Fem filmer om mental helse
Fagfeltet mental helse har gitt noen mystiske og fascinerende temaer som har vært til inspirasjon for både filmer og serier. Mens noen arbeider nøyaktig tar for seg emnet psykiske lidelser, har andre en tendens til å fantasere om noen av dets mer “gjenkjennelige” elementer.
I årevis har diskusjoner om dette emnet i filmer i beste fall vært tvilsom. De benekter ofte sannheten bak de psykiske helseopplevelsene folk møter på daglig basis.
De beste filmene i skildringen av mental helse
I filmverdenen har det vært mange forsøk på å skildre psykiske lidelser. Noen har bare vært vage forsøk eller tilnærminger om emnet. Andre har gjort sin due diligence og har nøyaktig og følsomt skildret problemene folk står overfor i virkeligheten.
I denne artikkelen skal vi snakke om noen filmer for å se hvordan underholdningsindustrien har tilnærmet seg dette emnet, og om de har gjort det bedre eller verre.
1. Lipsett Diaries av Theodore Ushev
For å vekke appetitten på filmer om mental helse, foreslår vi at du ser denne kortfilmen, som fremhever livet og arbeidet til den kanadiske eksperimentelle filmregissøren Arthur Lipsett. Han begikk selvmord i 1986 da han var 49 år gammel.
Arthur Lipsett inspirerte generasjoner av filmskapere, inkludert George Lucas og Stanley Kubrick. Denne prisbelønte animasjonsfilmen av Theodore Ushev, med stemmen til den unge Xavier Dolan, illustrerer kampen og det svimlende fallet til den kanadiske filmskaperen.
Utviklet som en intim dagbok og forvandlet til en byge av bilder og lyder, forsøkes det å fange Lipsetts personlighet basert på utdrag fra hans egne filmer. Det er det et kunstverk på skjermen som illustrerer det svimlende fallet til en kunstner i depresjon og feil stemplet som “galskap”.
2. Silver Linings Playbook – Kjærlighetens galskap av David O. Russell
Silver Linings Playbook søker å representere bipolar lidelse på skjermen. Enten det er på film eller gjennom kjendiser (som Mariah Carey eller Kanye West), er det lidelsen det snakkes mest om. Problemet er at begrepet blir misbrukt i vanlig språkbruk. Å være bipolar betyr faktisk ikke bare å være i dårlig humør eller ofte ombestemme deg.
Denne romantiske komedien klarer å gjenopplive sjangeren som så mange andre har mislyktes i, og tilfører den motet og følelsen av realistisk drama. De to hovedpersonene er ekstremt godt fremstilt av skuespillerne. De viser vanskene pasienter møter i sine omgivelser når de prøver å orientere seg under sine bipolare episoder.
Men filmen viser ikke depresjonsfasene av lidelsen tilstrekkelig. Faktisk er disse vanligvis de mest smertefulle fordi de varer lengst og gjenspeiler problematferden som vises i den maniske fasen.
3. Sorg og glede av Nils Malmros
Sorg og glede er den siste filmen til en av de mest innflytelsesrike regissørene i dansk film, Nils Malmros. Han har en tendens til å bruke film som et katartisk verktøy, og denne selvbiografiske filmen om drapet på datteren hans av kona er et godt eksempel.
Han ventet til slutten av karrieren med å lage denne filmen for å beskytte kona mot stigma og avvisning. I filmen er regissøren representert av filmskaperen Johannes (Jakob Cedergren) som prøver å beskytte sin kone, Signe (Helle Fagralid) fra rettslige skritt etter en tragedie.
Filmen formidler en gjennomgående alvorlig og trist stemning. Den inneholder flere følelsesmessig intense scener, men klarer å unngå tragisk sykelighet. Nils’ intensjon er at vi forstår miljøet som utløste en psykotisk episode hos en mor som kulminerte med at hun myrdet datteren.
Det er ingen presedens i filmhistorien for en selvbiografisk film om en så sterk tragedie. I dagens medier, er det helt motsatt da vi blir bombardert med banale historier om folk som synes de er interessante. Men i denne filmen ønsker Nils å gi et betydelig bidrag til sjangeren.
4. Another Woman av Woody Allen
Når filosofiprofessoren Marion Post (Gena Rowlands) leier en leilighet for å jobbe med den nye boken sin, innser hun at hun kan høre samtaler fra rommet ved siden av, som huser et psykiaterkontor.
Marion blir begeistret av økter med en pasient som heter Hope (Mia Farrow). Mens Hope diskuterer sine følelsesmessige kamper, begynner Marion å revurdere sitt eget liv. Hun innser at kulden hennes har fremmedgjort henne fra venner og familie, og hun har gått glipp av å finne ekte kjærlighet.
Denne filmen er en psykologisk karakterstudie fri for Allens varemerke nevrotisisme, men moden med noen av hans mest skarpsindige innsikter. Det er en øm, kompleks og rørende karakterstudie av en kvinne som er fanget mellom anger midt i livet og harme i ekteskapet.
5. Guilt av Ibon Cormenzana
Denne filmen fra 2022 er regissert av de to stjernene i filmen som også er et par i det virkelige liv. Manuela Vellés skrev dette komplekse manuset sammen med partneren sin, Ibon Cormenzana, da hun var midt i en barselkrise.
Guilt er skuespillerens første inntog i manusskriving (hun ble berømt for sin skildring i Chaotic Ana) Hennes dristighet til å håndtere mange flere tabuer på samme tid i denne filmen har forbløffet mange kritikere.
Filmen forteller oss om de dype konsekvensene voldtekt kan ha, og går langt utover lidelsene som offeret kan oppleve på det tidspunktet.
Overfalt av en venn av kjæresten sin, forferdet over stupor, skyldfølelse og følelsen av avsky, isolerer hovedpersonen seg fra alle for å starte en selvdestruksjonsprosess som hun mener hun fortjener. Filmen tar for seg sensitive og aktuelle problemstillinger, som seksuelt samtykke, mangel på seksuell empati, uønsket graviditet og absolutt ensomhet i morsrollen.
