Ecstasy - kjærlighetsdopet
Det psykoaktive stoffet vi kjenner som ecstasy er et syntetisk rusmiddel. Det betyr at det er laget i et laboratorium via kjemisk syntese. Folk produserer vanligvis medisiner på denne måten for å komme seg rundt det juridiske systemet. Produsenter tar ulovlige stoffer og gjør små endringer i laboratoriet. På den måten kommer de til en ny kjemisk formel som ikke er teknisk ulovlig.
Ecstasy er gatenavnet for stoffet kalt MDMA (metylendioxymetamfetamin). Folk kaller det ofte “kjærlighetsdopet” fordi det øker brukerens oppfatning av farger, lyder og berøring under sex. Andre gatenavn inkluderer “emma”, “knips og “E “blant andre.
Dette stoffet har ødeleggende effekter på kropp og sinn. De “søte” navnene til ecstasy er bare markedsføringstaktikker som forhandlere bruker for å fremme stoffet.
“Laster kommer som passasjerer, de besøker oss som gjester og blir som mestere.”
– Konfucius –
Historien om ecstasy
I 1912 skapte Anton Köllisch, en forsker i Merck-laboratoriet i USA, ecstasy for første gang i historien. Han kalte det MDMA, etter initialene av stoffets ingredienser. Vi vet at i USA på 50-tallet brukte den amerikanske regjeringen stoffet for psykologisk forhør og tester i kamp.
På 60-tallet begynte folk å bruke ecstasy som et terapeutisk legemiddel for å overvinne sosiale hemninger. Det var ikke før 70-tallet at det dukket opp på fester og andre sosiale arrangementer. Det var også da det bli introdusert for psykologer av Alexander Shulgin. Senere på 80-tallet ble forbruket mer populært. I 1985 forbød den amerikanske regjeringen distribusjon av stoffet.
På begynnelsen av 1990-tallet begynte narkotikaselgere å kalle en rekke syntetiske stoffer “ecstasy”. Dette var til tross for at mange av dem hadde lite å gjøre med den opprinnelige MDMA. Eksperter har funnet ingredienser i disse legemidlene som markkurer for hunder og til og med rottegift. I dag har en person som kjøper ecstasy på gaten ingen anelse om hva de får. Derfor er det et veldig farlig stoff.
For tiden produseres mest ecstasy i Europa. Primært i Nederland og Belgia. Russiske medlemmer av organisert kriminalitet, som arbeider med israelske kriminelle, dominerer en stor del av ecstasysmugling. Deretter kjøper storsmuglere i USA en betydelig prosentandel av stoffet.
Noen fakta om forbruk
Generelt kommer ecstasy i form av en pille. Du kan imidlertid også finne den i flytende form, eller som et pulver som du vanner ut og injiserer. I dag selger produsenter og forhandlere det i forskjellige farger, design og former. Mest av alt prøver de å gjøre det attraktivt for unge mennesker.
USA har et stort antall ecstasyforbrukere. Den nasjonale studien av narkotikaforbruk og helse i 2007 viste at mer enn 12 millioner mennesker hadde tatt ecstasy minst en gang i livet. Det tilsvarer 5% av landets befolkning på den tiden. Videre angav FNs kontor for narkotika og kriminalitet i 2016 at minst 20 millioner mennesker konsumerte stoffet det året.
I 2007-studien ble det også fastslått at nesten 92% av ecstasy-brukere også gikk over til andre stoffer som kokain, heroin eller amfetamin. Studien fant også at noen ecstasy-brukere var så unge som 12 år.
Til tross for disse bekymrende funnene, gjennomførte Andrew Parrot, med den ideelle organisasjonen Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS), en annen studie. Målet var å vurdere om MDMA kunne ha en positiv effekt på visse terapier. Konklusjonen var at det syntes å hjelpe noen pasienter med posttraumatisk stress. Likevel fant de senere at stoffet forårsaker langvarig skade og ikke oppveier de minimale fordelene.
Virkningen av ecstasy
MDMA er klassifisert som et psykedelisk hallusinogent narkotikum. Den hallusinogene effekten betyr at brukerne ser eller oppfatter ting som egentlig ikke eksisterer. I motsetning til populær tro er disse hallusinasjonene ikke alltid hyggelige. Faktisk er det mulig å ha veldig skremmende opplevelser under påvirkning av stoffet.
Ecstasy forårsaker en rask økning i kroppstemperaturen. Den farlige delen ved det er at stoffet også hindrer brukerens evne til å forstå hva som skjer i kroppen. Legg til dette ved at folk vanligvis bruker det på fester, i lukkede rom, og omgitt av mange mennesker, og det er ikke overraskende at det kan få alvorlige reaksjoner.
Den psykedeliske effekten har å gjøre med sensorisk forandring. Når du forbruker ecstasy, virker fargene spesielt intense og behagelige. Det samme gjelder for lyder og følelser på huden din. Det er derfor “kjærlighetsdopet” oppfordrer til fysisk kontakt og representerer en “annen” slags opplevelse for mange unge mennesker.
Stoffet tar vanligvis effekt ca. 20 minutter etter at du har tatt det. Først føler du en plutselig kiling, så en følelse av ro. Rusmiddelet gir også eufori. Du føler en intens følelse av vitalitet og spenning. Noen ganger forårsaker det paranoia, alvorlig angst og forvirring. Brukere kan også kaste opp og føle seg kvalme, eller ha arytmier eller muskelspasmer.
Korte og langsiktige bivirkninger
Ecstasys effekter avhenger mye av brukerens toleranse. Noen ganger vil en høy dose ikke ha mye effekt på en person. Hos en annen kan en liten dose føre til ubehag eller til og med alvorlige problemer. Det betyr at det ikke er en direkte sammenheng mellom mengden du bruker og effekten av stoffet.
Ecstasy hjelper til med å frigjøre nevrotransmitteren kalt “serotonin”. Serotonin er en hjernekjemikalie som forbedrer humøret. Men ecstasyforbruket skaper paradoksalt en barriere for å få tilgang til hormonet. Dette er kjent som “serotoninsyndrom” og det skjer når det er høy konsentrasjon av serotonin i hjernen. Konsekvensen er forvirring, agitasjon og hypertermi.
En av de typiske bivirkningene av ecstasy-forbruk er bruxisme. Dette er en skjæring eller sammenbiting av tennene. Dette skjer fordi stoffet utløser intens muskelspenning i kjeven. Det kan også føre til stivhet i nakken, ryggen og skuldrene. Som et resultat, finner du ofte smokker, tyggis og massasjeverktøy på steder hvor folk forbruker ecstasy.
Noen av de mer alvorlige langsiktige effektene er:
- Hjerneskade som påvirker læringsevne og hukommelse
- Søvnforstyrrelser
- Følelse av konstant forvirring
- Alvorlig depresjon og angst
- Nyresvikt
- Kardiovaskulær svikt
- Død
Avhengighet og risiko ved forbruk
Det er ikke noe bevis på at ecstasyforbruket forårsaker avhengighet fra et fysisk synspunkt. Likevel er det svært konkrete farer for regelmessige forbrukere av stoffet. Den første av disse farene, som vi tidligere nevnte, er at brukerne ikke vet hva som er i pillen de tar. Du kan være sikker på at produsentene aldri endrer stoffet for å gjøre det bedre. De forandrer det slik at det er billigere å produsere.
En annen risiko er at brukerne raskt blir tolerante mot stoffet. De trenger å konsumere mer og mer for å føle de samme effektene som den første gangen de tar det.
I tillegg opplever brukerne en nedtur eller et antiklimaks når stoffets effekter går ut. Jo høyere dose, jo mer intens følelse. Som et resultat vender noen brukere seg til andre stoffer for å få lindring. Derfor fører ekstase ofte til forbruk av andre psykoaktive stoffer.
Fra et psykologisk synspunkt kan ecstasy forårsake avhengighet. En person kan begynne å tenke at de bare har det bra når de bruker ecstasy. Denne overbevisningen er hvorfor de fortsetter å ta pillen på tross av de ubehagelige eller alvorlige bivirkningene på kroppen.
Studier om virkningen av ecstasy
Forskere ved John Hopkins University viste at MDMA forårsaker skade på hjernecellene. For å teste hypotesen ga de stoffet til en gruppe rotter. De var i stand til å vise skade på korteks av serotonergiske axoner, lokalisert i nevronene.
I observasjoner av menneskelige hjerner ved hjelp av cerebrale skanninger viste studien at det er en drastisk reduksjon av serotonin i hjernen til ecstasy-brukere. Vi ser ikke bare effekten hos regelmessige forbrukere, men også hos personer som bare har tatt pillen en gang.
På samme måte, i en studie fra Center for Social Work Research ved University of Texas, fant forskerne at regelmessige MDMA-brukere ofte utvikler symptomer på depresjon og har problemer med å konsentrere seg. De observerte også nervøsitet og hyppige tremor hos mange MDMA-brukere.
I tillegg til disse studiene har forskeren David Nutt i 2007 gjennomført en ecstasy-studie i Storbritannia. Studien har som mål å katalogisere de 20 farligste psykoaktive stoffene i nedadgående rekkefølge. Ecstasy var nummer 18 på listen, og mange tolket det til å bety at det ikke er veldig farlig. Det er imidlertid viktig å gjenta at en av de største risikoene er kombinasjon eller utblandingen med andre stoffer til salgs på gaten.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Baggott, M. J., Kirkpatrick, M. G., Bedi, G., & de Wit, H. (2015). Intimate insight: MDMA changes how people talk about significant others. Journal of Psychopharmacology, 29(6), 669-677.
- Bedi, G., Hyman, D., & de Wit, H. (2010). Is ecstasy an “empathogen”? Effects of±3, 4-methylenedioxymethamphetamine on prosocial feelings and identification of emotional states in others. Biological psychiatry, 68(12), 1134-1140.
- May, A. L., & Parrott, A. C. (2015). Greater sexual risk‐taking in female and male recreational MDMA/ecstasy users compared with alcohol drinkers: a questionnaire study. Human Psychopharmacology: Clinical and Experimental, 30(4), 272-275.
