Erik Erikson, en annerledes psykoanalytiker

Erik Eriksons viktigste bidrag var innen evolusjonspsykologi. Han foreslo eksistensen av åtte utviklingsstadier.

Erik Erikson var en tysk psykoanalytiker som gjorde viktige bidrag til vår forståelse av menneskesinnet. Han ble født i Frankfurt i 1902 og døde nesten et århundre senere i Massachusetts i 1994.

Erik Eriksons viktigste bidrag var innen evolusjonspsykologi. Han foreslo eksistensen av åtte utviklingsstadier. Til tross for at han studerte og jobbet som psykoanalytiker, er hans teorier mye brukt i humanistisk psykologi.

Slik som tilfellet ofte er hos viktige psykologer og psykoanalytikere, var ikke barndommen til Erik Erikson perfekt. Faren forlot moren rett etter Erikson ble født. Moren hans var en ung dansk kvinne som oppdro sønnen som en enslig mor i de første årene av livet hans. Noen år senere giftet hun seg med en barnelege av jødisk opprinnelse.

Tenårene til Erik Erikson

Moren til Erik Erikson skjulte at faren hadde forlatt dem. Det var kanskje derfor han vokste opp som en slags rebell uten grunn. Han hadde ikke mye retning eller noen bestemte mål. Til tross for det faktum at han var en god student, klarte han ikke å utmerke seg, og alle så på ham som distrahert og urolig.

Da han ble ferdig med videregående skole, bestemte han seg for å bli en kunstner. Det var begynnelsen på en svært ustabil periode i livet hans. Han deltok i klasser og reiste til forskjellige deler av Europa for å lære om kunstneriske bevegelser på kontinentet. Han  reiste noen ganger som en hjemløs og sov under broer. 

Mye senere skrev Erik Erikson et essay med tittelen Autobiographic Notes on the Identity Crisis (autobiografiske notater om identitetskrisen). I dette essayet skrev han om de årene da han vandret og ikke var sikker på hvilken vei han ville gå.

Tidlig utdanning

Da Erikson ble 25, bestemte han at han ville slå seg til ro. En venn av ham anbefalte at han burde ta imot en åpen stilling på en eksperimentell skole. Direktøren på denne skolen var Dorothy Burlingham, en nær venn av Anna Freud. Det var på denne skolen at Erikson begynte å finne seg selv og fant ut hva han ville gjøre med livet.

Han ble interessert i pedagogikk og ble sertifisert i Montessori-utdanning. Senere, takket være Anna Freuds påvirkning, studerte han barnepsykoanalyse ved Wien Psychoanalytic Society. Han bestemte seg da for å bli psykoanalytiker. Anna Freud selv psykoanalyserte ham som en del av kravet til å starte praksisen sin.

Erik Erikson giftet seg med en ballerina, og noen år senere måtte de møte vanskelighetene i andre verdenskrig. Dette tvang dem til å innvandre til USA, der Erikson raskt fant en jobb som lærer ved Harvard University. Han fikk seg noen venner der som påvirket livet hans betydelig. Senere ville han også jobbe ved Yale University og University of California.

Evolusjonsteorien til Erik Erikson

Selv om Erikson jobbet med en rekke fag, var hans teori om psykososial utvikling det som ga ham en fremtredende plass i psykologiens verden. I denne teorien samlet han sin kunnskap om pedagogikk, psykoanalyse og kulturantropologi. Erikson tolket i utgangspunktet Sigmund Freuds psykoseksuelle utviklingsfaser.

Erikson skapte egoets psykologi, som han betraktet som den viktigste kraften i menneskelivet. Han trodde at det sosiale aspektet av mennesker og den biologiske utviklingen var å avgjøre elementer av individets liv. Han foreslo at vi anskaffer visse spesifikke ferdigheter i hver fase av livet vårt. Disse ferdighetene bestemmer etterfølgende utvikling. De ferdighetene han beskrev, er i utgangspunktet psykososiale og innebærer en konflikt mellom den tidligere fasen og den nye.

De åtte utviklingsstadiene, ifølge Erik Erikson, er følgende (i denne rekkefølgen):

• Tillit vs. Mistillit
• Autonomi vs. Skam og Tvil
• Initiativ vs. Skyldfølelse
• Industri vs. Underlegenhet
• Identitet vs. Rolleforvirring
• Intimitet vs. Isolasjon
• Generativitet vs. Stagnasjon
• Ego-integritet vs. Fortvilelse

Erik Eriksons teori hadde en viktig innvirkning på nordamerikansk psykologi. Senere spredte virkningen seg til resten av verden. I dag har hans teori fortsatt en betydelig innflytelse på forskning og terapeutiske felt. Det er et interessant, dypt menneskelig og håpefullt fokus.