Freud og andre ateister som forandret verden
Forholdet mellom menneske og Gud, eller fraværet av en Gud, er et tema som har produsert mange av de vakreste historiene og villeste kontroversene gjennom tidene. Når folk får spørsmålet om deres oppfatning av Gud, har de en tendens til å kalle seg selv for ateister, agnostikere eller troende.
Idéen om Gud, slik den har blitt definert og fremmet av de fleste monoteistiske religioner i verden, har blitt adoptert av millioner av mennesker og en rekke samfunn har også blitt bygget opp rundt denne ideen. I andre tilfeller så har skepsis fått mennesker til å avvise ideen om en Gud, men også andre intuitive eller energiske konsepter, som karma eller tiltrekningens lov.
Ateister: Å være en ateist gjør deg verken til en bedre eller en dårligere person.
Utover det faktum at noen får en religiøs oppdragelse og andre ikke, så er noen troende, og andre ikke. Akkurat sånn som den store skuespilleren Fernando Fernán Gómez beskrev det. Ditt trossystem gjør deg ikke til en bedre eller dårligere person.
I et ferskt eksperiment utviklet av Jean Decety – en hjerneforsker og psykolog ved Universitetet i Chicago – med barn i alderen 5 til 12 og i seks kulturelt sammensatte land (Canada, USA, Jordan, Tyrkia, Sør-Afrika og Kina) fant de at barn som ikke oppdras med religiøse verdier i familien er mer generøse når det gjelder å dele sine ting med barn de ikke kjenner. Interessant, for å si det mildt.
“Min ateisme vekkes til live når privat tro blir til et offentlig tema. Når vi i navnet av en personlig, mental patologi begynner å organisere en verden for andre. For mellom personlig, eksistensiell angst og behandlingen av våre medmenneskers kropp og sjel, finnes det en hel verden hvor de som utnytter menneskelig angst, lurer i fortielse.”
-Michel Onfray-
Oppgjennom historien har et stort antall person definert seg selv om ateister, fast og med stor overbevisning, selv om de ofte risikerte gjengjeldelser. De uttrykte helt enkelt sin overbevisning og sin måte å se menneskelige forhold på fritt og i et radikalt annerledes perspektiv.
La oss ta en titt på noen ateister som er blant de mest berømte og kontroversielle:
Ayn Rand
Marxistisk filosofi anses ofte for å være den mest antagonistiske måten å forstå samfunnet på, i forhold til religion. Skaperen av “”objektivisme” motsatte seg begge ideologier og argumenterte at for alle som aspirer til å være annerledes, så var det å følge ideer som religion eller kommunisme katastrofalt.
“Om jeg kan sammenfatte min innstilling til spørsmålet om Gud, så er det dette: fra hva jeg forstår, så er definisjonen av Gud: “Det som det menneskelige sinnet ikke kan fatte.” Ettersom jeg er rasjonalist, bokstavtro og mener at det er en moralsk obligasjon å mene det man sier, så tar jeg personene som har kommet med ovenfor nevnte definisjon bokstavelig, jeg er enig og føyer meg etter dem: Jeg fatter det ikke.”
-Ayn Rand-
Ayn Rand ga uttrykk for en agnostisk neoliberal filosofi som har blitt svært godt mottatt i enkelte intellektuelle og kunstneriske miljøer der man lengtet etter noe eller noen som kunne forklare denne individualistiske ideologien på en dypere måte. Selv om hun motsa seg selv gjennom hele livet på sosiale og politiske tema, så var hun fast i sin ateisme helt til sin død.
Albert Einstein
Om det er en person som har blitt utfordret på hvorvidt han støtter ideen om en Gud eller ikke, så er det denne anerkjente vitenskapsmannen og skaperen av relativitetsteorien. Einstein var en overbevist ateist selv om han faktisk beskrev seg selv som agnostiker i offentligheten i et forsøk på å håndtere fiendtlighet innenfor akademia.
Han var i det hele tatt ikke interessert i religion, og konseptet om en Gud var ikke sentralt i hans teorier kring livet. I en av sine deklarasjoner, som et svar til den store interessen som ble viet hans mening på temaet, forklarte Einstein at for ham så ville en eksisterende Gud være veldig lik den Spinoza hadde beskrevet. En altomfattende Gud av en ikke-dualistisk natur som totalt går imot den konvensjonelle ideen som aksepteres av de fleste som følger en monoteistisk religion.
Hypatia av Alexandria
Hypatia var kanskje den viktigste av antikkens filosofer, ved siden av Aspasia og Hipparchia. Hennes figur har nærmest blitt visket ut av historien på grunn av fortielsen av den enorme innflytelsen hun hadde over historien til flere vitenskapsgrener som var i ferd med å utvikles på den tiden hun levde. Det var hennes tilstand som kvinne og agnostiker som gjorde dette mulig.
Hun engasjerte seg ikke de religiøse hendelsene som fant sted i byen hennes og det var dette som førte til at hun ble myrdet på en forferdelig måte av et religiøst hierarki. Et hierarki som så en fiende de fryktet i hennes matematiske, astronomiske og filosofiske konsept. Dessverre ble hennes død et forspill til den religiøse kontroll som eksisterte under middelalderen.
Karl Marx
Karl Marx var en tysk intellektuell av jødisk herkomst som, ved siden av Friedrich Engels, grunnla vitenskapelig sosialisme, moderne kommunisme, Marxisme og historisk materialisme. Arbeidet til denne filosofen er vanskelig å sammenfatte, men det er tydelig at han avviste ideen om Gud, religion og de sosiale klassenes eksistens.
“Mennesket domineres av et produkt av sin egen hjerne på samme måte som han i den kapitalistiske produksjonen domineres av et produkt av sine egne hender.”
-Karl Marx-
Selv om disse idéen kan virke usammenhengende, så gir de, når utdypet, perfekt mening og virker både logiske og sammenhengende. For å være friere, så bør samfunn streve etter å være så egalitære som mulig. Dette oppnås ved handling og sosial fornuft. Om du gir avkall på denne fornuften og følger idealer som Gud eller penger og ser dem som en måte å løse problemer på, så kommer samfunnet og dets organisering til å kollapse.
Sigmund Freud
Innenfor psykologien er Sigmund Freud i dag like elsket som han er hatet. Andre har en mer moderat innstilling til denne kontroversielle hjerneforskeren. De anerkjenner arbeidet han gjorde på sin tid, men mener at hans innflytelse i dagens psykiatri er helt uforholdsmessig og at bare en liten del av hans teorier har fått støtte fra vitenskapen.
“Det hadde vært veldig fint om det fantes en Gud som hadde skapt verden og var et vennlig forsyn, og om det fantes en moralsk orden i universet og et liv etter døden; men det er et slående faktum at alt dette er akkurat slik vi er dømt til ønske det”.
-Sigmund Freud-
Vi kan definere Freud som en som elsket studiet av mennesker. Noen som hele tiden søkte etter årsakene bak komplisert voksen adferd. En som insisterte på å finne en universell og vakker forklaring på våre mest intime og subjektive verdener.
For Freud hadde ideen om Gud ingen plass i forklaringen på komplekse menneskelige forhold. For Freud representerte ideen om Gud en regresjon innen modenhet og forpliktelse. For ham innebar ideen om Gud et personlig nederlag i å finne tilfredsstillende og nyttige svar på vår histories gåter.