Ekspert-syndromet: Hvordan unngå det
Paula forteller Sophie at forholdet hennes til partneren virkelig blir dårligere, at hun ikke trives på jobben, og at familien hennes krever mer oppmerksomhet enn hun kan gi dem. Sophie nikker mens hun ser på noen barn som leker i parken og svarer, “Paula, noen ganger er ikke livet det du forventer. Du må være sterk og ikke føle deg bitter. Da jeg var ulykkelig, pleide jeg å gå til parken for å gå en tur. Se på meg nå, jeg er så fornøyd med alt …” Sophie viser ekspert-syndromet.
Tror du Sophies ord vil hjelpe Paula til å føle seg bedre?
Sannsynligvis ikke. Som du vet er det lett å gjøre den feilen å si din mening om noe når den andre personen egentlig bare trenger å bli hørt. Epiktet sa, “Vi har to ører og en munn slik at vi kan lytte dobbelt så mye som vi snakker.” Ikke desto mindre, på et tidspunkt, vil du enten ha hørt en lignende type råd som Sophies eller kanskje til og med gitt det selv. Men langt fra å være nyttige, kan denne typen råd ofte være irriterende og til og med fornærmende.
Denne tendensen til å forkynne er det som kalles “ekspert-syndromet”. Det er ikke en patologisk lidelse. Det refererer bare til måten du noen ganger føler trang til å snakke om dine egne virkemidler som har hjulpet deg å overvinne vanskelige situasjoner på et eller annet tidspunkt i livet ditt. Dine intensjoner er gode og du ønsker å hjelpe den andre personen. På den annen side er det noen mennesker som oppfører seg på denne måten for å demonstrere sin overlegenhet og vise frem sin evne til å løse sine egne problemer. Ikke desto mindre, uansett årsak, er det alltid mulig å omlære slike dårlige vaner og lære å kommunisere mer effektivt.
Lær hvordan du lytter
Å lytte tålmodig er en veldedig handling. For å gjøre dette, må du være klar over feilene du ofte gjør når du lytter:
- Vent tålmodig til den andre personen er ferdig med å fortelle deg om problemene sine.
- Eliminer tendensen til å dømme andres liv fra ditt eget perspektiv. Ikke fortell din historie når de trenger å fortelle deg sin.
- Det er ikke hensiktsmessig å avbryte dem. Du bør tilby en slags insentiv for dem til å fortsette å snakke. For eksempel ved å si ting som ” Jeg skjønner” eller “Hmm” eller “Du har rett”.
- Ikke bli distrahert. I eksemplet i begynnelsen ble Sophie distrahert og så på barna i parken mens Paula snakket. Dette formidlet til Paula at hun ikke var interessert.
- Ikke svar overfladisk. Noen ganger trenger vi alle bare å bli hørt og forstått, vi leter ikke etter råd, men et utløp. Derfor er det en feil å tilby for tidlig hjelp eller løsninger.
- Ikke diskuter. Noen mennesker, når du snakker med dem, prøver hele tiden å motbevise det du sier. Deres intensjoner kan være gode, men det gjør kommunikasjon vanskelig. Hvis du på noe tidspunkt føler deg fristet til å gjøre det, unngå det. Fjern for eksempel spørsmål som “Hvorfor ikke?”
- Tillat emosjonelle uttrykk som å gråte eller være stille, og ikke prøv å kontrollere dem. Dette formidler tillit og tilknytning.
- Det er åpenbart at samtalen ikke slutter når de er ferdige med å snakke. Det er greit å gå gjennom det som er blitt sagt. Videre bør du understreke at du har forstått hva de har sagt til deg.
- Non-verbal kommunikasjon er viktig. Rett kroppen og blikket mot dem. La dem vite med bevegelsene dine at du er villig til å lytte til dem og at du er interessert i det de forteller deg.
Aktiv lytting
Aktiv lytting er en ferdighet som både kan læres og læres bort. Å lytte aktivt betyr å være oppmerksom på hva den andre personen sier. Det betyr å være empatisk. Med andre ord, å sette deg selv i deres sted. Husk alltid hvor viktig det er å lytte. På denne måten vil du unngå ekspert-syndromet.
Bilde med tillatelse av Krasnaja Sapocka