Genetikk - Kan du arve depresjon?

Det er visse faktorer som gjør at noen av oss er mer utsatt for å lide av depresjon. For eksempel å ha blitt utsatt for mobbing. I denne artikkelen skal vi undersøke om genetikk spiller en rolle i utviklingen av denne stemningslidelsen.

Depresjon er en av de vanligste stemningslidelsene over hele verden. Det er også et av de mest behandlede problemene innen psykologi og psykiatri. Denne lidelsen kan påvirke mennesker i alle aldre. I tillegg varierer symptomene avhengig av hvilket utviklingsstadium individet befinner seg i. Forskere har brukt mye tid og ressurser på å studere årsakene til depresjon, og de er spesielt interessert i å se på om du kan arve depresjon eller ikke.

Somatiske symptomer forekommer oftere blant barn enn hos voksne. Voksne har en tendens til å oppleve mer kognitive og humørrelaterte problemer.

Denne lidelsen kan påvirke alle aspekter av en persons liv. Generelt er konsekvensene av depresjon som følger:

• Endringer i humør og emosjoner, for eksempel en følelse av dyp tristhet, fortvilelse, manglende interesse og motivasjon for ting som tidligere var viktig for personen, osv.
• Kognitive endringer. Pasienter med depresjon har ofte irrasjonelle ideer om både seg selv, andre og verden. De har problemer med psykologiske prosesser som hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, blant annet. Depresjon kan også føre til selvmordstanker og patologisk selvkritikk.
• Atferdsendringer. Personer som lider av depresjon kan ofte oppleve psykomotorisk treghet, en generell reduksjon i aktivitetsnivå (sosial, egenomsorg og ytelse) passivitet og unngåelsesatferd.
• Fysiologiske endringer. De vanligste fysiologiske endringene er problemer med søvn, redusert matlyst og seksuelle problemer. Somatisering som hodepine, magesmerter, mangel på energi og kronisk tretthet er også vanlig.

Kan du arve depresjon?

Et vanlig spørsmål folk har om denne lidelsen, er om man kan arve depresjon. Det er flere studier som antyder at depresjon har en genetisk komponent.

Når psykologer og psykiatere ser på en pasients sykehistorie, opplever de at en betydelig del av personer med depresjon har en familiehistorie med denne lidelsen, eller andre kognitive lidelser. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at de har arvet lidelsen. En rekke andre viktige faktorer spiller en rolle i om en person utvikler depresjon eller ikke. Blant annet sosiale faktorer, psykologiske faktorer og livserfaringer er også viktige å ta hensyn til.

Når disse faktorene konvergerer, kan det gjøre visse mennesker mer utsatt for depresjon enn andre. Med flere faktorer på banen, har du en større sannsynlighet for å utvikle lidelsen.

Studier fortsetter å analysere den genetiske faktoren

Ifølge studier som ser på den genetiske komponenten i depresjon, spiller en rekke spesifikke gener en rolle. Imidlertid er disse genene videre påvirket av ulike miljøfaktorer.

Endogen depresjon skyldes ikke eksterne faktorer. I stedet skyldes denne typen depresjon interne og organiske årsaker relatert til hjernens funksjon. Den genetiske komponenten av depresjon er enklest å analysere i endogene tilfeller.

Dersom et individ med endogen depresjon har en familiehistorie med denne stemningslidelsen, kan genetikk spille en rolle i dens utvikling. Imidlertid vil det fremdeles ikke være en avgjørende faktor.

I pasienter med depresjon, kan det forekomme endringer i hjernens fysiologiske funksjon. Spesielt i visse nevrotransmittere som er ansvarlige for emosjonell regulering. En person som manifesterer slike endringer, behøver ikke nødvendigvis å ha en familiehistorie med depresjon.

Ifølge tilgjengelig forskning på emnet, når du ser på den generelle populasjonen av personer med en sykehistorie av depresjon i nærmeste familie, vil du se en større utbredelse av depresjon.

Dersom nevrotransmitterne som spiller en rolle i depresjon blir utsatt for endringene vi nevnte ovenfor, er det mer sannsynlig at folk vil tolke det som skjer rundt dem og med dem, på en negativ måte. Det kan til og med påvirke hvordan de ser seg selv.

En persons miljø spiller en viktig rolle

Selv om det er mulig at folk kan arve depresjon, er det mange andre mulige årsaker som må tas opp til vurdering. Husk at måten du tenker på, måten du tolker situasjoner på, troen din (om deg selv, verden) osv. er lært.

Miljøet du vokser opp i og utvikler deg i, vil ha en direkte påvirkning på hvordan du ser verden. Dersom for eksempel et av dine nære familiemedlemmer har e tendens til å se verden på en negativ måte, vil den måten å tenke på være normal for deg. Videre vil det også bli mer sannsynlig at du vil gjenskape det samme tankemønsteret. Dette kan gjøre deg mer utsatt for å utvikle depresjon.

Så, kan du arve depresjon?

Det som er viktig å forstå, er at genetikk helt klart kan spille en viktig rolle i å utvikle depresjon, men det er ikke den eneste faktoren som er avgjørende. Som du kan se, er det samspillet mellom flere ulike elementer som utløser denne komplekse stemningslidelsen.

Stressfulle livshendelser som døden til en du bryr deg om, separasjon, skilsmisse, tap og betydelige endringer er også risikofaktorer som kan utløse depresjon.

Forskere som studerer om man kan arve depresjon eller ikke, har studert familier, tvillinger og adopterte barn. De forsøker å se på alle mulige perspektiver og aspekter for å finne ut om biologisk arvelighet kan være en faktor som disponerer mennesker for depresjon eller ikke.

Frem til i dag, ser alle studiene ut til å nå den samme konklusjonen. Og det som fremstår som mest vitenskapelig sannsynlig er at depresjon ikke nødvendigvis er arvelig. Imidlertid vil den genetiske komponenten allikevel ha en viss innflytelse som er viktig å ta i betraktning.

Ved psykiske lidelser vil det alltid være flere etiologiske og kausale faktorer. Det er viktig å huske på dette, spesielt når det gjelder å finne ut hva som vil være en beste behandlingen for en pasient.