinnstilstand
• ikke-verbal atferd
• motorisk oppførsel
• personlig oppførsel

Under vurderingen er det også viktig for ekspertene å ta hensyn til andre faktorer. I dette tilfellet må man imidlertid gjøre dette uten hjelp av ekstra score. Disse strategiene kan være nyttige på det tidspunktet man starter behandlingsprosessen.

Derfor er det en fordel å finne ut om barnet tilegner seg informasjon på en bedre måte gjennom en visuell eller auditiv kanal når det gjelder å styrke læringen.

Nytten av WISC-testen på utdanningsområdet

Et av hovedmålene med WISC-testen i det pedagogiske feltet er etablering av kognitive ferdigheter hos barn med spesielle pedagogiske behov. Disse kan blant annet inkludere lærevansker og intellektuell funksjonshemning.

På den annen side hjelper den til å verdsette både evnene og vanskene disse barna kan ha. Alt dette kan lette personaliseringen av læringsprosessen og plassere lærere og psykologer i en ideell posisjon for å optimalisere måter å motivere barnets læring på.

Til slutt, ved hjelp av WISC-testen kan man forutsi den akademiske ytelsen til hvert av barna. Dette skyldes det faktum at flere kognitive funksjoner kan evalueres fra flere forskjellige synsvinkler.

Disse funksjonene kan relateres til konsepter som er nødvendige for å utvikle spesifikke aspekter ved læring. For eksempel trenger de et godt grunnlag i språk for å kunne utvikle lese- og skriveprosessen riktig.

Nytten av WISC på det kliniske feltet

WISC-testen er også mye brukt i det kliniske feltet. For det første er det nyttig å samle informasjon for å stille den første hoveddiagnosen, så vel som differensialdiagnosen av psykiske, nevrologiske eller psykiatriske lidelser. De kognitive effektene finnes spesielt ved sykdommer eller lidelser.

På den annen side er det nyttig når man forbereder og utvikler hjelpeprogrammer. Med resultatene det gir ekspertene kan de oppdage barnets styrker.

Konklusjon

Til slutt er det viktig å merke seg at dette er en av de mest brukte testene av to grunner:

• I et klinisk miljø hjelper den eksperter med å stille diagnoser.
• I et ikke-klinisk miljø gir den eksperter en profil av barnets mest og minst utviklede ferdigheter.

Ved å vurdere forskjellige kognitive funksjoner gir den omfattende informasjon om alle hovedaspekter. På grunn av dette er utføres ikke nødvendigvis denne testen på et barn fordi man mistenker at barnet har en form for lidelse eller sykdom.