Hva attribusjonsteori er: Opprinnelse, utvikling og konsekvenser

Vi alle tolker atferd. Vi tolker vår egen atferd og andres atferd. Attribusjonsteori er en psykologisk teori som forklarer hvordan vi tolker denne atferden. Det tilhører grenen av sosialpsykologi og ble hovedsakelig utviklet av Heider. Han definerte det som en metode for å vurdere hvordan folk oppfatter sin egen atferd og andres atferd.

Heiders attribusjonsteori forsøker å analysere hvordan vi forklarer andres adferd. Den analyserer også hvordan vi forklarer livshendelser: hvordan vi gjør attributtene om atferd. Heider mente at vi pleier å tilordne andres adferd til en av to ting:

• indre årsaker (personlighetstrekk, intelligens, motivasjon, etc.)
• ytre årsaker (flaks, kontekst, handlinger fra tredjepart osv.)

Hva attribusjonsteori er: Årsaker til kausale attribusjoner

Heiders attribusjonsteori skiller mellom indre og ytre attribusjoner. Senere la Bertrand Weiner ytterligere to faktorer til teorien. Heiders attribusjoner ble kalt kontrollpunktet. Til dette la Weiner til stabilitet og kontrollerbarhet. La oss snakke litt mer om hver enkelt av disse faktorene:

• Kontrollpunktet: indre eller ytre, avhengig av person eller kontekst. Dette er relatert til selvfølelse. En person som tilskriver seg sine feil til personlige faktorer, vil se en merkbar nedgang i selvfølelse. Han bruker det indre kontrollpunktet.
• Stabilitet: vurderingen vi gjør med hensyn til stabilitet i øyeblikket atferden foregår. Det refererer til varigheten av årsaken. Hvis en person tilskriver sin mangel på faktorer som han vurderer til å være stabile i tid (for eksempel vanskeligheten av en karriere), vil hans motivasjon til å lykkes reduseres. Hvis han på den annen side tilskriver det til ustabile faktorer, vil hans ønske om å lykkes ikke minke.
• Kontrollerbarhet: om tolkningen skyldes ytre faktorer, som ikke er avhengige av personen, eller indre faktorer som gjør det. En ytre faktor kan være bare uflaks. En indre faktor er mangel på dyktighet. Når noen bestemmer at årsaken skyldes indre faktorer, vil deres motivasjon til å lykkes falle.

Attribusjonsteori er om atferd

Kasuale attribusjoner, som du ser, kan handle om andres oppførsel, eller din egen. På samme tid kan disse attribusjonene ha et indre eller ytre punkt. De kan være stabile eller ustabile. I tillegg kan kontrollerbarheten være indre eller ytre. De forskjellige kombinasjonene som oppstår fra disse mulighetene, sier noe om motivasjon og selvfølelse.

For eksempel, hvis en ung kvinne vinner et løp, kan du si det er fordi hun trente hardt og forberedte seg godt. Dette er en indre tilskrivning som refererer til personen. På den annen side kan noen si at hun vant fordi det ikke var noen god konkurranse. Eller at de andre deltakerne ikke var forberedt. De ville begge være ytre attribusjoner.

De mest positive attributtene er indre tilskudd av suksess som tilskriver stabilitet og kontrollerbarhet. Denne typen tilskrivning øker selvfølelsen og motivasjonen. På den annen side, dersom disse samme attributtene blir brukt på feil, reduseres selvfølelsen og motivasjonen.

Forskjeller i kasuale attribusjoner

Den samme personen kan gjøre forskjellige kasuale attribusjoner om lignende hendelser. På samme måte kan forskjellige personer gjøre forskjellige kasuale attribusjoner om samme begivenhet. For eksempel kan noen mennesker tro at du stryker på en prøve fordi du ikke var i kapabel (indre og stabil årsak). Andre mennesker tror det skyldes vanskeligheten av prøven (ytre og ustabil årsak). Disse variasjonene, i tillegg til å påvirke selvfølelsen og motivasjonen, har også en viktig innflytelse på vår forventninger.

Når vi tolker atferd, bruker vi heuristikk og biaser som fører oss til å gjøre feilaktige attribusjoner. Veldig ofte er disse attribusjonene motivert av vår tidligere overbevisning. Å gjøre forskjellige tolkninger vil generere kognitiv dissonans  Menneskene har generelt en tendens til å unngå kognitiv dissonans.

Dessuten påvirker disse kasuale attribusjonene våre forhold til de menneskene hvis oppførsel vi vurderer. Så, vi vil ha en tendens til å vurdere de med bedre attribusjoner som setter dem på et bedre sted høyere. Vi lytter til dem mer og setter deres mening høyere.

Vi håper du med dette har fått en bedre forståelse av hva attribusjonsteori er.