Følelsen sinne: Den gamle kjennskapen

Selv om vi pleier å klandre andre når noe plager oss, er det vårt valg om vi blir sint eller ikke. Sinne er en følelse som ligger i oss.
Følelsen sinne: Den gamle kjennskapen
Francisco Javier Molas López

Skrevet og verifisert av psykologen Francisco Javier Molas López.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Følelsen sinne er den gamle vennen som er i stand til å forvandle oss i løpet av noen få sekunder. Derfor er det ikke så enkelt å håndtere det. Noen uttrykker det i det øyeblikket de føler det. Andre undertrykker det eller kamuflerer det med hyggelige ord. På samme måte er det noen mennesker som gjør det til en mer behagelig følelse. Sinne er en kompleks følelse som krever dyp indre refleksjon og revurdering.

Hvor mange ganger har vi hevet stemmen vår? Hvor mange ganger har vi sett noen reagere aggressivt på noe de senere betraktet som dumt? Imidlertid er det sant at vi noen ganger forventer å bli skjent av våre foreldre, partnere, sjefer eller venner for noe vi har gjort galt. Men hva ligger bak følelsen sinne?

I årevis har jeg lyttet til venner og bekjente hevde at det å uttrykke denne følelsen er en god ting, nemlig at vi bør uttrykke alt vi føler for å kunne føle fred. Men er dette sant? Skal vi si det første som dukker opp i hodet vårt? For å forstå denne følelsen bedre, skal vi bryte den ned grundig. Alt er ikke alltid som det ser ut, så la oss dykke inn.

Hva er følelsen sinne?

Generelt føler vi sinne når vi betrakter at en eller flere personer har fornærmet oss med vilje. Spesielt oppstår det når vi føler at de ydmyker oss. Derfor handler det ikke bare om å ikke ha oppnådd noe som vi hadde foreslått. I stedet oppstår det også når vi føler oss fornærmet eller skadet.

Vi kan også oppleve følelsen sinne når vi ser på sosiale urettferdigheter. Hvis vi går nedover gaten og ser at en mor eller far misbruker barnet sitt, kan vi føle sinne eller stor indignasjon.

“Hvem som helst kan bli sint – det er lett, men å være sint på den rette personen og i riktig grad og i riktig tid og for riktig formål og på riktig måte – det er ikke innenfor alles makt og det er ikke lett.”

-Aristoteles-

Sinne

Mange av dere kan komme til å tenke: “Jeg vet om noen som blir veldig sint når skriveren ikke fungerer”. I denne situasjonen kan personen merkelig nok føle seg ydmyket. Hvordan er dette mulig? Vel, den personen er så negativ at de tolker mye av det som skjer i livene deres som personlige angrep. Hvis skriveren ikke virker, kan de tenke noe sånt som: “Livet håner meg og nå ble skriveren ødelagt.”

Dette eksempelet kan hjelpe oss med å forstå at vi ikke trenger en fysisk eller ekstern agent for å føle oss ydmyket eller sint. I stedet handler det om hvordan vi tolker andres intensjonalitet. Gjør andre mennesker oss opprørte eller gjør vi oss selv opprørt?

Sinne og ego

Når vi reagerer med følelsen sinne, forsøker vi på en eller annen måte å beskytte eller øke vår selvtillit. Når vi føler at noen truer egoet vårt, kan vi derfor rette vår vrede mot den personen.

Hvis vi blir sint når noen tuter på oss mens vi kjører, er det fordi vi tolket det som om de anklagde oss for urettferdig oppførsel. Dermed kan vi føle at de truer vår identitet.

Aristotelesden store greske filosofen, hevdet at “å tåle å bli fornærmet og å tåle at ens venner blir fornærmet er slavisk”. Denne uttalelsen avslører en enkel nok begrunnelse for å frigjøre vårt sinne. Er det verdt å bli sint over en fornærmelse? Noen ganger investerer vi for mye energi på ting som ikke virkelig betyr noe.

Ved en anledning spurte Buddhas disipler ham: “Herre, folk ler av oss og fornærmer oss hvor enn vi går. Hvordan påvirket det ikke deg i det minste?” Til dette svarte Buddha: “Forfølgelsen kan komme ut av dem, men den kommer aldri til meg.” Denne verdifulle leksen motsetter Aristoteles argument om feighet. Den første leksen innebærer lidelse og den andre innebærer fred og ro. Så hvilken skal du velge?

Sinne og handling

Når vi føler at vår personlige identitet blir angrepet, opplever vi en stor fysiologisk aktivering. Derfor er det en trang til å angripe personen vi anser ansvarlig for skaden. Dette angrepet kan være fysisk eller verbalt. Dette vil avhenge av vår selvkontroll og hvordan vi tolker situasjonen.

For eksempel, hvis vi føler at sjefen vår har angrepet oss, kan en måte å uttrykke sinne på være å underprestere på jobben vår. Vi vet at konsekvensene kan være alvorlige hvis vi reagerer aggressivt, og da kan vi ende opp med å miste jobben vår. Så, i situasjoner som setter et aspekt av livet vårt i fare, kan vi velge å ta mer indirekte handlinger.

Når vi har losset alt vårt sinne på en annen person, kan vi føle skyld. Når vi har hatt tid til å analysere situasjonen, kan vi føle oss skyldige fordi vi innser at vi overreagerte. Slik får skylden oss til å revurdere om vår reaksjon var den mest hensiktsmessige.

La oss til slutt nevne de menneskene som alltid ser ut til å være sinte. De kan ha en sinneegenskap i deres personlighet, eller de har gjort sinne til deres livsstil. Dermed vet de bare hvordan de skal reagere med følelsen sinne. Faktisk er det forskjellige spørreskjemaer og tester for å måle denne følelsen, for eksempel STAXI-2 (State-Trait Anger Expression Inventory-2). Dette spørreskjemaet ble skapt av Charles B. Spielberg, filosofisk doktorgrad.

Sinne

Hvordan kan jeg håndtere mitt sinne?

Du bør ta noen diafragmatiske åndedrag for å roe deg ned. I tillegg kan du reflektere over om personen som du tror skadet deg, virkelig ønsket å fornærme deg.

Ved mange anledninger reagerer vi fordi vi er overmettet av krav, eller kanskje vi har hatt en dårlig dag og alt kan utløse sinnet vårt. Derfor bør vi forstå eller i det minste vurdere muligheten for at andre også har dårlige dager. På den måten forstår vi hvorfor de reagerer på den måten og vil ikke tar alt personlig.

Hvis sjefen snakker dårlig til oss for noe vi har gjort, kunne de ha snakket med en annen ansatt på samme måte. Således bør vi ikke ta det personlig. I stedet kunne vi bare ha blitt fanget i kryssilden av hvordan den andre personen reagerte.

Selv om det kan virke som om andre har kontroll over sin følelsesmessige tilstand, har du makt over ditt sinne. Du bestemmer deg for om du blir sint eller ikke. Å overlate noe så viktig som din lykke i andres hender er utvilsomt en altfor høy risiko.

Til slutt inviterer jeg deg til å se på deg selv som en aktiv agent når du føler deg såret av andre og ikke bare er en passiv person som reagerer. Makten ligger i dine hender.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.