Depresjon: en kjemisk og emosjonell opphopning i hjernen

Depresjon er en kontinuerlig opphopning der dagene går sakte forbi. Der det ikke lengre er flere tårer igjen, selv om du har lyst til å gråte det ut. Der du føler det som om du dør, fordi det er ingen flere smil igjen for den håpløse hjernen din…

Disse følelsene er veldig kjente for mange mennesker. Det refererer til en ekstremt komplisert og unik stemningslidelse. Depresjon er et offentlig helseproblem med store ringvirkninger.  I følge WHO (Verdens helseorganisasjon) kommer flere og flere til å rammes av depresjon i løpet av de neste årene. 

et er noe som skjer. Mens regjeringene rundt omkring i verden konsentrerer seg om økonomiske figurer (behandlingene som er knyttet til mental helse kan koste så mye som 4 prosent av et land sitt BNP), legger leger og psykiatere vekt på viktigheten av å forebygge. Vi vet hvordan vi skal behandle en depresjon, men inntil denne dagen, har ingen kunnet hindre disse vitale øyeblikkene der vi rett og slett lar oss rive med av de kjemiske ubalansene og følelsene som oppstår i hjernene våre.
Vi inviterer deg til å dykke ned i dette interessante aspektet av vår helse og vårt velvære.

Depresjon, et stille stigma

Depresjon skjer ikke over natta. Ingen velger det som del av hverdagslivet sitt sånn helt uten videre.  Ingen av oss har valgt denne typen av separasjon fra den vanlige rytmen av livet heller. En separasjon fra positive følelser, fra all glede. Det har rett og slett en veldig treg start. Det utvikler seg sakte og med en slik tyngde at det til slutt synker oss ned i hjelpeløshet, dårlig humør, pessimisme og en tilstand der vi er ute av stand til å reagere. 

Psykiater og professor ved the Mental Health Sciences Department ved University College London (UCL), Michael King, er en av forskerne bak den berømte PredictD-testen. Denne testen ønsker å forutse risikoen en har for å utvikle depresjon. King forklarer at enda i vår tid, er denne sykdommen for stigmatisert.

Akkurat som ulike studier avslører, er det estimert at nesten 50% av depressive lidelser ikke får noe behandling. Eller så mottar de ikke den beste formen for behandling for de individuelle behovene som hver pasient har. Dette fører til at tusenvis av mennesker flyter mot deres egne personlige scenarioer. Og tusenvis av mennesker hele verden rundt, velger selvmord som en løsning på deres smerte og sorg. Dette, eller så vil de ganske enkelt være i overensstemmelse med det faktum at deres liv blir møtt av det ene tilbakefallet etter det andre.

Når hjernen ikke lengre er på bølgelengde med livet

I følge mer spiritualistiske tendenser, har vi alle kapasiteten til å “vibrere”.  Du kan kanskje si det slik at alle mennesker avgir en form for indre musikk. Denne musikken, i sin tur, tillater oss å knytte oss til våre medmennesker, med visse plasser, kontekster og aktiviteter som appellerer til våre personligheter. Denne indre “melodien” er en refleksjon av en aktiv, lidenskapelig og nysgjerrig hjerne.

Når depresjonen får sitt utløp, så stenges denne evnen til å “vibrere” ned fordi de elektriske impulsene fra visse deler av hjernen er redusert eller mer saktegående enn vanlig. Vi går inn i en tilstand av semi-letargi, der færre nevrale synapser finner sted. En dyptgående og skjør kjemisk opphopning finner sted, og gjør det vanskelig for oss å slippe løs for å koble oss på livene våre igjen.

Vi skal se nærmere på dette om en liten stund.

Effektene som depresjon har på den cerebrale “arkitekturen”

Det er viktig å legge vekt på at depresjon ikke utelukkende har sitt opphav i en ubalanse i nevrotransmitterne våre. Genetisk predisposisjon, emosjonelle faktorer og selv medisinske problemer kan uten tvil gjøre oss mer utsatte. Uavhengig av det, er effekten denne lidelsen har på hjernene våre svært tydelig. La oss se litt nærmere på det.

• Hippocampus: er en del av det limbiske systemet og er ansvarlig for å prosessere hukommelse, særlig langtidsminnet. I følge flere studier, vil det å oppleve lange perioder av depresjon og kronisk stress framprovosere en reduksjon i størrelsen av denne strukturen.  Da kan vi oppleve hukommelsestap og utvikle vansker med å konsentrere oss.

• Depresjon, i sin tur, orkestrerer subtilt og komplisert kaos der acetylkolin, serotonin, noradrenalin eller dopamin vil få oss ut av emosjonell balanse. Dette gjør at det blir vanskeligere for oss å sovne, eller å føle motivasjon for noe eller noen, helt til det punktet der man kan føle det som at hele verden bokstavelig talt har lukket alle sine dører for oss.

• En annen struktur som det er verdt å være oppmerksom på, er talamus. Dette er et nevralt område som mottar sensorisk informasjon og overfører den til et korresponderende område av cortex, eller hjernebarken. Takket være dette området, er funksjoner som å prate og å bevege seg kontrollert. Pasienter som er deprimerte opplever en viss grad av treghet når de skal bevege seg eller kommunisere med stor innlevelse eller munterhet. Dette er et veldig slående trekk.

Depresjon i seg selv er en komplisert fiende som finner seg til rette i våre hjerner og våre hjerter – akkurat der det gjør mest vondt. Tankene våre blir kaotiske, uorganiserte og bitre. Helt til det punktet der de kan falle inn i en mental og emosjonell opphopning som kan vare i år etter år.

Ikke la dette skje. Ikke gi opp deg selv. Tillat at noen faktisk hjelper deg.  Og, framfor alt, kjemp hardt for å komme deg i land. Kjemp for å få mulighet til å igjen spenne på deg håpets sko og briller som har glass som er fylt med optimisme.