Edvard Munch: Malerier av kjærlighet og død

Edvard Munch er blant de viktigste og mest innflytelsesrike kunstnerne innen moderne kunst. Arbeidene hans hadde innvirkning hovedsakelig i Tyskland og de skandinaviske landene, hvor han ble ansett som en av de to største ekspresjonistiske kunstnerne.

Edvard Munch var en norsk maler og gravør hvis arbeid intenst vekker psykologiske temaer. Som maler knytter vi ham til symbolismen på slutten av 1800-tallet.

Munch påvirket også tysk ekspresjonisme på begynnelsen av 1900-tallet. Kunsteksperter anser hans berømte maleri Skrik (1893) for å være et symbol på moderne åndelig nød.

Barndommen og ungdommen til Edvard Munch

Edvard Munch ble født den 12. desember 1863 i Løten, Norge. Familien hans i middelklassen hadde uheldige helseproblemer. Moren hans døde da han var fem år gammel og hans eldre søster da han var 14 år gammel. Begge døde av tuberkulose.

Munch gjenskapte til og med dette temaet i sitt første mesterverk, Det syke barn, i 1885. Munchs far og bror døde også da han fortsatt var ung. Den eneste søsteren som var i live, utviklet en mental sykdom kort tid etter.

Munch viste en begavelse for tegning i en tidlig alder, til tross for at han fikk lite formell trening. En viktig faktor i den kunstneriske utviklingen hans var Kristiania Bohème, en krets av forfattere og kunstnere fra Kristiania, som Oslo het på den tiden.

Medlemmene i denne kretsen trodde på fri kjærlighet og motarbeidet generelt borgerlig trangsynthet. Christian Krohg, en av de eldste malerne i Kristiania Bohème-kretsen, ga Munch instruksjoner og oppmuntring.

Munch lyktes tidlig med å overvinne den naturalistiske estetikken som rådet i Kristiania. Dette var stort sett et resultat av at han ble påvirket av fransk impresjonisme etter en tur til Paris da han var 26 år gammel.

Han ble utvilsomt sterkt påvirket av arbeidet til de postimpressionistiske malerne Paul Gauguin og Henri de Toulouse-Lautrec. Han påtok seg også den samme ambisjonen som de syntetiske kunstnerne, som var for å gå utover det å ganske enkelt beskrive objekter og situasjoner eksternt, for å uttrykke den indre visjonen som han så i dem.

Munchs kunstneriske modenhet

Munchs dypt originale stil krystalliserte seg rundt 1892. Den flytende og kronglete bruken av linjer i hans nye malerier i denne perioden var lik den i moderne jugendstil.

Munch brukte imidlertid ikke linjer som dekorasjon, men som et redskap for dyp psykologisk åpenbaring. De voldsomme følelsene og ukonvensjonelle bildene i maleriene hans, spesielt hans dristige skildringer av seksualitet, skapte dype kontroverser.

Norske kritikere, så vel som hans kolleger i Berlin, uttrykte forargelse over arbeidet hans, som skyldtes deres misforståelse av hva han prøvde å få frem. Dette skjedde da Munch stilte ut mange av maleriene sine i den tyske hovedstaden i 1892, på invitasjon fra Berlins kunstnerforening.

Kritikerne ble også fornærmet av den innovative teknikken hans, som for de fleste syntes å være uferdig. Denne skandalen hjalp ham imidlertid med å gjøre navnet sitt kjent i hele Tyskland, og fra der av og videre ble omdømmet hans spredt ytterligere.

Munch bodde først og fremst i Berlin fra 1892-95 og deretter i Paris fra 1896-97, og fortsatte å flytte ofte. Han slo seg til slutt ned i Norge i 1910.

Malerier av kjærlighet og død og Skrik

Innerst i Munchs arv er hans serie malerier om kjærlighet og død. Den opprinnelige kjernen besto av seks bilder som ble vist i 1893, og serien hadde vokst til 22 verk da den ble utstilt. Den første utstillingen i serien fikk tittelen Et dikt om livet i Berlin-secesjonen (en tysk kunstnerisk bevegelse) i 1902.

Munch reorganiserte konstant disse maleriene, og hvis noen skulle selges, ville han produsere en ny versjon av det. Av denne grunn er det i mange tilfeller flere malte versjoner og utskrifter basert på det samme bildet.

Selv om Et dikt om livet er dypt basert på hans personlige erfaring, er temaene universelle. Hans arbeid handler ikke om bestemte menn eller kvinner, men om menn og kvinner generelt. Hans arbeid berører temaet menneskelig opplevelse og de store elementære kreftene i naturen.

Sett i rekkefølge viser denne serien en implisitt fortelling om den våkne, blomstrende og visnende kjærligheten, etterfulgt av fortvilelse og død.

Skrik

I mange av hans malerier forbedres bildets kraft av det klaustrofobiske lukkede rommet og det brått forhastede perspektivet. Et eksempel på et slikt dramatisk perspektiv er brukt i Munchs mest kjente verk, Skrik.

Skrik var inspirert av en fantastisk opplevelse der Munch følte og hørte “det store skriket i hele naturen”. Det skildrer en panikkfylt skapning, som ligner en sædcelle eller et foster samtidig, hvis konturer gir ekko i de virvlende linjene på den blodrøde himmelen.

I dette maleriet stiger angsten til et kosmisk nivå. Angsten for maleriet er til syvende og sist relatert til refleksjonene rundt døden og tomrommet med mening som bør være grunnleggende for eksistensialismen.

De to første versjonene av Skrik er fra 1893. Munch malte en versjon til i 1895 og fullførte en fjerde i 1910.

Edvard Munch: Hans arbeid innen grafikk

Hans kunst hadde også åpenbare tilhørigheter med poesien og dramaet i hans tid. Videre kan vi gjøre interessante sammenligninger med verkene til dramatikere Henrik Ibsen og August Strindberg, som Munch malte portretter av.

Munchs masseproduksjon av grafisk kunst begynte i 1894. Hans grafiske arbeid bestod av graveringer, litografier og tresnitt.

Den viktigste tiltrekningen med trykk for ham var at det tillot ham å formidle budskapet sitt til en mye større gruppe mennesker. Trykk tillot ham også å utvide mulighetene for eksperimentering.

Hans mangel på formell trening i noe grafisk medium var utvilsomt en faktor som presset ham mot ekstremt innovative teknikker.

Som mange av hans samtidige, ble han påvirket av japanske tradisjoner i bruken av tresnitt. Imidlertid forenklet han prosessen radikalt, for eksempel ved å trykke ved å bruke en enkelt treblokk saget i flere små biter.

Munchs bruk av ekte trestruktureffekter til ekspressive formål viste seg å være et spesielt vellykket eksperiment, som hadde stor innflytelse på senere kunstnere.

Munchs siste år

Maleren ble lagt inn på sykehus flere ganger mellom 1905 og 1909 for alkoholisme forbundet med depresjon og selvmordtendenser.

Han var konstant involvert i voldshandlinger, slagsmål og aggressiv atferd. Et slagsmål med en annen maler tvang ham til å avstå fra å returnere til hjemlandet i fire år. Flere av maleriene hans har fremstilt denne tvisten.

En spesielt viktig kommisjon, som markerte den sene aksepten av hans betydning i Norge, var for veggmaleriene på Universitetet i Oslo (1909-16). Midtpunktet i denne serien var et enormt maleri av solen, flankert av allegoriske bilder.

Vi kan si at det hovedsakelig var gjennom arbeidet hans på 1890-tallet at han formet de mystiske og farlige psykiske kreftene som han ville overlate til senere kunstnere i moderne kunst.

Munch, som var en livslang jøde, var en kunstner som ble avvist av de voksende europeiske nazistene. I 1937 ble hans arbeid inkludert i nazistenes utstilling av “degenerert kunst” som et eksempel på jødisk kunstnerisk perversjon.

Munch døde 23. januar 1944 i Ekely, nær Oslo. Maleren testamenterte eiendommen og alle malerier, utskrifter og tegninger til byen Oslo.

Byen reiste Munchmuseet i 1963, på 100-årsjubileet for hans fødsel. Mange av hans beste arbeider er på Nasjonalgalleriet i Oslo.

Arven etter Edvard Munch

Munchs konsentrasjon om den “emosjonelle essensen” førte noen ganger til radikale forenklinger av form og en uttrykksfull, snarere enn beskrivende, fargebruk. Alle disse trendene ble tatt opp av flere yngre kunstnere, særlig de ledende talsmenn for tysk ekspresjonisme.

Kanskje hans mest direkte formelle innflytelse på senere kunst kan sees i området med tregravering.

Hans dypeste arv etter moderne kunst ligger imidlertid spesielt i hans bruk av kunst med det formål å ta opp universelle aspekter ved menneskelig opplevelse. Hans arbeid fortsetter å snakke med den typisk moderne situasjonen til individet, i møte med usikkerheten i en raskt skiftende samtidsverden.