Det formal-operasjonelle stadiet

Det formal-operasjonelle stadiet begynner i ungdomsårene og fortsetter gjennom de voksne årene. Det lar oss løse komplekse problemer, anta hypoteser og projisere oss selv inn i fremtiden. Men hva annet kjennetegner denne typen tenkning?
Det formal-operasjonelle stadiet

Siste oppdatering: 07 august, 2022

Det formal-operasjonelle stadiet er en del av teorien om kognitiv utvikling utarbeidet av den sveitsiske psykologen, epistemologen og biologen Jean Piaget. Denne teorien gir en omfattende forklaring på naturen og utviklingen av menneskelig intelligens.

Piaget beskrev tankeutviklingen som å ha fire stadier. Den siste er det formal-operasjonelle stadiet som vanligvis dukker opp i begynnelsen av ungdomsårene, rundt 11 år.

Formal-operasjonell tanke gjør det mulig for ungdommen å begynne å utarbeide stadig mer komplekse virkelighetshypoteser basert på fremtiden. I tillegg bidrar det til at de er mer i stand til å tenke utover den umiddelbare nåtiden. I sin tur lar dette dem projisere seg selv inn i en fremtidig virkelighet.

La oss se nærmere på dette stadiet og hvordan det utfolder seg.

Utviklingen i det formal-operasjonelle stadiet

Det formal-operasjonelle stadiet er en fase av kognitiv utvikling som begynner i de første årene av ungdomsårene. Det er preget av evnen til å forlate den konkrete nåtiden og begynne å utvikle abstrakte representasjoner av virkeligheten.

Jean Piaget var den første som snakket om det. Han hevdet at det var en milepæl som de aller fleste av oss når, uavhengig av vår sosiale og pedagogiske kontekst.

Som regel går vi inn i det formal-operasjonelle stadiet i begynnelsen av ungdomsårene. Ifølge Piaget varierer ungdomstiden fra 11 til 20 år. Det er konfigurert som det siste kognitive utviklingsstadiet. De foregående stadiene er sensomotoriske, preoperasjonelle og konkret-operasjonelle.

Tenåringsgutt tenker mens han sitter

Barndom: tenkning basert på “her og nå”

Når barn er små, lever de i “her og nå”. Deres virkelighet og tanker smelter sammen til et enkelt øyeblikk, som er nåtiden. Derfor, når de må utvikle tanker eller resonnement, er de basert på nåtiden.

Derfor går ikke små barn utover det nåværende øyeblikket. Dette tilsvarer milepælene i deres kognitive utvikling. Etter som årene går og de vokser, utvikler de evnen til å etablere mentale operasjoner ved å kombinere forskjellige tider. For eksempel er de i stand til å bruke fantasien sin med letthet til å reise til både fremtiden og fortiden og koble sammen hendelser som ser ut til å være urelaterte.

Det formal-operasjonelle stadiet: Å gå utover nåtiden

I det formal-operasjonelle stadiet tilegner barn seg evnen til å lage hypoteser som går utover det de ser med øynene. De begynner å analysere og utvikle tanker utover den nåværende virkeligheten. Faktisk bruker de ikke lenger bare det de ser, men også det som ikke er foran dem.

I tillegg bruker de også naturlover for å forstå og forklare visse fenomener.

For å forstå det bedre, la oss ta et eksempel. Tenk deg at det regner. Et lite barn kan gi følgende forklaring: vann faller ned fra himmelen fordi det er skyer. På den annen side kan en ungdom (som allerede har nådd det formal-operasjonelle stadiet) gå utover det de ser, og prøve å finne et opphav i det sansene deres ikke oppfatter.

Kjennetegn på det formal-operasjonelle stadiet

Jean Piaget og Bärbel Inhelder, en sveitsisk psykolog, var ledere i studiet av det formal-operasjonelle stadiet. De snakket om noen viktige egenskaper i dette spesielle kognitive stadiet.

Ifølge dem er det i ungdomsårene hjernens fleksibilitet lar nye hjerneprosesser aktiveres. Dette hjelper oss å generere nye teorier og meninger om ulike temaer.

Følgelig begynner ungdommen å utvikle abstrakte hypoteser som de vil bruke i fremtiden for å kontrastere med virkeligheten.

På dette stadiet er det imidlertid en rekke aspekter som er viktige å huske på:

Språkets betydning

På dette stadiet får språket en stadig viktigere rolle. Tenåringer resonnerer ikke lenger bare om fysiske aspekter ved virkeligheten, men også om de som er relatert til språk.

Komplekse utsagn

Ungdom er også i stand til å forstå komplekse setninger, noe de ikke kunne i barndommen. De er også i stand til å utdype og forstå mer komplekse og abstrakte utsagn.

Med denne evnen kan de beskrive virkeligheten mer detaljert. For eksempel gjennom underordnede og betingede klausuler.

Problemløsning

Ifølge Piaget og Inhelder er dette stadiet også nyttig for problemløsning. Dette er en type tenkning som gir tilgang til informasjonen som er evnen til å organisere den og forkaste det som ikke er relevant. For eksempel for å prøve å forutsi hva som vil skje de neste dagene.

“Sinnets essensielle funksjoner består av forståelse og oppfinnelse, det vil si konstruksjon av strukturer ved å strukturere virkeligheten.”

– Jean Piaget –

Tenåringsgutt tenker

Spådommer og hypoteser

Som vi sa, i dette kognitive stadiet, er ikke analysene som ungdom utfører lenger bare basert på hva de kan se, men på hva de kan forestille seg, anta eller forutsi. I tillegg analyserer de ikke bare atferd eller mennesker , men også følelser og emosjoner. Dette innebærer å “gå utover” det de ser.

Et barn kan for eksempel si at de elsker søsknene sine fordi de tilhører familien deres. En tenåring kan si dette og inkludere at de også verdsetter aspekter som støtten de tilbyr, deres kjærlighet og hengivenhet, deres forståelse osv.

Formal-operasjonell tenkning preger det siste stadiet av kognitiv utvikling. Gjennom den kan vi gjøre refleksjoner og analyser som går utover den håndgripelige virkeligheten.

Kort sagt, takket være det formal-operasjonelle stadiet, tilegner vi oss mental fleksibilitet og er i stand til å forstå (og utdype) stadig mer komplekse utsagn. Det er nyttig for å løse problemer og la oss ha abstrakte ideer, så vel som “mulige” ideer og ikke bare “ekte”.

“Vitenskapelig tanke er altså ikke øyeblikkelig, det er ikke en statisk instans, men snarere en prosess.”

– Jean Piaget –


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Hurlock, E. (1995). Psicología de la adolescencia. Psicología de la adolescencia.
  • Kallio, E. & Helkama, K. (1991). Formal operations and postformal reasoning: A replication. Scandinavian Journal of Psychology, 32 (1): 18-21.
  • Newman, BM ,Newman PR, Villela, XM, Perez, RR. (1991). Manual de psicología infantil. México: Ediciones Ciencia y Técnica.
  • Papalia, D.E, Olds, S.W., y Feldman, R.D. (2005). Psicología del desarrollo de la infancia a la adolescencia. McGraw-Hill. Madrid.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.