Hjernetsunami: Hva skjer i hjernen din før du dør?
Et team av nevrologer på sykehuset Charité Universitätsmedizin Berlin (Tyskland) og University of Cincinnati (USA) har gjort et av årets største nevrologiske funn. Hjernen, rett før døden, skaper en stor bølge av elektrisk aktivitet. De kaller dette fenomenet en “hjernetsunami.” Når stormen er over, er døden uunngåelig.
Dette banebrytende studiet, kalt “Terminal spreading depolarization and electrical silence in brain death”, publisert i tidsskriftet Annals of Neurology, gjorde faktisk to store funn.
Først fant de ut at vår bevissthet kan holde seg aktiv flere minutter lenger enn resten av kroppen vår. For det andre fant de ut at denne forsinkelsen henger sammen med en høyere sjanse for at vi kan reversere hjernedødsprosessen i løpet av de få minuttene med aktiv bevissthet i en inaktiv kropp.
Pasienteksempler
Det tyske og amerikanske teamet av nevrologer tok ni pasienter som et utvalg. De kom fra Tyskland (Berlin) og USA (Cincinnati). De hadde alle en uopprettelig hjerneskade fra trafikkulykker, slag eller hjerteinfarkt.
Derfor hadde leger og forskere alle fått beskjed om å ikke gjenopplive noen av pasientene dersom det skulle være nødvendig. Men for at det skulle være greit å ikke gjenopplive dem dersom de trengte det, måtte forskerne få samtykke fra pasientens slektninger.
Hvordan de studerte hjernetsunami
De ønsket å studere hjernevirksomhet, så de satte elektroder på hjernens overflate. Hovedmålet her var å finne ut alle de tingene som kom i spill når hjernedød inntrer. De ønsket også å vite hvilke nevrologiske hendelser som fant sted i disse tider.
Og det gjorde de virkelig! De klarte å observere denne såkalte “hjernetsunamien”. De observerte bølgen av elektriske utladninger som går over hele hjernen og forårsaker uopprettelig skade. En hjernetsunami er begynnelsen på slutten for hjerneceller. Det er det nøyaktige øyeblikket når de slår av for alltid, noe som fører til en uunngåelig død.
Bevissthet uten hjerteslag
En hjernetsunami kan til og med skje 5 minutter etter at hjertet ditt har sluttet å slå. Så det ser ut til at selv uten hjerterytme, kan våre nevroner fortsette å jobbe. Men når hjertet ditt stopper, begynner nevronene sakte å miste sitt elektrokjemiske potensiale. Dette er et fenomen som forskere kaller nevronal depolarisering.
Hvorfor? Fordi våre nevroner trenger oksygen for å fortsette å fungere skikkelig. Når de slutter å motta det brennstoffet fordi blod ikke kommer til hjernen, bruker de energibesparelser i stedet. Slik kan de fortsette å jobbe i noen minutter før de slås helt av.
Denne langsomme reduksjonen i potensial fører til en rekke giftige prosesser. Disse hendelsene fører til nekrose og deretter til celledød. Men som Dr. Jens Dreier (leder av studien) sier, hvis du kan starte blodsirkulasjonen igjen, kan du reversere prosessen.
Derfor konkluderte ekspertene med at det finnes en likhet mellom hjernedød for dyr og mennesker. De sa også at det er en periode når det er teoretisk mulig å bringe hjernen tilbake til en fungerende tilstand.
Grunnen til at deres oppdagelse er så viktig
Hjernen er et av de menneskelige organene som vi fortsatt vet minst om. Men i løpet av de siste tiårene har det vært mange store skritt fremover, særlig takket være nevro-imaging-teknikker. Deres store funn kan “føre til forbedrede diagnostikk- og behandlingsprosedyrer i fremtiden,” som Jens Dreier selv har sagt.
Ifølge kirurgisk avdeling ved University of Miami (USA) er hjernedød “det uopprettelige opphør av alle hjernefunksjoner.” Men akkurat nå er forskere ikke 100% sikre på hvordan de skal diagnostiseres. De vet heller ikke nøyaktig i hvilket øyeblikk vi mister vår bevissthet før døden.
Derfor har denne undersøkelsen vært et så viktig skritt fremover. Det kan være veldig nyttig for å utvikle strategier for hjerteinfarkt og cerebrovaskulære ulykker (CVA). Resultatene av denne banebrytende forskningen har gitt oss noen fantastiske, håpefulle opplysninger om dødens nevrobiologi. Så, kan vi redde noen som nettopp hadde hjerteinfarkt fra hjernedød?
