Der det er tårer, er det håp
Der det er tårer, er det håp. Alt som skader oss og forandrer oss, får oss også til å vokse og kjempe. Ting som plager oss, lærer oss verdien av smil, hengivenhet og gode øyeblikk. På samme måte kan vi lære av de dårlige øyeblikkene og finne den styrken som er nødvendig for å forandre dem.
Hvis det er tårer, kan det være motivasjon til å gjøre en forandring og finne noe bedre. Det er ikke noe bedre drivstoff enn det som kommer fra dyp tristhet. Den slags tristhet som vi kjenner helt inn til beinet og som gjør oss kortpustet. I livet, vil våre laveste øyeblikk komme forut de beste endringene. Frykten og usikkerheten som vi føler før vi tar spranget, blekner i forhold til det vi finner på den andre siden.
Der det er tårer, er det styrke av karakter. Det er sanne følelser som kommer fra hjertet. Derfor starter tårene. Hver tåre er en liten dytt, en måte å nå bunnen på. Når vi kommer dit, kan vi finne styrken som motiverer oss til å bygge noe bedre.
De sier at bare den som har kjent tristhet og grått seg i søvn forstår hvor herlig det er å være et menneske.
Der det er tårer, er det liv
Der det er tårer, er det liv som bobler og strømmer fra innsiden. Dette gir oss håpet om å fortsette å kjempe for noe bedre. Husk at tårer, akkurat som at vannet gir oss liv, hjelper oss med å finne den styrken vi har i vårt hjerte.
Derfor er tristhet en nødvendig del av livet. Vi trenger det for å innse hvor mye vi er verdt. Tårer er ikke som regn på stein, de ødelegger ikke vårt indre. I stedet gir de oss det motet vi trenger for å se solen etter stormen.
Regnbuer kommer bare med stormer, og hvis vi ikke lar det regne, holder det oss fra å se utover vår tristhet. De vakreste tingene i livet, de som vi husker mest, er de som virket umulige etter vi følte slik tristhet. Men de samme tingene er de som kommer fordi vi ikke ga opp under stormen.
Jeg kan overleve orkaner av irettesettelse, lynnedslag av frykt, og tordenvær av smerte, men først etter at stormen slutter, kan jeg finne styrken til å se solen.
Vi må lære å dra fram paraplyen vår, å slippe ut følelsene våre og gråte og rope og uttrykke det vi må. Vi må samle styrke fra våre følelser og frigjøre vårt indre selv. Det er ikke noe galt med å være menneske, og det er ikke noe galt med å uttrykke våre følelser.
Der det er tårer, er det en mulighet til å lære
Så, siden det ikke er noe galt med å uttrykke en følelse, hvorfor drar vi ikke nytte av mulighetene og får noe fra dem? Vi kan bli overrasket over hva vi kan gjøre når vi blir kjent med oss selv og lytter til smerten vår.
Ingenting er hva det virker som. Dyp tristhet kan gjemme seg bak et smil. Muligheter, drømmer og lykke kan gjemme seg bak tårer. La oss ikke bli revet med av utseende, eller synke ned i ulykke.
La oss lære å lytte til tårene våre og få styrke fra dem. La oss lære å finne den forandringen vi lengter etter så mye. La oss tyde betydningen av våre tårer for å finne ut hva som plager oss. Når vi finner ut det, la oss få det ut av våre liv. Hvis det ikke er mulig å si farvel, kan vi bygge en bro mot leksjonene vi kan lære av det.
La oss ikke glemme at det alltid er en skulder å gråte på når vi trenger å uttrykke oss selv. Vi vil alltid ha et par armer som vil omfavne oss og elske oss. Og etter dårlige stormer er det alltid øyeblikk av ro og tid til å tenke. Når det er tårer, er det håp. Bak alle grunner til å gråte, er det en åpen dør som venter på å forandre livet ditt.
