En dag vil forhåpentligvis utdannelse vekke samme lidenskap som fotball

Jeg håper at en dag kan utdannelse vekke den samme lidenskapen som det fotball gjør. Jeg håper det blir så relevant og spesielt at våre barn og unge vil være i stand til å nyte en utdannelse med høy kvalitet. En utdannelse der nye oppdagelser vekker de samme følelsene som et mål eller å score en kurv i det siste sekundet av kampen.

Jeg ønsker vi kunne lette byrden til lærere. At deres yrke var godt ansett og godt betalt. Jeg ønsker vi kunne se våre barns sanne potensiale. Jeg ønsker at regjeringer ville gi våre lærere de beste ressursene overhode tilgjengelig. På denne måten kunne de lære bort på en mer individualisert måte, og sette pris på og fremme styrker i hver av elevene deres.

Jeg kunne ønske at en tenåring som spør spørsmål og viser lidenskap for bøker ville vekke de samme håpene i sine foreldre og i samfunnet for øvrig som en stjerneatlet. Jeg kunne ønske at avisartikler la like stor vekt på nye vitenskapelige oppdagelser som det ville ventes at de gjorde under overskriftene som handlet om “den store kampen”.

Mens vi leser om og tenker på disse ønskene, er det tusenvis av barn som ikke har noe å spise. Som leter etter et rent område på bakken der de kan sette seg ned for å lese i sin lånte eller arvede bok. Som ser i sin notatbok og som ikke vet hva som har skjedd. Tusenvis av barn som blir frustrert fordi de ikke forstår matematikken, tusenvis av analyser de ikke fatter, av kriger de ikke kjenner til. Krig, fordommer og tro som de ignorerer takket være deres ønske om å bevege seg framover, deres ønske om å overleve.

Et betydelig antall av utdanningssystemer i verden er utilstrekkelig på grunn av deres store mangler. De begrenser studietiden til skoletimer og de baserer ikke sine strategier på barnas kunnskap for å kunne gi den en dytt framover eller fremme den. Selv om midlene er ulike, er en dårlig utdannelse til stede i mange fattige land og i mange av de mer utviklede og velstående landene.

“Doktor Fotball”-effekten

Dette er et gammel hatt-konsept innen helsesektoren. Akuttrom er ikke like fulle på store kamp-kvelder eller når det foregår viktige konkurranser. Det er et veldig interessant fenomen som framprovoserer en viss refleksjon rundt våre lidenskaper.

I Spania viser flere studier som har blitt utført med denne hypotesen at konklusjonen som kan trekkes er at minst 35 prosent færre pasienter kommer inn på legevakten. Prosenten er enda høyere (45 %) hvis vi også tar med tilstrømningen av mennesker som kommer til legevakten for små eller mindre akutte tilstander. Forskjellen er betydelig og den innbyr oss til å sette et spørsmålstegn ved våre vaner.

Disse vanene kan reflekteres i det følgende spørsmålet: hva er det vi spør våre barn om praktisk talt allerede fra det øyeblikket de klarer å artikulere sitt aller første ord? “Hvilket lag heier du på?” Vanligvis bryr vi oss ikke om å spørre oss selv om hvorvidt de er interesserte i fotball eller ikke. Vi “tvinger” dem til å ha et svar, til å sette et mål for seg selv.

Utdannelse er selve fundamentet i vårt samfunn

Hemmeligheten til suksessen bak det finske utdanningssystemet er at deres handlinger kan karakteriseres ved dets høye aktelse for dets lærere. Lærere som har blitt nøye utvalgt og som er tilbudt de midlene og ressursene de trenger for å bli fantastiske instruktører.

Utdannelse bør instruere hvert barn basert på deres individuelle potensiale. For å sikre seg at hver person med tiden kan oppnå en positiv utvikling av sine talenter. Ikke ved å lage generelle temaer som ikke lar seg adaptere. Temaer som bare fører til frustrasjon, kjedsomhet, dårlige karakterer og tap for samfunnet, artene som helhet og planeten i seg selv er vanskelig å kvantifisere.

Det beste utdanningssystemet er det som får studentene sine til å gå videre, til å oppnå bedre resultat, som individualiserer og bøyer på det pensumet det skal tilby. Så en kan si å gjøre en lovnad om utdannelse som vil gå i oppfyllelse når den er basert på evner og individets potensial.

Dette betyr ikke at vi burde slutte å være opptatte av sport. Det ville vært stahet å ikke forstå det, fordi ved siden av spillets lekne komponenter, er idrett et sett med verdier. Et godt lag ville ikke vært godt hvis dets medlemmer ikke forsto viktigheten av det å samarbeide. Hvis de ikke satte gestalt-prinsippet i praksis, som i en helhet er mye mer verdifullt enn summen av dets deler.

Det er et mirakel at utdannelse har overlevd utdanningssystemet

Utdannelse er nå for tiden mangelfullt i hele verden. Einstein bekreftet at det er et mirakel at menneskets nysgjerrighet har overlevd formell utdanning.

Vi er enige om at noe mangler, og det er ikke et nytt eller et nylig oppstått problem. Hvorfor er det da slik at en 4-åring spør over 100 spørsmål hver eneste dag, men en 10-åring bare bryr seg om svarene som er relevante foran en prøve? Det er et enkelt spørsmål å svare på. Som samfunn er vi med på å vingeklippe våre barn, og dette skjer ikke bare innen skoleverket.

Et barn bør bli lært opp på en måte som han eller hun har evner til å lære, en sti som blir formet og diktert av barnets egne evner og talenter. Fordi, når alt kommer til alt, handler dette i hovedsak om å legge merke til at vår sanne rett ikke er å være like, men å være ulike og slik bli behandlet på denne måten, og dette begynner med utdannelsen vår.