Effektene av nasjonalistiske følelser på samfunnet

Nasjonalister blir ofte revet med av den typen følelser som får dem til å opphøye sitt eget land med sterk lidenskap. Men på hvilke andre måter kommer denne følelsen til uttrykk på på daglig basis?

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 03 januar, 2024

Nasjonalistiske følelser fungerer ofte som et slags virus. Når de kommer inn i hjernen, former og forvrenger de individets verdensbilde, og gir næring til impulsiviteten og kognitive biaser. Deres mentale fokus smalner til det punktet at de antar at deres nasjon er overlegen, takket være dens historie, kultur og alt relatert til den.

Selv om ikke all nasjonalisme fører til ekstremisme og iboende vold, er måten den viser seg på alltid slående fra et sosiopsykologisk synspunkt. Dens lidenskap og patriotiske ånd oversettes til gruppeatferd, intense følelser og ubevisste tilknytninger. I denne artikkelen skal vi utforske dem.

Uttrykk for nasjonalistiske følelser

Nesten alle av oss identifiserer oss med våre land eller opprinnelsesregioner. Historiene dets beveger oss og får oss til å føle oss som en del av ekstremt mangfoldige og i stor grad immaterielle enheter. Dessuten trekker vi ikke alltid imaginære og splittende skillelinjer som markerer grensene til territoriene der vi ble født eller adoptert fra en ung alder.

Noen individer viser imidlertid markerte nasjonalistiske følelser. De opplever intense følelser av å tilhøre et bestemt land. Den psykologiske strømmen de er bundet opp i, manifesterer seg atferdsmessig og holdningsmessig på flere måter. Disse atferdene har en merkbar innvirkning på samfunnet der de nasjonalistiske individene lever.

1. Lojalitet og hengivenhet til en nasjon

Nasjonalismen er trukket tilbake fra inngruppen og følelsen av tilhørighet som kommer fra den. I denne sammenheng er lojalitet essensielt. Det er vanlig å se disse personene forsvare medlemmene sine, uavhengig av hva de måtte uttrykke eller gjøre. Forsvaret av gruppen eller «vi» er grunnleggende.

Dessuten er medlemmene av folket eller nasjonen som bekjenner seg til de samme idealene og patriotismen, trofaste mot sine dogmer og fastsatte tro. Deres absolutte hengivenhet til deres historie, kultur og språk vekker en rekke dype følelser i dem.

2. Irrasjonelle lidenskaper

Folk som mangler markerte nasjonalistiske følelser blir ofte overrasket over de som viser dem. Disse kan inkludere handlinger, feiringer og atferd motivert av nesten irrasjonelle lidenskaper. Det er ikke uvanlig at disse personene utfører selvoppofrende oppførsel. For eksempel å bryte loven for det antatte beste for deres tro og deres nasjon.

3. Identiteten til «jeg-et» foran «de andre»

En av de mest tilbakevendende psykososiologiske faktorene blant de som har en sterk følelse av nasjonalisme, er skillet mellom «jeg-et» og «de andre». Disse menneskene utvikler identiteter som oppfatter andre folkeslag, kulturer og nasjoner som «annerledes» eller til og med «underordnede».

Et annet vanlig fenomen er begrepet «jeg» fortynnet med inngruppen, til det punktet å konstruere fullstendig fiktive realiteter. For eksempel kan nasjonalister hevde at gruppen deres alltid blir angrepet og dempet av andre. Derfor føler de at de fortjener selvbestemmelse.

4. Fordommer og biaser

Sosial læring og miljøets rolle medierer ofte utviklingen av klart nasjonalistiske mentale og emosjonelle tilnærminger. Av denne grunn er mange kognitive biaser innpodet av miljøet ofte tilstede i hodet til nasjonalistiske tilhengere. Videre skal vi gi noen eksempler. Disse ideene har en tendens til å være vanlige i talene til alle nasjonalister:

• Inngruppefavorisering. De som tenker som dem er bedre enn andre.
• Polarisert tenkning. Ting er enten gode eller dårlige. Andre mennesker er enten med dem eller mot dem.
• Bekreftelsestendens. Validere eller huske bare det som passer til det de tror.
• Naiv realisme. Forutsetter at det de tror er sant og tror at andre mennesker viser naive resonnementer.

5. Ufleksible kognitive stiler

Nasjonalistiske følelser og måten dens kognitive baser er orkestrert på har vakt interesse hos mange forskere. Bevis på dette finner vi i en studie utført av New York University (USA) om grunnlaget for nasjonalistisk ideologi under Brexit.

Studien nevner hvordan nasjonalistisk sentiment er ledsaget av rigid tenkning. Derfor blir informasjonen ikke behandlet refleksivt, men kategorisk og lite fleksibelt. Nasjonalister avviser alt som ikke stemmer overens med deres egen tro.

6. Sterke tilknytninger

Vi ser ofte mennesker som viser sterk tilknytning til symbolene, historien og kulturen i landet sitt. Dessverre har denne atferden ofte en tendens til å bli uttrykt med vold. Nasjonalistiske tilhengere diskriminerer ofte smaken eller praksisen til andre som ikke identifiserer seg med begrepet deres nasjon på samme måte.

7. Kollektiv narsissisme

Interessant nok er nasjonalistiske følelser ofte bevist av narsissistisk oppførsel. Det er imidlertid en slags kollektiv narsissisme. Som sådan beveger og handler inngruppen via arrogant, egoistisk og manipulerende atferd.

University of Minnesota (USA) undersøkte dette fenomenet. De ønsket å rettferdiggjøre hvorfor nasjonalistiske grupper forverrer sin overlegenhet som folk; til og med rettferdiggjør behovet for å dominere andre nasjoner. Et plagsomt faktum.

Typer nasjonalisme og deres sosiale implikasjoner

Vi oppfatter ofte nasjonalisme som en holdning som egentlig ikke har utviklet seg. Det er visse presedenser som støtter dette synet. For eksempel var misforstått kjærlighet til hjemlandet gnisten som antente uheldige og katastrofale revolusjoner som nazismen.

På den annen side er det også historiske hendelser der nasjonalisme produserte sosial samhørighet som ble oversatt til fremskritt. Vi skal gi deg noen eksempler.

Borgerlig nasjonalisme

Australia, New Zealand og Canada fremmer en form for borgerlig og reflekterende nasjonalisme. De integrerer de forskjellige kulturene i sine territorier, uten å diskriminere andre samfunn. Dette er land som, selv om de fremmer enhet og uavhengighet, søker å inkludere de ulike kulturene som utgjør dem.

De produserer følelser av samhørighet som gjør alle bevisste, som samfunn, på styrken de har hvis de forfølger bestemte mål sammen.

Dette konseptet blir en dyd når det, i en stor ferdighetsøvelse, beveger seg bort fra diskriminering av ideer eller mennesker. Dette er ikke perfekte samfunn, men de støtter ideen om at en human og humanitær følelse er mulig i nasjonalisme.

Ekstrem nasjonalisme

Dette er den nasjonalistiske følelsen som tar over i scenarier med bipolaritet, krise og fragmentering. Vi kan se det i mange land i dag. Effektene det har på virkeligheten er enorme. Selv om vi ikke alltid legger merke til dem umiddelbart, etterlater det brudd som gradvis blir tydeligere. Dette er konsekvensene av ekstrem nasjonalisme:

• Rasisme og hat mot de som er annerledes.
• Det fremmer brudd i befolkningen og oppfordrer til revolusjon og kaos.
• Ekstremistisk oppførsel. For eksempel vold i gatene og i idretten.
• Den søker å bevare den nasjonale kulturen. Dette betyr å nedlegge veto mot andre sosiale og kulturelle grupper.
• En ekstrem nasjonalist vil lyve og forvrenge virkeligheten for å gi et bilde av overlegenhet.
• En regjering dominert av nasjonalistiske idealer og lidenskaper vil rettferdiggjøre sin aggresjon mot andre land.
• Ekstreme nasjonalister vil bryte loven fordi de føler seg berettiget til det. De bruker feilaktig resonnement for å gjøre det.

Den nasjonalistiske følelsen og dens positive side

Mark Twain definerte en patriot som «den personen som kan rope høyest uten å vite hva han roper om». Det er mye sannhet i disse ordene. Faktisk er det en god idé å løfte blikket fra hverdagen av og til og reflektere over hvordan ulike typer nasjonalisme ryster verden.

Når det er sagt, kan nasjonalisme ha en positiv side. Det kan oppmuntre oss til å gjenkjenne oss selv og folket vårt og føle oss som en del av der vi bor. Det er ikke noe galt med det, så lenge vi ikke glemmer at vi lever på en usedvanlig heterogen planet der naturlig og sosial rikdom er fordelt.