Hva er fri assosiasjon helt egentlig?
Fri assosiasjon er et psykoanalyseverktøy skapt av faren til psykoanalyse selv, Sigmund Freud. Det innebærer å la en pasient uttrykke alt som dukker opp i tankene deres under en økt. Poenget er å bli kvitt filtre eller dom over hva de tenker, og å dele det med terapeuten.
Fri assosiering har et teoretisk grunnlag, en bestemt måte å gjøre det på, og bestemte mål. Det er en grunnleggende del av psykoanalysen, men folk bruker det også som en teknikk for visse projektive tester, som Rorscach-testen og Thematic Apperception Test (TAT).
Historien om fri assosiasjon
Sigmund Freud utviklet konseptet over en periode på 6 år, mellom 1892 og 1898. Litt etter litt, tok han hypnose- og rensemetoden han brukte i begynnelsen og erstattet den med fri assosiasjon. Hans mål: å unngå forslag.
Freud begynte å leke med ideen om fri assosiasjon etter å ha behandlet sin pasient, fru Emmy Von N. i 1982. Hun spurte eksplisitt Freud om å slutte å forstyrre hennes tankegang. Hun ville at han skulle la henne snakke fritt.
I 1904, i “Den Psykoanalytiske Metoden”, snakket han om hvorfor han bestemte seg for å droppe hypnose. Etter arbeidet med Breuer skjønte Freud at hypnose bare hadde delvise, midlertidige resultater.
Den frie assosieringsmetoden kan imidlertid overvinne pasientens motstand. Derfor ville det være mye lettere å få tilgang til ting fra deres ubevisste sinn (minner, svake punkter, symboler). Effekten av fri assosiasjon var også permanent, i tillegg til at pasienter ikke måtte gjennomgå hypnose for denne teknikken.*
Dette er årsakene til at han erstattet hypnotiske og rensende metoder med fri assosiasjon. Så gjorde han det til det grunnleggende prinsippet om hvordan man skal få tilgang og grave inn i det ubevisste sinnet.
Det teoretiske grunnlaget for fri assosiasjon
Når vi snakker, velger vi de spesifikke ordene vi vil bruke for å gi sammenheng til meldingen vi prøver å sende. Vi bruker alle denne ordvalgsprosessen, noen folk raskere enn andre. Men det er alltid feil: vi sier noe feil, glemmer et ord, gjentar oss selv, osv. Vi ignorerer vanligvis disse “feilene” utenfor en terapeutisk innstilling. Men innenfor, er de ekstremt viktige.
“Det ubevisste er strukturert som et språk.”
-Jaques Lacan-
Psykoanalytikere ser disse “feilene” som en manifestasjon av det ubevisste. Det er nesten som om det du snakker om har brutt gjennom dine defensive barrierer. Den samme typen ting skjer med fri assosiasjon.
Her befrir terapeuter pasienter fra egen selvkontroll og hjelper dem med å glemme deres behov for å gjøre sine ideer logiske. Det er det perfekte miljøet for å la seg bli revet med og få ens ubevissthet å bli sterkere og snakke. Man åpner seg, og det er da man får tilgang til noen ubevissthet.
“Røsten av intellektet er myk, men den hviler ikke før den har blitt hørt.”
-Sigmund Freud-
Freud trodde at det var en fundamental del av helbredelsen å utsette folks motstandsevne og deretter analysere dem. Han trodde også at den eneste måten å gjøre det på var gjennom fri assosiasjon.
Det er egentlig tre grunnleggende teknikker for klinisk analyse: fri assosiasjon, drømmetolkning og parapraksis. Fri assosiasjon er imidlertid den viktigste her. Freud så det som teknikken som virkelig separerte psykoanalytisk terapi fra alle andre typer terapi.
Hvordan skjer fri assosiasjon?
Fri assosiasjon skjer noen ganger bare på egen hånd. Andre ganger skjer det gjennom en drøm, fantasi eller annen form for tanke. Men for ordentlig fri assosiasjon må pasienten stole på sin psykoanalytiker.
De må forstå at en diskusjon med deres analytiker ikke er som en vanlig samtale. Det er ikke det samme som å snakke med en venn eller bekjent i sitt daglige liv. Det blir absolutt ingen dom i økten. Ingenting er riktig eller galt. I utgangspunktet, er det greit å si alt mulig.
Den viktige delen er når pasienten lar sine tanker bære dem avgårde. Da kan de åpenlyst uttrykke dem til sin analytiker. Hva de gjør her, lar ubevisste symboler dukke opp for å bli analysert, tolket og arbeidet gjennom. Når de har åpnet sitt ubevisste sinn, vil de kunne jobbe gjennom det bevisst. Hele poenget med dette er å holde noe fra å være en kilde til ubehag eller konflikt.
“Uuttrykte følelser vil aldri dø. De blir begravet levende og vil komme fram senere på styggere måter.”
-Sigmund Freud-
Hvordan kan man oppmuntre til skikkelig fri assosiasjon?
Selvfølgelig vil det skje mye lettere hvis pasienten føler seg komfortabel. Komfort har å gjøre med både analytikeren og det analytiske rommet. Det skal være så lite stimulering som mulig i det analytiske miljøet.
Før ble en sofa brukt. Pasienten ville ligge og analytikeren ville være utenfor deres synsfelt, så de ikke ville føle seg sett, dømt eller evaluert. Tanken var å hjelpe dem med å fokusere helt på sine forbindelser.
Analytikeren ville komme med en enkel uttalelse til pasienten, “snakk om noe”, eller “si alt som dukker opp i tankene dine, et bilde eller minne du tenker på.” Derfra ville pasienten være helt fri til å uttrykke det. De ville ikke bekymre seg for å snakke sammenhengende eller å tilfredsstille sin analytiker.
Fotnote
* En analytiker kan få tilgang til pasientens ubevissthet med hypnose; det var ikke problemet. Det var at det meste av tiden ville pasientene gå ut av den hypnotiske tilstanden og ikke huske hva de sa. Derfor ville deres motstand alltid komme tilbake til spill. Det endte opp med å være analytikerens ord mot pasientens, og det bremset virkelig ned ting.
På den andre siden er pasientene fullt bevisste med fri assosiasjon. Det betyr at de må ta ansvar for det de sa når analytikeren vil prøve å utforske det.