Hjernens behandling av fremtidig episodisk tenkning

Er du klar over prosessene som er involvert i utviklingen av planer og beslutningstaking? Dagens artikkel vil diskutere en av dem, fremtidig episodisk tenkning.

Noen har sikkert på et eller annet sted, på en eller annen måte rådet deg til å “leve i nuet og fokusere på her og nå”. Du har sikkert til og med gitt slike råd til noen andre. Imidlertid er det ganske normalt at mennesker lengter etter de gode gamle tider og forestiller seg hvordan fremtiden vil bli. Dette er kjent som episodisk tenkning.

Hva er egentlig fremtidig episodisk tenkning? Hva er det godt for? Hvordan utvikler det seg? Er det relatert til visse psykopatologier på noen måte? Fortsett å lese for å finne svarene på disse spørsmålene og mer!

Hva er fremtidig episodiske tenkning?

Begrepet, skapt av Cristina M. Atance og Daniela K. O’Neill, tar etter E. Tulvings konsept om episodisk hukommelse. Denne typen hukommelse er relatert til evnen til å huske og gjenoppleve tidligere hendelser med selvbiografiske referanser.

Mennesker har evnen til å reise mentalt i tiden. Dette er fordi det er viktig for planlegging, beslutningstaking, dannelse av meninger og oppnåelse av mål. Denne fremtidige episodiske tenkningen lar oss forutsi en fremtidig hendelse eller situasjon.

Denne gjenskapelsen av mentale bilder foregår i planleggingsfasen av intensjoner og er en viktig del av slik planlegging. Mennesker med intensjoner planlegger mer seriøst og mer detaljert. De stoler også mer på fremtidig episodisk tenkning.

Episodisk tenkning: Relaterte begreper

Fremtidshukommelse er nært knyttet til fremtidig episodisk tenkning. Denne hukommelsen lar mennesker huske fremtidige planer. For eksempel gå til en legetime.

Tre prosesser er involvert i potensiell hukommelse:

• Utarbeide en plan.
• Huske planen.
• Gjennomføre planen.

Som du ser bruker mennesker fremtidig episodisk tenkning for å lage en handlingsplan.

Videre forklarer Atance og O’Neill at det er et viktig forhold mellom evnen til å mentalt repetere tidligere erfaringer (episodisk hukommelse) og evnen til å forestille seg episoder man kan oppleve i fremtiden (fremtidig episodisk tenkning).

I tillegg er fremtidig episodisk tenkning også nært knyttet til Tulvings selvbevissthetskonsept. Det refererer til menneskets evne til å legge merke til vår egen eksistens gjennom subjektiv tid og å representere oss selv.

Selvbevissthet, evnen til å være bevisst på seg selv og å huske tidligere selvbiografiske hendelser er det som lar mennesker bruke tidligere representasjoner og projisere dem inn i fremtiden. Begge evnene er med andre ord nødvendige for å sette i gang fremtidig episodisk tenking og for å utvikle handlingsplaner.

Disse evnene oppstår samtidig og er forbundet med et felles anatomisk-funksjonelt grunnlag. Frontallappen og tinninglappen er begge relatert til episodisk hukommelse og planlegging.

Hvordan utvikles fremtidig episodisk tenkning?

Ferdighetene utviklet fra mentalisering er avgjørende for å tilordne sin egen mentale tilstand så vel som andres. I sin tur lar det oss mentalt projisere i fremtiden.

Nevrotypiske barn begynner å tilegne seg en forståelse av egne sinnstilstander og andres (mentalisering) rundt to år. Videre fortsetter de å utvikle seg i løpet av førskoleårene. I tillegg kommer ferdigheter rundt episodisk hukommelse og fremtidig episodisk tenkning fram rundt fire år.

Det ser ut til at barn begynner å forstå forestillingen om fremtiden rundt tre år. Det er imidlertid ikke før de er 12 år at de virkelig forstår konseptet. Barn begynner å bruke ord relatert til fremtidige hendelser mellom to og tre år.

Evnen til å planlegge for fremtiden utvikler seg mellom tre og fem år, selv om det bare er i form av språk og med henvisning til ønsker snarere enn realistiske mål. Barn begynner å kunne legge planer og beslutninger for å oppnå spesifikke mål i en alder av fem.

Forholdet til psykopatologien

Som vi nevnte ovenfor synes ferdighetene knyttet til mentalisering (Theory of Mind) uunnværlige for fremtidig episodisk tenkning. Av den grunn mangler barn med autisme dette, og har derfor vanskeligheter med å planlegge og tenke fremover.

Dette kan være relatert til den stereotype repeterende atferden disse barna presenterer, og også til mangelen på fleksibilitet. Suddendorf & Corballis foreslo at disse ufleksible og stereotype atferdene kan gjenspeile manglende evne hos ASD-barn til å plassere seg i fremtiden.

Studier som ba autistiske barn om å beskrive hendelser (fortid eller fremtid) viste en reduksjon i hukommelsen og episodisk forutsigbarhet sammenlignet med “nevrotypiske” barn.

Videre har fremtidig episodisk tenkning vært knyttet til andre lidelser som angst og depresjon, der det kan være sterkt relatert til forventningsangst.

Til slutt, pasienter med generalisert angstlidelse er spesielt preget av uspesifikk og negativ fremtidstankegang. Dette får enhver visualisering av et fremtidig scenario til å være urealistisk, abstrakt og negativt. Dermed skaper det stor bekymring for enhver negativ hendelse de forventer.