Fordeler og ulemper ved å gi barn lekser
I denne artikkelen forklarer vi argumentene både mot og i favør av å gi lekser til barn. Den siste statistikken til verdens helseorganisasjon viser nemlig at 7 av 10 studenter er stresset. Denne statistikken er relatert til gjennomsnittet på 6,5 timer per dag som studentene bruker på å gjøre lekser.
Forskere utfører en rekke undersøkelser på dette feltet. Disse studiene fokuserer på tre grunnleggende spørsmål: Hvilken hensikt har lekser? Fører flere lekser til bedre kvalitetsutdanning? Betyr foreldrenes engasjement en bedre innsats fra barnet?
Hvorfor gir lærerne lekser?
Å forstå hvorfor lærere gir ekstra oppgaver er avgjørende for å forklare bruken av lekser. Vi kan nærme oss dette fra to perspektiver: lekser styrker det som allerede er lært eller fullfører dagens arbeid.
Det første perspektivet refererer til det faktum at barn må øve på det de har lært. Dette gjør at de kan konsolidere sin læring. Hjemmearbeid er den beste måten å utøve nye ferdigheter på. Denne individuelle innsatsen er viktig hvis barnet er på et sentralt stadium i sin språklige utvikling, som for eksempel å skaffe seg litterære ferdigheter. I dette tilfellet er øvelse den eneste måten å garantere effektiv kunnskap og kontinuerlig forbedring på.
Det andre perspektivet vurderer lekser som en videreføring av hva barna allerede jobbet med i klassen den dagen. Med andre ord gjør de oppgavene de ikke kunne fullføre i klassen hjemme.
The Spanish Confederation of Associations of Mothers and Fathers of Students (CEAPA) anser at dette andre perspektivet er en svikt i utdanningssystemet. Med andre ord, siden lærerne ikke har nok ressurser må de overbelaste elevene med oppgaver de burde ha fullført på skolen.
Når skal du gjøre lekser?
Det mest praktiske for et barn ville være å gjøre leksene sine i skoletiden. På den måten kan de dedikere ettermiddagene sine til idretts-, kultur- eller fritidsaktiviteter. Disse aktivitetene er like viktige som faglig arbeid.
Men å måtte gjøre lekser etter skolen krever at barna lærer å organisere seg og planlegge arbeidet sitt. Dette er også veldig gunstig. Litt etter litt oppfordres gjentakelsen av denne rutinen til internalisering av verdier som innsats, utholdenhet og personlig involvering.
CEAPA foreslår at utdanningsinstitusjoner skal skape en rekke pedagogiske forsterkningsprogrammer. De kalles støtteplaner for utdanning i grunnskolen og PROA i videregående opplæring. Studenter som har det vanskeligere på skolen kan ty til dem.
Er det en god ting å bruke mer tid på lekser?
Tid er relativ. Generelt er det ikke praktisk å øke barnas lekser sånn at det blir en overbelastning. Selv om det kan virke gunstig, kan overbelastning være selvmotsigende.
Vi må huske på at når barn blir eldre øker den tiden de dedikerer til å studere. For de små er maksimalt en halv time om dagen nok til å gjennomgå kunnskapen de har fått i løpet av dagen.
Det er også praktisk å sette frister. På denne måten slipper barna å bli distrahert eller komme med unnskyldninger, og dermed økes oppmerksomheten.
Betyr større engasjement fra foreldrene bedre ytelse?
Ikke nødvendigvis. Det er praktisk for foreldre å holde seg i nærheten hvis barna har spørsmål eller ikke vet hvordan de skal bli organisert. Men det er ikke gunstig for foreldrene å sitte ved bordet med barna sine mens de gjør leksene sine.
Hjemmearbeid er ikke foreldrenes ansvar. Barn må lære å jobbe autonomt og å forplikte seg til sitt ansvar.
Lekser er gunstig for barn når det gjelder å skaffe seg ansvar. Derfor handler det ikke bare om å gjøre arbeidet bra. Det handler også om disiplinen som hjelper dem til å tilegne seg ansvar litt etter litt fra en ung alder.
Det er viktig for dem å bli vant til å følge instruksjonene og lære å bli organisert mens de er små. Hjemmearbeid er den eneste måten barna kan lære å ta ansvar for sine forpliktelser på gjennom erfaring og praksis.
“Flesteparten av de viktigste tingene i verden er utført av folk som fortsatte å prøve selv etter at det så ut som alt håp var ute.”
-Dale Carnegie-