Hva lærte vi av heltene i Fukushima?

I japansk kultur vekker ikke de som utfører store individuelle handlinger, som fører til fremheving av individets dyder, beundring. I denne kulturen er det sansen for kollektivet som teller, som bevist av heltene i Fukushima.

Vurdert og godkjent av psykologen Sergio De Dios González.

Skrevet av Edith Sánchez

Siste oppdatering: 14 april, 2023

Det første heltene i Fukushima lærte verden er at Japan og Vesten tenker på en radikalt annerledes måte når det kommer til heltemot. Vestlige aviser døpte disse mennene og kvinnene helter. Men i Japan viste de en viss forakt for dem og så ikke på ofringen deres som overraskende.

Rundt denne gruppen av helter er to ofte gjentatte ord: plikt og ære. Begge begrepene henspiller på verdier som er dypt forankret i japansk kultur. De anser ikke disse egenskapene som uvanlige, men som et etisk minimum som alle japanere må overholde.

Teamet var tydelig klar over at denne oppgaven før eller siden ville koste dem livet. De ble utsatt for et nivå av stråling som forårsaker alvorlige sykdommer, hovedsakelig kreft. De visste utmerket godt hva de risikerte, men pliktfølelsen overfor andre rådde i dem, som er synonymt med ære i deres kultur.

Tragedien i Japan

Fukushima-tragedien regnes som en av de to store atomkatastrofene i historien, sammen med Tsjernobyl. Atombomber teller ikke i denne forbindelse, fordi de med vilje ble sluppet i krigsformål. I Fukushima og Tsjernobyl, om enn med medvirkning til menneskelige feil, var det som skjedde ulykker.

11. mars 2011 led Japan av et jordskjelv med styrke 9,0, som ga opphav til en ødeleggende tsunami, på nordvestkysten. Dette førte til funksjonsfeil ved Fukushima kjernekraftverk, eid av TEPCO-selskapet. Det var en elektrisk feil i hovedsystemet og vannet som ble brakt med av tsunamien slo ut de elektriske nødsystemene.

Dette førte til kollaps av anleggets kjøling. Konsekvensen var en rekke eksplosjoner som igjen førte til utslipp av radioaktiv forurensning. Området ble fullstendig evakuert, men faren for en storstilt atomeksplosjon tvang mange TEPCO-arbeidere til å returnere til stedet for å unngå det.

Fukushima 50

Opprinnelig ble 180 TEPCO-arbeidere igjen og gjorde alt for å begrense katastrofen. De kom først inn på anlegget i en gruppe på 50, som ble kalt Fukushima 50. Alle var frivillige, og mange av dem var pensjonert eller nærmet seg pensjonisttilværelsen.

Det var en praktisk årsak til dette: Eldre mennesker var åpenbart nærmere døden, og kreft utløst av stråling bruker flere år å dukke opp. Basert på disse dataene var det sannsynlig at mange ville dø før sykdommen manifesterte seg fullt ut. De kom inn iført spesielle drakter, men disse beskyttet dem ikke mot usynlige radioaktive partikler.

Deres sentrale oppdrag var å holde reaktorene kjølige. De tunge draktene deres tillot dem imidlertid ikke å bevege seg fritt, og å komme inn på katastrofestedet var som å komme inn i helvete på grunn av den ekstreme temperaturen, noe som forårsaket dem alvorlig ubehag. Når det er sagt, hvis de ikke hindret anlegget i å eksplodere, ville konsekvensene være ekstremt alvorlige, ikke bare for Japan, men for hele planeten.

Plikt og ære

Mens Vesten kalte dem helter, vokste samfunnets forakt for dem i Japan. Tross alt husker alle i landet lidelsen forårsaket av strålingen produsert av atombombene som de tidligere hadde vært ofre for. Derfor var det ingen som kunne forstå hvordan TEPCO-selskapet hadde feilet i byggingen av anlegget. De hadde vært forpliktet til å lage idiotsikre systemer.

Av denne grunn mente de fleste japanerne at det minste de kunne gjøre var å prøve å fikse feilene. De mente at de som medlemmer av TEPCO-selskapet var forpliktet til å ta ansvar for sin uforsiktighet. Dessuten følte mange av de ansatte det samme. Følgelig utførte de sitt arbeid med sine landsmenn i tankene og med tanken om at de rett og slett gjorde sin plikt.

Japansk kultur ser ikke kollektivt liv som en sum av individualiteter. Befolkningen ser et bedrifts- og landsprosjekt der teamet er essensen av alt. De liker ikke «genier» som skiller seg ut over andre.

De verdsetter hovedsakelig evnen til å jobbe med og for andre. Til syvende og sist er det hemmeligheten bak deres suksess i verden. Faktisk er kollektiv mening på sitt beste den store læren til heltene i Fukushima.