Hvordan påvirker moter samfunnet?

Hva gjør oss til moteslaver? Hvorfor imiterer vi bestemt atferd, selv skadelig, i samfunnet vårt? Og hvorfor føler vi oss noen ganger rare for ikke å identifisere oss med visse trender?
Hvordan påvirker moter samfunnet?
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 25 mai, 2023

Moter påvirker samfunnet på en dyp og til tider urovekkende måte. For eksempel, i tillegg til kleskoder, musikk, atferd og anskaffelse av visse produkter, la oss tenke på utfordringene til sosiale medier som på grunn av farene kan forårsake ulykker og til og med dødsfall. Hva ligger bak denne typen oppførsel?

Psykologi har studert disse fenomenene i flere tiår. For å forstå dem er et av de viktigste begrepene selvbilde. Vi bygger dette ved å tilhøre visse sosiale grupper. Imitasjon er en av prosessene som hjelper oss til å føle oss integrert. Men samtidig gjør det oss til slaver av visse tendenser ved å tilby oss oppfatningen av å være som andre.

Moter følger prinsippet om samsvar. De fleste søker integrering i sosiale grupper. Dette kan fremme oppløsningen av «jeg-et» slik at individet kan ta i bruk kodene til sin sosiale gruppe.

gutter som leser hvordan mote påvirker samfunnet
I dag er sosiale medier hovedformidleren av moter og trender.

Hvordan påvirker mote samfunnet?

I dag er sosiale medier den viktigste kanalen når det gjelder å formidle nye moter og trender. Dette involverer ikke bare klesfeltet. Faktisk integrerer Twitter, Instagram og TikTok koder for kommunikasjon, tanke, fritid og, selvfølgelig, forbruk i den kollektive ideologien.

Men måten mote påvirker samfunnet på er ikke alltid gunstig. Tenk for eksempel på de idealistiske skjønnhetsidealene og kroppsskjemaene som industrien har fremmet i årevis og hva de innebærer. Og tenk på den ubehagelige trenden med selvskading eller de virale utfordringene som ikke alltid ender godt.

Imidlertid har dette fenomenet alltid eksistert. Dessuten danner det en virkelighet som modellerer og aktiverer ekstremt interessante psykiske prosesser i oss.

1. Imitasjon som behov for å tilhøre trendgruppen

Visse atferder, produkter eller klesstiler som dukker opp gjør oss nysgjerrige. Dessuten, så snart vi ser at de ofte gjentas blant våre sosiale referansegrupper, begynner vi å imitere dem. Behovet for å følge disse mønstrene oppstår slik at vi ikke føler oss ekskludert.

Sosial identitetsteori ble foreslått av psykologene Henri Tajfel og John Turner. Det fremhevet den kraftige innflytelsen fra mote, både på en positiv og negativ måte.

Våre identiteter næres av en følelse av tilhørighet. Dette driver oss til å imitere hva trendgruppene gjør. Vi følger deres trender og atferd for å unngå sosial ekskludering, målretting og utstøting. Det får oss til å føle at vi hører til, noe som oversettes til vårt psykiske velvære.

2. Konformitetsprinsippet

Som Serge Moscivici (1999) påpekte, har vi en tendens til å undervurdere innflytelsen som det å leve i samfunnet har på våre holdninger og atferd. Omgivelsene våre overbeviser oss fullstendig. Konformitetsprinsippet foreslår at i vårt ønske om å integrere og tilby positive oppfatninger til andre, blir «jeg-et» utvannet. Som sådan aksepterer vi ubevisst mange realiteter.

Personer som sosialpsykologen Herbert Kelman indikerer at konformisme manifesterer seg på tre spesifikke måter. Disse forklarer hvordan mote påvirker samfunnet.

  • Identifikasjon. Vi identifiserer oss med figurene i våre sosiale grupper.
  • Internalisering. Vi integrerer andres atferds- og holdningsmønstre i våre psykiske lag. Vi gjør dette for å ikke føle oss utenfor.
  • Samsvar. Vi viser at vi er tilpasset visse moter og trender, selv om vi noen ganger, privat, egentlig ikke er så interessert eller ikke er enige med dem.

Moter, selv om de ikke alltid er sunne eller helt tiltalende for oss, oppmuntrer til et instinktivt behov for oss å imitere slik at vi ikke føler oss ekskludert.

3. Behov for godkjenning og validering

Som mennesker, fra en veldig tidlig alder, trenger vi godkjenning fra andre. Vi søker også validering av våre nærmeste miljøer. Slik forsterker vi vår identitet og selvfølelse. Vi er ikke øyer, men levende organismer som sameksisterer i samfunnet. Følgelig, hvis vi ønsker å ha følelsen av enhet og trygghet, trenger vi validering.

Å følge moter og utføre samme praksis som andre i gruppene våre betyr at de ser på oss som like seg. Imitasjon fører til integrering. Dette gir oss mange positive forsterkninger som er grunnleggende krav for mange av oss.

4. Emosjonell smitte

Når vi gjentatte ganger blir utsatt for visse gjenstander, atferd eller typer klær, kan vi lide av emosjonell smitte. Følelsene våre sprer seg på en lignende måte som når vi nyter musikk på en konsert. Vi føler fascinasjon, nysgjerrighet og glede.

Å følge trender letter ikke bare sosial integrasjon, men oversvømmer oss også med en rekke positivt betingede følelser som oppmuntrer oss til å imitere.

Moter oppmuntrer også til emosjonelle forslag. Som sådan er det en ubevisst tilbøyelighet til å akseptere denne oppførselen utført av andre.

5. De gjør livet lettere for oss (mentale snarveier)

Tenk deg at du har en fest i helgen og ikke vet hva du skal ha på deg. Moter og trender legger til rette for mentale snarveier slik at vi ikke trenger å tenke for mye. Derfor trenger vi bare velge klærne som flertallet har på seg.

Når virkeligheten er full av alternativer, forkorter det å følge trender tiden vi trenger for å ta beslutninger og reflektere. Vi kan rett og slett gjøre det samme som resten.

Kvinne ser på mobilen og leser hvordan moter påvirker samfunnet
Tenåringer og yngre mennesker er mer sårbare for trender.

Hvorfor er vi sårbare for effektene av mote

Fra et psykologisk perspektiv er måten moter påvirker samfunnet på ekstremt variert. De som er mest sårbare for mote er unge mennesker, spesielt ungdom. For eksempel har unge mennesker i generasjon Z en tendens til å føle seg presset til å holde tritt med trendene som vises på sosiale medier.

For den ungdommelige hjernen, er behovet for å tilhøre et avgjørende instinkt. Og i dag betyr fenomenet sosial sammenligning at de hele tiden er fokusert på hva andre har og hva de mangler. Dessuten er det å følge estetiske idealer og gjeldende moter som å tilhøre en sterk religion. Men med det følger ofte plager og psykiske problemer.

Forskning utført av University of Ajman (De forente arabiske emirater) fremhever hvordan sosiale medier er nøkkelen i konstruksjonen av ungdommens identitet. Deres mangel på modenhet gjør dem mer mottakelige for trendgruppeatferd som de antar ved ren imitasjon for ikke å føle seg avvist.

Faktorer som gjør oss mer tilbøyelige til å følge moter og trender

Mote er langt mer enn en form for sosial manipulasjon. Det er en ideologi lastet med betydninger som vi tar til oss av nysgjerrighet, ekte identifikasjon eller ønsket om å høre til. Dette er faktorene som gjør oss mer tilbøyelige til å følge moter og trender:

  • Større suggestibilitet
  • Konform tenkning
  • Mindre kritisk tenkning
  • Ønske om å bli med i grupper
  • Frykt for å bli skilt ut eller ekskludert
  • Mindre dannede identiteter og personligheter
  • Lav selvfølelse og behov for sosial forsterkning

Avslutningsvis må vi erkjenne at vi alle til en viss grad følger visse moter av enkel lyst og interesse. Nøkkelen ligger i å skjelne hva som er sunt, berikende og bra for oss fra det som ikke er det. Dessverre, i dag dukker det ofte opp tendenser som er både irrasjonelle og dissonante. Å vite hvilke av dem vi bør ignorere er ekstremt gunstig for helsen vår.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Dignath, D., Born, G., Eder, A. et al. Imitation of action-effects increases social affiliation. Psychological Research 85, 1922–1933 (2021). https://doi.org/10.1007/s00426-020-01378-1
  • Venkatasamy, Nithyaprakash. (2015). Fashion trends and their impact on the society.
  • Turner, J. C., Brown, R. J., & Tajfel, H. (1979). Social comparison and group interest in ingroup favouritism. European Journal of Social Psychology, 9(2), 187–204. https://doi.org/10.1002/ejsp.2420090207

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.