Å finne en avslutning for å begynne igjen: Sorgprosessen

Når vi lukker et kapittel i våre liv, er det slutten på en historie. Når vi sier farvel skriver vi slutten på boken. Når vi ikke finner avslutning og vi ikke går videre fra noe, vil det følge oss. Vi vil fortsette å gjenta det samme til vi klarer å sette punktumet på slutten av setningen og trykke “enter”. Gjennom sorgprosessen kan vi skrive en ny start og begynne igjen på en ny side.

Sorg er definert som prosessen med emosjonell tilpasning etter et tap av noe slag. Et tap betyr ikke nødvendigvis døden. Det er sant at det er det vi forbinder mest med ordet i vår kollektive underbevissthet, men det kan også brukes til å referere til separasjoner, nye jobber, å flytte …

Trinnene av sorg

De forskjellige stadiene av sorg, som foreslått av Dr. E. Kluber Ross, er følgende:

• Fornektelse: Den sørgende personen nekter å godta tapet. Han kan også være i en sjokktilstand som hemmer ham fra å starte på veien som han uunngåelig må gå.
• Sinne: I dette stadiet viser den sørgende personen frustrasjon og sinne. Han kan vise disse følelsene ved de omstendighetene som forårsaket tapet, det kan gå utover seg selv, eller andre mennesker, osv.
• Forhandlinger: I møte med tapet prøver han å finne løsninger. I tilfellet av å miste en man har kjær, kan denne forhandlingsfasen omfatte å returnere til aktiviteter som han gjorde i selskap med den personen som døde.

• Tristhet: I dette stadiet opplever den sørgende personen tapet sitt gjennom smerte, og han jobber med tristheten som kommer opp. Det er en fase der man ofte trekker seg inn i seg selv.
• Godkjennelse: I dette stadiet blir personen oppmerksom på tapet og øyeblikket de er i. Han aksepterer det og prøver å tilpasse seg den nye situasjonen. Samt sette sammen brikkene som er igjen.

Disse stadiene er ikke de samme for alle. De forekommer heller ikke i denne bestemte rekkefølgen eller varer i en bestemt periode. Denne listen er bare for å hjelpe deg å forstå prosessen. Det viktige ved denne listen, når du jobber med en person som sørger, er å vite at han i hver fase vil ha en annen holdning til sorgen sin. Denne holdningen vil avgjøre verktøyene vi har tilgjengelige for ham og de oppgavene vi foreslår.

Uten å få en ordentlig avslutning, har alle prosesser en tendens til å gjenta seg, stagnere eller få tilbakefall. Alle feilene vi ser i andre som vi har ignorert eller stengt inne uten å ha håndtert dem først, tar oss i samme retning. Vi må oppleve smerten av tap. Vi trenger å se hvordan vi føler oss, og vi må trekke ut energien fra vårt sinne, slik at vi kan akseptere tristheten vår som en del av hvem vi er.

Hvis vi ikke finner noe slags avslutning, er det som å bare ta på et plaster på et blødende sår. Vi dekker bare overflaten av det som skader oss. Lettelsen er midlertidig. Den varer bare til vi støter på noe annet.

Jobb med smerte av å avstå fra lidelse

I boken The Road of Tears forklarer Jorge Bucay følgende:

Smerten vi må føle er en sunn følelse. Det er en følelse av at såret helbredes. Det forbinder oss med vårt indre selv og hjelper oss med å behandle tapet. Det gir oss tid til oss selv, det renser oss og oppfyller et behov.

Ingen følelser er dysfunksjonelle. Det er derfor tap innebærer tristhet, smerte, avstand, sinne osv. Dette er stadier, men hvis de varer lenger enn nødvendig og de gjør det umulig å leve livet over en lengre periode, er det på tide å spørre om hjelp. Når tristhet blir til depresjon, sinne til uberettiget aggresjon, avstand til personlig forsømmelse, eller smerte til angst, ja da er det noe galt med helbredelsesprosessen. Vi er ikke på rett tårevei. Vi må spørre om hjelp.

Hvilken rolle har jeg i sorgprosessen?

Å vite hvorfor en fase er over, og å lete etter den positive erfaringen jeg fikk fra det, hjelper meg å bli bedre kjent med meg selv. Å forstå hva som gikk galt, hva jeg gjorde galt, hjelper meg å forstå hvordan jeg kan bli bedre. Jeg kan lære hva jeg vil endre, hva jeg vil beholde, eller hva jeg ville ha gjort bedre.

Sorgprosessen tar meg til en spesiell type slutt. Det markerer slutten av en historie. Det er ikke en passiv prosess, det krever følelser, handling, ambisjon og styrke for å fortsette. Å skrive en god avslutning krever personlig refleksjon. Da kan vi begynne et nytt kapittel med alt vi har lært og nøt fra det siste.