Heltens reise og arketypene av migrasjon

Skaperen av analytisk psykologi, sveitsiske psykiater Carl Jung, foreslo at vi kan forstå mytiske fortellinger om reiser om nye begynnelser. Eksempler er Marco Polo, Ulysses eller Hercules, som symbolske uttrykk for en mental forandring som alle mennesker kommer til å gå gjennom i livet. Jung kalte denne prosessen heltens reise, eller prosessen med individualisering.

Helten eller heltinnens reise har en tendens til å starte med et kall eller behov for å forlate den vanlige, kjente verden. Det er et kall som vil avsløre heltens sanne liv og potensial.

I mytologi har helter en tendens til å dukke opp i ustabile tider, som når sosiale normer faller sammen eller under politiske eller religiøse kriser. På samme måte kan vi føle at vi sitter fast i en omstendighet, stillestående og kanskje engstelig. Dette er når livet kan tvinge oss til å ta en transformativ reise.

Heltens reise er en symbolsk reise; det er mulig å gjøre det uten å bevege seg. Livet kan kalle på en reise ved å gi deg et jobbtilbud eller et stipend. Livet kan gi deg en sjanse til å forbedre deg økonomisk, pedagogisk eller sosialt.

Skattejakten

Heltens reise er mytisk representert som et søk. For en skatt, et lovet land, de vises stein, den hellige gral, et ekteskap mellom en prins og en prinsesse. Hver person har et ideal eller objekt som de søker etter. Men den reisende kommer over skatter de aldri hadde forestilt seg. 

Noen ganger, før reisen begynner, snubler helten inn i en situasjon (kanskje gjennom mennesker, bøker, filmer). En situasjon som, litt etter litt, hjelper dem med å velge sitt endelige reisemål. For Jung var disse tilfeldighetene synkroniteter. Han betraktet dem som et uttrykk for det eksisterende forholdet mellom den fysiske og den mentale verdenen.

Denne reisen resulterer vanligvis i en figurativ ny fødsel. Vi har nå nytt mot og ydmykhet som vi utviklet ved å overvinne hindringer underveis. Heltens reise er en prosess  som innebærer å bevege seg fra bestemte stadier av livet for å bli gjenfødt i andre. Vi kan forstå det å flytte mellom stadier som å flytte fra en arketype til en annen.

Arketyper eller stadier av heltens reise

Arketyper er karakterer i myter  som går gjennom typiske menneskelige situasjoner. Erfaringene er nødvendige for at helten skal gå gjennom reisen deres til oppfyllelse.

En person på en vandrereise kan gå gjennom disse 4 arketypene eller stadiene:

Den uskyldige arketypen

Dette stadiet refererer til sikkerhet og kjennskap til der vi starter. Det er et miljø som på et tidspunkt blir for lite og kvelende, og dytter oss inn i vår transformative reise.

Her finner vi også idealiserte forventninger om oss selv eller målet for reisen vår. For eksempel antar vi kanskje at fremmedspråket vårt er bedre enn det vi finner ut senere. Kanskje vi tror på fantasien som noe eller noen vil gi oss. Eller kanskje tror vi at jobben vi trenger, kommer til å falle fra himmelen.

Dette er en periode med falske illusjoner. De er historien som vi forteller oss selv om hvordan ting ville være hvis vi fulgte drømmene våre. Hvis vi visste hvordan det virkelig ville bli underveis, ville det vært langt vanskeligere å motivere oss selv til å ta de første trinnene. Dette stadiet er også som en “bryllupsreise”. Vi blir forelsket i stedet vi skal reise til.

Når vi endelig konfronterer den konkrete virkeligheten av det som trengs får nå slutten på reisen vår, faller gardinen som holdt oss fra å se negativitet ned. Herfra går vi videre til den neste arketypen, den foreldreløse, hvor mye av det vi forestilte oss på det uskyldige stadiet forsvinner.

Den foreldreløse arketypen

På et tidspunkt i reisen er det normalt å bli tvunget til å gjøre ting vi aldri hadde forestilt oss å gjøre. Vi må komme overens med mennesker og skikker som overrasker oss. Her er det en slags høst, en nedstigning som grekerne kalte katabasis.

For en utlending kan en ny kultur være som en desorienterende labyrint. Vår fastholdte tro kan falle. Vi kan begynne å stille spørsmål ved mange ting som vi en gang betraktet som “normale”.

Det er et stadium av lengsel. En følelse av at det vi gjør kanskje ikke spiller noen rolle. På dette stadiet idealiserer vi vanligvis minnet om hvor vi kom fra. Vi er sterkt fristet til å gi opp på reisen vår.

Her er en annen viktig del: Når vi befinner oss i et fremmed land (enten fysisk eller symbolsk), har folkene der aldri sett oss før. Dette gir oss fleksibilitet i vår identitet. Det gir oss muligheten til å utforske  nye fasetter av oss selv og å leve av forandringen.

Vi kan gå gjennom dette stadiet med høy grad av usikkerhet, nesten som om vi måtte hoppe inn i en bunnløs kløft. Noen ganger har vi øyeblikk der vi føler oss helt tapt. Men dette er akkurat den typen primordiale kaos som oppmuntrer til nye holdninger og prinsipper.

Krigerarketypen

Etter å ha reist gjennom følelser av hjelpeløshet og foreldreløshet, oppstår krigerarketypen fra sjelens mørke natt. Dette gir oss energi til å reise oss etter at vi faller. Det oppfordrer oss til å finne styrken som vår nye kontekst krever og gir oss håpet vårt tilbake.

Litt etter litt, med utholdenhet, tålmodighet og hjelp, forlater vi labyrinten. Vårt nye miljø blir et hjem der vi skal distribuere våre nye ferdigheter.

Magikerarketypen

Til slutt har vi magikerarketypen. Det er her vi vi får mening av reisen vi var på. Det gir oss visdom til å være takknemlig for både de gode og dårlige tidene vi gikk gjennom, siden de hjalp oss med å finne skatten.

Skatten oversetter til større forståelse av oss selv og menneskeheten, bedre kunnskap om vår egen kompleksitet, svakheter og potensial. Veien vi tok ga oss også en sjanse til å se hvor fleksibel identiteten vår er og lærte oss å eksistere sammen med livets usikkerhet, prøvelser og trengsler.

Det symbolske hjemlandet: Slutten på heltens reise

Etter denne transformasjonsprosessen, føles det rart å komme tilbake til startstedet. Det er som om alt har vært “frosset i tid” mens vi endret oss. Denne følelsen av fremmedgjøring er også en grunn og et insentiv for oss for å fortsette å lete etter hjemlandet vårt. Et symbolsk hjemland som består av en uendelig realisering av oss selv og potensialet vårt.

Vi kan se at det å være en migrant, en utlending, bare er en intens versjon av en menneskelig følelse: et uoppfylt ønske. Dette er følelser som motiverer oss til å se på innsiden og gjenoppdage oss selv.

Store kunstnere og filosofer gav oss mesterverk som de skapte av denne følelsen av fremmedhet. For oss er heltens reise en mulighet til å være mer oppmerksom på behovet for å utføre vårt eget livs formål, som er å ha et verdig, dypt og berikende liv.

Dette søket, både heldigvis og uheldigvis, er uendelig. Det er ikke noe sted på jorden som kan tilfredsstille det.