Effektene av ensomhet i barndommen
Du tror kanskje at ensomhet er eksklusivt for voksne. Imidlertid føler mange barn seg ekstremt ensomme, til tross for at de er omgitt av andre barn. For dem er ensomhet en plagsom følelse som hindrer dem i å ha det bra og gå fremover.
En definisjon av denne følelsen er «forskjellen mellom nivåene av tilhørighet og forbindelse med andre, hva vi oppfatter og hva vi ønsker» (Perlman et al., 1981). Ensomhet, som enhver menneskelig opplevelse, «berører» og overvelder også mestringsressursene til barn, noe som gjør dem mer sårbare for betydelige kliniske lidelser som depresjon.
«Ensomhet i barndommen er en ondskap som ikke har noe navn og som dreper sjelen litt etter litt.»
– Gabriel Garcia Marquez –
Ensomhet i barndommen
Barn er ofte omgitt av andre barn på skolen, i parken, eller til og med på andre barns bursdagsfester. Men til tross for deres rikdom når det gjelder sosiale kontakter, kan de føle seg ekstremt ensomme. Det faktum at de er i kontakt med andre langt fra redder dem fra slike følelser. Tross alt er det velkjent at opplevd ensomhet kan eksistere side om side hos individer med rike sosiale miljøer. (Cacciopo et al., 2006).
Den perioden av livet som avgrenser barndom og ungdomstid er plaget med endringer, noen av dem ganske dype. For eksempel kan det faktum at barn og unge må bytte skole når de blir eldre endre eller påvirke hele deres interaktive kontekst.Eendringer av denne typen kan bli faktorer som øker risikoen for å bli fengslet av ensomhet.
«Ensomhet i barndommen er den største tristheten som kan eksistere i verden, fordi det er tristheten til et uskyldig vesen.»
– Ernest Hemingway –
Hvorfor føler noen barn seg ekstremt ensomme?
Både barn, ungdom og voksne føler seg til tider ensomme. Det er en del av livet. Faktisk har forskning oppdaget at rundt tre til fire av ti barn opp til 15 år føler seg ensomme (Yange et al. 2020).
Jenter opplever denne følelsen oftere og mer intenst enn gutter. I tillegg øker oppfatningen av denne ubehagelige emosjonelle tilstanden i følgende tilfeller (Xerxa et al., 2021):
- Å ha en funksjonshemming.
- Å ha en mor med depresjon.
- Å bli mobbet eller krangle med andre barn.
- Å foretrekke virtuelle relasjoner, i stedet for fysiske.
- Å ha en annen seksuell legning enn normen.
- Å ha foreldre med depresjon, angst og/eller rusmisbruk.
Av disse grunnene, og for de som vi skal forklare nedenfor, har ensomhet i barndommen kommet til den offentlige arenaen. Bortsett fra å ha en betydelig innvirkning på mentalt velvære, er det en potent risikofaktor for fysisk sykdom. Derfor, for å kunne hjelpe barn som lider av ensomhet, må vi vite hvordan vi identifiserer dem.
«Ingen barn skal føle seg alene i denne verden, for ensomhet er en gift som tærer på hjertet.»
– J.K. Rowling –
Effektene av ensomhet i barndommen
Å oppleve ensomhet øker ofte risikoen for også å lide av ulike kliniske lidelser. Forskning utført på ensomhet i barndommen antydet en spesifikk sammenkobling av sosial angst og depresjon (Maes et al., 2019).
Dessuten vet vi at individer som oppfatter denne følelsen oftere har større sannsynlighet for å dø tidlig, uavhengig av hvor mye penger de tjener, utdanningen de har, kjønn eller etnisitet. Dette skyldes påvirkningen som ensomhet har på følgende parametere (Yang et al. 2016):
- hypertensjon
- betennelse mediert av C-reaktivt protein
- økt kroppsmasseindeks og midjeomkrets
«Størrelsen på denne effekten er sammenlignbar med røyking og fedme eller fysisk inaktivitet.»
– Yllza Xerxa –
Når ensomme barn vokser opp, kan ensomheten deres bli kronisk og de kan oppleve psykiatriske symptomer. Tegn på angst eller rusmisbruk, sammen med depresjon, er de hyppigst oppdagede gruppene av kliniske entiteter i disse tilfellene.
På den annen side betyr ensomhet i barndommen at de beskrevne psykiatriske symptomene kan påvirke et individs emosjonelle og psykiske univers gjennom hele livet (Xerxa et al., 2021). Ensomhet er også relatert til selvmordstanker (Goodfellow et al., 2023).
Hvordan hjelpe ensomme barn
Det er viktig å skape, utvikle og implementere intervensjoner som har barnets funksjon på skolen i sentrum. Målet er å lindre de negative effektene som denne følelsen har når den ikke bare er sporadisk, men kronisk. For eksempel vil det å fremme et større bånd med skolekonteksten være en beskyttende faktor mot potensiell ensomhet.
Disse intervensjonene bør også ta hensyn til rollen som familien spiller. Familier som støtter barna sine, når det gjelder ensomheten de opplever, fremmer deres psykiske velvære. Slik sett er tilstrekkelig kommunikasjon og god evne til empati med barn nøkkelen.
Som du kan se, er ensomhet en følelse med potensial til å ha en ødeleggende effekt på sinnet til barn. BUP er spesielt nyttig i tilfeller av ensomhet i barndommen. Programmer som fremmer interaksjon med andre barn, samt ulike kognitiv-atferdsterapi-teknikker, motvirker effekten av denne følelsen som depresjon, angst og til og med selvmord.
«Ensomhet i barndommen er den mørkeste natten som kan være i et barns sjel, men kjærligheten er stjernen som kan lede det.»
– Victor Hugo –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cacioppo, J. T., Hawkley, L. C., Ernst, J. M., Burleson, M., Berntson, G. G., Nouriani, B., & Spiegel, D. (2006). Loneliness within a nomological net: An evolutionary perspective. Journal of Research in Personality, 40(6), 1054–1085. doi:10.1016/j.jrp.2005.11.007.CrossRef
- Goodfellow, C., Willis, M., Inchley, J., Kharicha, K., Leyland, A. H., Qualter, P., Simpson, S., & Long, E. (2023). Mental health and loneliness in Scottish schools: A multilevel analysis of data from the health behaviour in school-aged children study. The British journal of educational psychology, 10.1111/bjep.12581. Advance online publication. https://doi.org/10.1111/bjep.12581
- Maes, M., Nelemans, S. A., Danneel, S., Fernández-Castilla, B., Van den Noortgate, W., Goossens, L., & Vanhalst, J. (2019). Loneliness and social anxiety across childhood and adolescence: Multilevel meta-analyses of cross-sectional and longitudinal associations. Developmental Psychology, 55(7), 1548. doi: 10.1037/dev0000719
- Perlman, D., & Peplau, L. A. (1981). Toward a social psychology of loneliness. In Gilmour, R & Duck, S (Eds), Personal relationships 3: Personal relationships in disorder (pp. 31–56). London: Academic Press. https://peplau.psych.ucla.edu/wp-content/uploads/sites/141/2017/07/Perlman-Peplau-81.pdf.
- Xerxa, Y., Rescorla, L. A., Shanahan, L., Tiemeier, H., & Copeland, W. E. (2023). Childhood loneliness as a specific risk factor for adult psychiatric disorders. Psychological Medicine, 53(1), 227-235.
- Yang, K., Petersen, K. J., & Qualter, P. (2020). Undesirable social relations as risk factors for loneliness among 14-year-olds in the UK: Findings from the millennium cohort study. International Journal of Behavioral Development, doi:0165025420965737. https://doi.org/10.1177/0165025420965737.
- Yang, Y. C., Boen, C., Gerken, K., Li, T., Schorpp, K., & Harris, K. M. (2016). Social relationships and physiological determinants of longevity across the human life span. Proceedings of the National Academy of Sciences, 113(3), 578–583. doi:10.1073/pnas.1511085112.
