Elektrakomplekset: Hva er det og hva gjør det?

Vurdert og godkjent av psykologen Sergio De Dios González.

Skrevet av Valeria Sabater

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Det var Carl Gustav Jung som forklarte en av de mest kjente teoriene om jenters psykoseksuelle utvikling: Elektrakomplekset. Den sveitsiske psykologen ble inspirert av historien og symbolikken til den greske myten om Elektra.

Elektra var datter av kongen av Mykene. Hun la en sofistikert plan sammen med sin bror, Orestes, for å hevne sin fars død. Det dreide seg om å drepe sin egen mor og sin mors elsker.

Det er interessant å se navnets etymologiske betydning. Elektra betyr både “rav” og “gnist”, på grunn av den statiske elektrisiteten som kommer fra rav, en fossil harpiks.

Det var mange moderne forfattere som så noe komplekst og slående i karakteren og navnet. For eksempel inspirerte hun kjente romaner og skuespill, som Sorgen kler Elektra av Eugene O’Neill. Dette skuespillet diskuterte obskuriteter og psykologiske fordypninger hos en familie i 30-årene.

Jungs teori

Carl Gustav Jung var den første som brukte denne mytologiske figuren fra et psykologisk synspunkt. I 1912 ville konseptet Elektra tjene til å illustrere jenters tidlige fiksering på foreldrene sine.

Elektrakomplekset er også motstykket til Ødipuskomplekset, utviklet av Sigmund Freud. Ødipuskomplekset kommer fra Ødipus-myten om Sofokles, fra klassisk gresk mytologi. Her holdt den berømte psykoanalysens far på ideen om at hver gutt går gjennom et stadium av å bli tiltrukket av sin mor, og oppfatter faren som en rival.

Psykologer ser denne typen attraksjon (som kan høres uvanlig ut for den gjennomsnittlige personen) som et vanlig stadium av psykisk utvikling for alle barn mellom 3 og 6 år. Etter denne alderen løses denne fiksjonen eller preferansen av seg selv naturlig. La oss se nærmere på det …

Hvordan starter Elektrakomplekset?

For å forstå dette komplekset og hvordan det dannes, må vi komme i riktig kontekst. Vi kommer fra en psykoanalyse tilnærming. Et aspekt Sigmund Freud viet mye av sitt arbeid til var psykoseksuell utvikling og hvordan seksualiteten styres i de tidlige stadier av livet. Det var en av de store revolusjonene til Freudianske tanker. Inntil da hadde psykologer ikke tenkt at barn kunne ha seksualitet.

Måten vi utvikler vår seksualitet og reagerer på seksuelle impulser på i tidlig barndom, vil avgjøre hvor fullt vi modnes og hvor balansert og “sunn” vår psyko-affektive utvikling er. Men å opprettholde visse fikseringer kan føre til psykiske lidelser. Freud selv merket disse neurosene og problemene som “avvikende”.

Men Carl Gustav Jung var forskjellig når det gjaldt disse emnene. Noe som Jung oppfattet, var for det første at det var et seriøst “teoretisk vakuum” i Freuds teori. Ødipuskomplekset fokuserte bare på menn, og bare på det intense fysiske og følelsesmessige båndet mellom sønner og mødre i de første 6 årene av livet.

Derfor har han utviklet sin teori om Elektrakomplekset i 1912 for å fylle ut det tomrommet. Hans idé var å bringe det perspektivet til feltet for kvinnelig utvikling.

Kjennetegn ved Elektrakomplekset

Elektrakomplekset innebærer ulike faser. Vi vil nå forklare veldig kort hva hver fase er og hvordan den manifesterer seg.

Første fase: å bli tiltrukket av moren

Carl Jung var sikker på at følelsesmessige bånd mellom en jente og hennes mor er mye mer intense enn mellom en gutt og moren i de første 3 årene av livet. Denne første tilknytningen vil senere markere “returen”. Vi snakker om jentas behov for å identifisere seg med moren sin for å innlemme noen av mors egenskaper i hennes personlighet og selv internalisere sin moral i “superegoet”.

Andre fase: å bli tiltrukket av faren

Ved 3 eller 4 års alder slutter jenta å ha en slik tiltrekning til moren sin og begynner å vise tiltrekning mot sin far.

• Elektrakomplekset begynner, tilsynelatende, når jenter oppdager at de ikke har penis. Så de føler nå et ønske om å oppnå hva dette seksuelle organet symboliserer. I tillegg bekrefter psykoanalytikere at denne tilnærmingen til farsfiguren skaper en viss rivalisering og avstand med hensyn til moren.
• Jenter kan bli sjalu og vise atferd som besettende kjærlighet mot faren. Eller hun vil vise fiendtlighet hvis hun ikke får det hun ønsker fra farsfiguren sin.

Den naturlige oppløsningen til Elektrakomplekset

Når jenta når 6 eller 7 år, vil hun igjen føle behovet for nærhet og identifikasjon med moren. Dermed begynner atferd av imitasjon og nysgjerrighet mot den kvinnelige verden ettersom hun tilpasser seg sin kjønnsrolle.

Jung understreket i sin teori at hele denne fasen er en del av en jentes normale utvikling. Det utgjør grunnlaget for hennes emosjonelle, sosiale og psykologiske oppførsel, som vil fortsette å modnes i senere år. Til slutt bør all friksjon forsvinne, og jenter bør ikke se sine mødre som fiender eller rivaler.

Hva er sant ved Elektrakompleks-teorien?

Mange jenter foretrekker sin far på et bestemt tidspunkt i sine liv. Imidlertid bør vi merke oss at den moderne psykologien ser disse Ødipus- og Elektra-teoriene som svært foreldede. De er sett på som utdaterte, som de klassiske psykoseksuelle stadiene som er merket av en oral, anal og fallisk fase.

Faktisk er det kjente psykoanalytikere som ikke deler denne visjonen og teorien. For eksempel sier den tyske psykoanalytikeren, Karen Horney, at ideen om at jenter misunner sin fars penis er støtende mot kvinner.

Nå, hvis en jente viser atferd så vanlig som å se etter sin fars kjærlighet mer enn mors, velger å tilbringe mesteparten av tiden med ham eller sier at hun vil “gifte seg med pappa”, er det ikke noe feil eller patologisk ved det.

Tross alt er hennes far hennes nærmeste mannlige rollemodell. Fantasier, lek og oppførsel vil forsvinne naturlig, ettersom sosialisering med jevnaldrende blir viktigere.

Faktisk ga Carl Gustav Jung selv ikke en komplett biologisk eller universell verdi til disse atferdene. Det er bare en atferd som skjer hos noen jenter og som vanligvis løses etter kort tid.

Litteraturliste:

-Freud, S. “Three Essays on the Theory of Sexuality” Basic Books: New York

-Jayme, María y Victoria Sau (1996) Psicología diferencial del sexo y el género: fundamentos, pp. 109, 110. Icaria Editorial

-Jung, C. G.: Obras completas, Madrid: Editorial Trotta, 1999/2016.

-Scott, J. (2005). Electra después de Freud: El mito y la cultura. Estudios de Cornell en la historia de la psiquiatría. Ithaca: Cornell University Press.