Hvorfor blir vi så slitne av å tenke?
Intuisjon forteller oss at å tenke er slitsomt. Det er faktisk ikke vanskelig å komme til denne konklusjonen, siden vi alle har opplevd det seøv. For eksempel trenger du bare å utføre en virkelig krevende intellektuell aktivitet. Når du først har begynt, vil det ikke ta lang tid før du skjønner hvordan hjernen mister sin smidighet, omtrent på samme måte som musklene blir slitne når du trener.
En gruppe forskere fra Pitié-Salpêtrière University (Frankrike) utførte forskning for å prøve å finne ut hvorfor det å tenke mye gjør oss slitne. De konkluderte med at det er et punkt der intellektuell aktivitet begynner å produsere nevrotoksiske stoffer. Den typen stoffer som er skadelig for hjernens funksjon. Dette innledes av akkumulering av melkesyre i musklene. Noen av resultatene fra studien er imidlertid tvilsomme. Dette betyr likevel ikke at det ikke gir verdifull informasjon om fenomenet mental tretthet.
“Våre funn viser at kognitivt arbeid resulterer i en ekte funksjonell endring – akkumulering av skadelige stoffer.”
– Mathias Pessiglione –
Å tenke for mye gjør oss slitne
Vitenskapen har funnet ut at mental tretthet er et slags alarmsignal som sendes til hjernen. Det er en indikasjon for oss å endre aktiviteten vi gjør for en annen, mindre krevende og mer givende. Faktisk fungerer tretthet som en beskytter av hjernefunksjonen – akkurat som den hindrer oss i å skade oss selv. I motsetning til en maskin har hjernen begrensninger på aktiviteten. Når den når dem, aktiveres selvbeskyttelsesmekanismer. Dette skjer for eksempel når du starter en aktivitet som er kognitivt krevende.
Forskere har nå oppdaget at dette ikke bare er knyttet til hjernens naturlige grenser. Det er ikke bare et spørsmål om å si “Nok er nok, jeg må hvile”. Mens tretthet manifesterer seg, produseres det også stoffer som er potensielt skadelige for hjernen. Det er det som genererer alarmsignalet.
Forskningen
Forskerne i studien vi nevnte tidligere ønsket å finne ut hvorfor mentalt arbeid er like slitsomt som fysisk trening. De rekrutterte 50 frivillige med mål om å utføre en rekke oppgaver i seks og en halv time, kontinuerlig. Denne tidsperioden tilsvarer en vanlig arbeidsdag i Frankrike.
De frivillige ble delt inn i to grupper. En av dem fikk et stort antall oppgaver å utføre, mens de andre hadde færre. I utgangspunktet måtte de gjennomføre hukommelsesøvelser med bokstaver, tall og farger. Mens de gjorde det, ble de overvåket av et øyesporingssystem og magnetisk resonansavbildning.
Øyesporing var ment å spore endringer i deltakernes elever. Noen tidligere studier hadde vist at de trekker seg sammen når krevende intellektuelle aktiviteter utføres. På den annen side forsøkte MR å undersøke om det var noen merkbare endringer i hjernen som skilte den ene gruppen fra den andre.
Forskningsresultatene
Det ble funnet at det var mindre utvidelse av pupillen hos medlemmene av gruppen som måtte utføre mer intellektuelle aktiviteter. Det ble også funnet at det var flere atferdsendringer i denne gruppen. Faktisk hadde de en tendens til å søke aktiviteter som krevde mindre innsats, men som ga mer tilfredsstillelse.
Dessuten, og dette er det mest relevante funnet, oppdaget de at folk som jobbet mer hadde høyere nivåer av glutamat i pannelappen i hjernen. Selv om dette stoffet deltar i aktiveringen av hjernefunksjoner, har det motsatt effekt når det akkumuleres. Faktisk fører det til at vår mentale ytelse reduseres. Innerst inne vil dette være den biologiske årsaken til hvorfor det å tenke mye gjør oss slitne.
Er det en måte å snu denne tilstanden på? Til dags dato vet vi at det eneste som lar hjernen vår gå tilbake til optimal ytelse er hvile. Vi må slutte å gjøre disse intellektuelle aktivitetene og gjøre noe mindre slitsomt. Vi trenger også å sove. Når vi sover, gjennomfører hjernen vår en slags “renseprosess” for å sette ting i orden. Av denne grunn, hvis du ønsker å ha en sunn hjerne, bør du aldri ignorere mental tretthet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- van der Wel, P., & van Steenbergen, H. (2018). Pupil dilation as an index of effort in cognitive control tasks: A review. Psychonomic bulletin & review, 25(6), 2005-2015.
- Wiehler, A., Branzoli, F., Adanyeguh, I., Mochel, F., & Pessiglione, M. (2022). A neuro-metabolic account of why daylong cognitive work alters the control of economic decisions. Current Biology, 32(16), 3564-3575.