Forholdet mellom huden din og dine følelser
Når du er trist eller stresset, ser huden din grovere og mindre skinnende ut. Den ser dehydrert og blekere ut enn normalt. På den annen side, når du føler deg bra, synes huden din å være i perfekt harmoni. Denne observasjonen viser det avslørende forholdet mellom huden din og dine følelser.
Nesten 2 meter lang og veier nesten 5 kg, er huden det største organet i kroppen. Og, den er faktisk en refleksjon av vårt humør og våre helseproblemer. Derfor er noen intense negative følelser synlige direkte på huden vår.
Allergier, en prikkende følelse, grovhet, rødhet, elveblest, tørrhet, sprekker, sår, endringer i pigmentering, svetting, dehydrering … Dette er noen av endringene som kan skje i huden din som ikke har en fysiologisk utløser. De kan være psykosomatiske forandringer med psykologiske og emosjonelle røtter.
Huden din og dine følelser er nært beslektet. Noen ganger uttrykker huden din nettopp det du prøver å skjule.
Øyeblikkelige endringer i huden
Når du er flau, blir kinnene røde. Hvis du er redd, blir huden din blek. Når du er forelsket, lyser ansiktet ditt opp. Hvis noe sterkt påvirker deg, får du gåsehud. Det er mange tilfeller der små endringer i huden din er et ledd i din følelsesmessige tilstand.
Du bør imidlertid alltid kontakte legen din eller hudlege hvis du opplever noen plutselige endringer i huden din for å utelukke årsaker til en mer alvorlig sykdom.
Stimuli du mottar fra omgivelsene aktiverer en serie av systemer i kroppen din. For eksempel, når du er sint, slår kroppen din på nervesystemet, det endokrine systemet og immunsystemet, blant annet. Denne negative følelsen gir en rekke forandringer i kroppen din. Disse foregår både internt og eksternt (Schwarzer og Koo Chon, 1998.)
Visse områder av huden din og dine følelser
Den delen av huden din der du ser endringer, viser følelsen og intensiteten til følelsen på den delen av kroppen.
- Hvis du får små kviser eller flekker i ansiktet ditt, kan du være redd for å miste prestisje. Kanskje du har et inferioritetskompleks, eller til og med føler behov for beskyttelse.
- Endringer på hodet ditt kan være et tegn på kreativ blokkering. Kanskje du må endre tenkningen eller bryte fra normen. Dette kan også være relatert til en lengsel etter fortiden, eller følelsesmessige sår.
- Forkjølelsessår (herpes) på leppene og tørrhet pleier å være tegn på ustabilitet og nervøsitet. Huden din og dine følelser går sammen for å eksternere panikk, sinne, frykt, desperasjon eller følelsesmessig rustning. Hvis du har forkjølelsessår på kjønnsorganene dine, betyr det at du har å gjøre med skyldfølelser eller straff. Folk har en tendens til å si at herpes i denne delen av kroppen din er et tegn på ambivalens mellom seksuell lyst og skam.
- Endringer i føttenes hud kan bety at du er utilfreds med hvor du er og du trenger en forandring.
- Hvis du har hudproblemer på armene, kan det bety at du trenger mer hengivenhet og følelsesmessig kontakt. Det kan også indikere konflikter på jobb eller skole, spesielt hvis du ser problemer på albuene.
- Når du har problemer på hendene, har du en ubalanse mellom å gi og motta.
Hvilket lag av huden?
Huden består av tre lag: epidermis (overhuden), dermis (lærhuden) og hypodermis (underhuden). Epidermis er det ytre laget, hypodermis er det dypeste laget, og dermis er i mellom de to. Så, avhengig av de ulike typene av følelsesmessige konflikter du har, vil det vise seg i den delen av huden som har problemer. Dette er tydelig bevis på forholdet mellom huden din og dine følelser.
- Problemer i epidermis har en tendens til å reflektere konflikt på grunn av separasjon, brudd eller problemer med familiemedlemmer, venner eller din sosiale sirkel. Eksem på dette laget av huden er et tegn på at du er redd for å være alene eller isolert. Sklerodermi kan gjenspeile en slags dramatisk adskillelse som ikke har en løsning. Psoriasis er et tegn på en dobbel separasjon – adskillelse fra deg selv og fra noen andre.
- I dermis ser vi separasjonsproblemer og tap av fysisk identitet. Vorter på dette laget av huden viser et slags arr forårsaket av et tidligere angrep. Det er et skjold som etterlater et tegn på angrep eller aggresjon. Hvis disse forekommer i nedre ekstremiteter, er konflikten knyttet til barndommen.
- Til slutt, indikerer problemer i hypodermis at du ikke har det bra med hvordan du ser ut. Du mangler selvtillit, du er overvektig, eller du beholder væsker. Dette er også knyttet til hard selvkritikk.
Følelsesmessige sykdommer
Når leveren din ikke fungerer, produserer bilirubin i kroppen din gulsott. Med andre ord blir huden gul. Dette er et klart tegn på forholdet mellom huden og andre vev.
Selv om det vitenskapelige beviset ikke er klart, antas det at det å ha hat, sinne, sjalusi eller å være rasende lenge har alvorlige konsekvenser for din fysiske helse.
På samme måte, er atopisk dermatitt relatert til angst og fobier. Folk med disse problemene har en tendens til å strengt kontrollere sine aggressive impulser, som de retter mot huden deres. På den annen side er elveblest forbundet med fantasien om å bli angrepet. Derfor har folk som har det en tendens til å være fryktede, passive og sensitive, spesielt i deres forhold.
Som du kan se, er huden din og dine følelser fundamentalt knyttet sammen. Det er derfor du bør ta hånd om alle utvendige problemer med dette store organet. Ikke bare stole på fuktighetskrem eller medisinerte lotioner. For å fikse slike problemer, må du også se innover.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Berrino, A. M., Voltolini, S., Fiaschi, D., Pellegrini, S., Bignardi, D., Minale, P., … & Maura, E. (2006). Chronic urticaria: importance of a medical-psychological approach. European annals of allergy and clinical immunology, 38(5), 149-152. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17058846/
- Gieler, U., Gieler, T., Peters, E. M. J., & Linder, D. (2020). Skin and Psychosomatics – Psychodermatology today. Journal der Deutschen Dermatologischen Gesellschaft = Journal of the German Society of Dermatology : JDDG, 18(11), 1280–1298. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7756276/
- Gupta, M. A. (2009). Stress and urticaria. Neuroimmunology of the Skin: Basic Science to Clinical Practice, 209-217. https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-540-35989-0_19
- Hsu, V. M., Shah, V. V., Aldahan, A. S., Mlacker, S., Samarkandy, S., & Nouri, K. (2017). Hyperhidrosis and stress. Stress and Skin Disorders: Basic and Clinical Aspects, 137-148. https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-319-46352-0_14
- Jafferany, M. (2007). Psychodermatology: a guide to understanding common psychocutaneous disorders. Primary care companion to the Journal of clinical psychiatry, 9(3), 203-213. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1911167/
- Koo, J. & Lebwohl, A. (2001). Psychodermatology: the mind and skin connection. American family physician, 64(11), 1873-1879. https://www.aafp.org/pubs/afp/issues/2001/1201/p1873.html
- Panasiti, M. S., Ponsi, G. & Violani, C. (2020). Emotions, alexithymia, and emotion regulation in patients with psoriasis. Frontiers in Psychology, 11, 1-8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7248221/
- Park, H. & Kim, K. (2016). Association of perceived stress with atopic dermatitis in adults: a population-based study in Korea. International journal of environmental research and public health, 13(8), 1-7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4997446/
- Schonmann, Y., Mansfield, K. E., Hayes, J. F., Abuabara, K., Roberts, A., Smeeth, L. & Langan, S. M. (2020). Atopic eczema in adulthood and risk of depression and anxiety: a population-based cohort study. The Journal of Allergy and Clinical Immunology: In Practice, 8(1), 248-257. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6947493/
- Tawil, S., Irani, C., Kfoury, R., Abramian, S., Salameh, P., Weller, K. & Ezzedine, K. (2023). Association of Chronic Urticaria with Psychological Distress: A Multicentre Cross-sectional Study. Acta Dermato-Venereologica, 103, 1-8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9940724/