Emosjonell smitte: Hvordan vi viderefører våre følelser over til andre mennesker
Har du noen gang tenkt over det at når du smiler til en du snakker med, smiler de tilbake? Hvis noen nær deg føler seg trist, har du lagt merke til hva som skjer når de forteller deg hva som skjer? Hva skjer med en som er glad i sport når laget hans scorer? Du finner svaret på disse spørsmålene i et fenomen som kalles emosjonell smitte. La oss se på hva det betyr.
Hver gang vi er sammen med noen, starter mekanismen som overfører emosjonell smitte. Det har ikke noe å si om det er din bedre halvdel, en gruppe venner, eller kolleger; forholdet dere har med hverandre blir berørt av måten dere samhandler på.
Det er derfor, som Daniel Goleman sa, hver og en av oss har stor innflytelse på følelsene til de menneskene vi har med å gjøre hver dag, enten positivt eller negativt. Men… hva er mekanismen som får alt dette til å skje?
Følelser er smittsomme
Måten en busssjåfør eller partneren din hilser på deg på begynnelsen av en ny dag har makt som kan få deg til å føle deg ignorert, bitter – eller, på den andre siden, verdsatt. Selv om følelser er usynlige, er de like smittsomme som virus. Det er mye som skjer under overflaten i et forhold.
Følelsesmessig smitte er en usynlig, hårfin prosess som pågår konstant, hvor vi sender ut signaler som påvirker folk rundt oss.
Følelsesmessig overføring er en primitiv, ubevisst prosess som har mye å gjøre med vår arts overlevelse. Mekanismene er en del av en følelsesmessig dans folk bruker for å komme i synkronisering med hverandre, ved å kopiere ansiktsuttrykk. Det hele starter med et smil, et sint uttrykk, eller tårer som triller. Alt som skal til, er å se noen som uttrykker en følelse for at du skal begynne å vise tegn til akkurat den samme følelsen.
Mens vi alle er genetisk programmert til emosjonell smitte, er noen mennesker bedre på å videresende sine følelser eller å ta på seg andres følelser. De er hypersensitive, som emosjonelle svamper som absorberer ethvert spor av følelse rundt seg. De kan være høysensitive mennesker.
Men det finnes også en annen side av saken. Det finnes også mennesker som ikke kan føle, som en psykopat. Men hva er de underliggende mekanismene til emosjonell smitte?
Rollen av speilnevroner i emosjonell smitte
Det er nevroner i hjernen vår som Goleman sier fungerer som et slags “nevron-wifi” for å koble seg sammen med andre hjerner. De tar det de ser i andre mennesker og reflekterer det inni oss. Derav navnet speilnevroner. Det er nevroner som er ansvarlige, for eksempel, for når du blir emosjonell av å se en film. De får oss til å føle sjokk, når noen blir skadet.
Når speilnevronene aktiveres, trigger de den samme hjernekretsen som er aktiv hos de menneskene du ser på. Det er sånn du ender opp med å føle den følelsen som din egen, selv om du egentlig ikke opplever den naturlig. Så det er i speilnevronene og andre deler av hjernen som insula, at vi finner forklaringen på fenomenet kalt emosjonell smitte.
Men hvem ender opp med å sette den emosjonelle tonen for en gruppe? I følge varierte studier, er det ingen som er mest emosjonelt uttrykksfull, hvis det er en gruppe med likesinnede. På den andre siden, hvis det er i jobb- eller skolesammenheng, hvor det er en viss maktforskjell, er det den sterkeste personen i rommet som vil sette tonen for alle de andres emosjonelle tilstand.
Empati kontra emosjonell smitte
Når folk hører om emosjonell smitte, assosierer de det automatisk med empati. Selv om de har noen felles trekk og noen ganger også kan forveksles med hverandre, er de ikke helt det samme.
Å vise empati innebærer å sette seg selv i den andre personens sko, tenke på deres verdenssyn og følelser. Det er en ekte kunst ikke alle vet hvordan de skal bruke. Men det hadde vært veldig bra om de gjorde det.
Men å sette seg selv i andres sko betyr ikke å koble deg fra dine egne følelser. Alt det betyr er å huske at den andre personen er der og å prøve å forstå dem. På den andre siden, emosjonell smitte betyr å gjøre andres følelser til dine egne. Du er i høy grad ute av stand til å ikke oppleve deres følelser som om de var dine egne.
Tenk på empati som å gå ut i vannet og emosjonell smitte som å drikke et glass vann. I det første tilfellet gjør du det for å oppleve og forstå hvordan vesken kjennes. Men i det andre tilfellet, gjør du det og det blir en del av deg.
Når det er sagt, det betyr ikke at du ikke av og til trenger begge deler. Noen ganger, hvis du ønsker å vise empati trenger du en liten dose med emosjonell smitte. Men det er kun så lenge du kan unngå emosjonell kapring.
Emosjonell smitte er ikke dårlig. Selv om det tar bort noe av din frihet, hvis de smittsomme følelsene er positive, da er det jo, som man sier, “jo flere, jo bedre!” Hvem elsker ikke smittsom latter?
For å konkludere, her er en interessant video om emnet og et spørsmål til deg: hvilke følelser ønsker du å sende over til andre mennesker?