Dr. P: Mannen som forvekslet kona med en hatt
Tilfellet om Dr. P gikk over i historien som en av de mest bisarre tilfellene innen nevrovitenskap i verden. Det var et perfekt eksempel på de merkelige måtene hjernen tidvis kan slutte å fungere på.
Du tar sannsynligvis det for gitt at du kan se deg rundt og gjenkjenne en stol som en stol, eller en dør som en dør. Faktisk godtar du disse som enkle og naturlige prosesser. Imidlertid innser du sannsynligvis ikke det komplekse nettverket av forbindelser i hjernen din som er involvert i disse tilsynelatende enkle prosessene. Faktisk er de sofistikerte hjernefunksjoner. Tilfellet til Dr. P er en god påminnelse om dette.
“Totalt sett er den menneskelige hjernen det mest komplekse objektet som er kjent i universet – kjent, det vil si for seg selv.”
– E. O. Wilson –
Teknisk sett refererer tilfellet til Dr. P til et oppfatningsproblem kjent som visuell agnosi. Denne tilstanden betyr at den lidende opplever problemer med å identifisere bestemte objekter eller visuelle stimuli.
Den berømte nevrologen, Oliver Sacks ga ut en bok med tittelen: Mannen som forvekslet kona med en hatt og andre kliniske historier.
Det kuriøse tilfellet til Dr. P
Oliver Sacks skriver i sin bok at Dr. P var en pasient hos ham. Han var en talentfull musiker, som oppnådde berømmelse som sanger. Etter en vellykket karriere trakk han seg ut av offentligheten og dedikerte seg til å undervise i musikk. Det var da de merkelige episodene begynte.
Det hele begynte da han la merke til at noen studenter ville hilse på ham, men han kjente dem ikke igjen. Det var som om de ikke var der. Men når de snakket seg imellom, ville han kjenne dem igjen. Med andre ord, han gjenkjente mennesker etter deres stemmer, ikke etter deres utseende.
Etter hvert som tiden gikk, ble det verre. Dr. P gjenkjente ikke bare ikke studentenes ansikter, men han så ansikter der det ikke var noen. For eksempel klappet han på toppen av en parkeringsautomat eller en brannhydrant. Ble han gal?
En tilfeldig diagnose
Dr. P hadde alltid vært en glad og munter person. Ingen trodde det var noe galt med ham. Faktisk trodde de at han bare spøkte.
Videre fant Dr. P selv ikke noe rart med sin manglende evne til å forstå virkeligheten. Faktisk endte han med å innse det ved en tilfeldighet.
Dette skjedde tre år etter at han viste de første symptomene. Han ble syk og fikk diagnosen diabetes. Leger rådet ham til å besøke en øyelege på grunn av risikoen for at diabetes kan skade synet. Spesialisten tok noen tester på ham.
Da testene var ferdige, fortalte de ham at han ikke hadde noen synsproblemer. Imidlertid oppdaget de noen problemer med de visuelle områdene i hjernen hans. De foreslo at han skulle besøke en nevrolog. Slik møtte Dr. P Oliver Sacks. Sistnevnte kunne ikke finne ut hva problemet var, men han la merke til at det var noe rart med pasienten.
Han forvekslet kona med en hatt
Sacks ba pasienten om å se på et magasinomslag. På det var det en sanddyne. Dr. P hevdet bildet var av en elv, og at det satt mennesker under parasoller der. Han nevnte også andre ting som ikke var på bildet. På slutten av økten, der kona også var til stede, tok han tak i hodet hennes som om det var en hatt og prøvde å løfte den opp for å ta den på sitt eget hode. Hun smilte knapt. Hun var vant til slike hendelser.
Nevrologen ble interessert i Dr. Ps sak. Han bestemte seg for å besøke ham. Nevrologen viste pasienten en hanske og spurte ham hva det var. Mannen kunne beskrive hansken, men kunne ikke si hva det var. Dr. P måtte synge for å gjøre dagligdagse ting, som å kle på seg, spise osv. Faktisk, hvis han ikke sang, kunne han ikke gjøre noe.
Sacks konkluderte med at Dr. P ikke var i stand til å gjenkjenne ansikter, som er kjent som prosopagnosi. Imidlertid kunne han heller ikke gjenkjenne sine egne begrensninger, som er kjent som anosognosi. Faktisk led han tydelig av visuell agnosi.
Etter hvert som tilstanden vle forverret, opplevde han flere vanskeligheter med å knytte begreper i sinnet til sin egen evne til å forstå ting slik han så dem. Han ble aldri bedre, men han levde et tilsynelatende normalt liv og sang til han døde.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Sacks, O. (2016). El hombre que confundió a su mujer con un sombrero. Anagrama.
