Den tredelte hjernen: Tre hjerner, én person

mai 13, 2019
Konseptet om den tredelte hjernen ble utviklet av nevrologen Paul D. MacLean, og går ut på hvordan tre ulike hjerneområder utvikles, fungerer og danner en person.

Konseptet om den tredelte hjernen ble først utviklet av nevrologen Paul D. MacLean. Han utviklet begrepet for å referere til de tre delene av hjernen hos mennesker.

Disse tre delene utvikles i ulike stadier av evolusjonssyklusen, og derfor argumenterer folk for at de skapes fra bunnen-opp. Dette betyr at den eldste, mest primitive delen av hjernen utvikles mens vi fremdeles er i livmoren. Den emosjonelle hjernen utvikler seg i løpet av de første 6 årene av livet. Og dermed utvikles pannelappen, spesielt den prefrontale cortex, til sist.

Avansert fysikk og teknologi har gjort nevrovitenskap til et av de mest populære områdene for forskning. Nevrovitenskap har gitt oss en bedre forståelse av hvordan den tredelte hjernen fungerer (tre ulike typer hjerne i en). Nå, vil vi se på og beskrive de ulike delene og egenskapene til den tredelte hjernen.

Den tredelte hjernen – Reptilhjernen

Reptilhjernen, ofte kjent som den eldste delen av hjernen eller som basalgangliene på fagspråket. Denne delen finner vi i hjernestammen, rett over området der ryggraden møter kraniet. Dette er den mest primitive delen av mennesker. Basalgangliene begynner å utvikles mens vi fremdeles befinner oss i livmoren. Dermed har denne delen stor innflytelse på alt nyfødte gjør, for eksempel å puste, spise, sove, våkne, gråte, urinere og gjøre fra seg.

Reptilhjernen er den delen av den tredelte hjernen som utvikles først.

Hjernestammen, sammen med hypothalamus, styrer en organismes energinivåer. Dette kalles «homeostase». Dette begrepet refererer til vedlikeholdet av den interne balansen. Funksjonene som kontrolleres av reptilhjernen er grunnleggende. Vi ignorerer imidlertid ofte deres betydning når det kommer til mer avanserte kognitive funksjoner som finner sted i sinnet vårt, som for eksempel abstrakt tenkning.

Mange psykiske problemer eller lidelser er relatert til problematikk i de grunnleggende funksjonene som styres og vedlikeholdes av reptilhjernen. For eksempel, for enhver behandling av traume, må behandleren ta hensyn til at hele kroppen har vært utsatt for en ubalanse.

Den emosjonelle hjernen

Den emosjonelle hjernen, eller det limbiske systemet, er plassert rett over reptilhjernen, i midten av sentralnervesystemet. Denne delen av den tredelte hjernen begynner å utvikle seg fra det øyeblikket et barn blir født. Den emosjonelle hjernen utvikles og etableres avhengig av barnets erfaringer, genetiske sammensetning og temperament.

Noen forfattere anser også den emosjonelle hjernen som en blanding av reptilhjernen og det limbiske systemet. Dette er midtpunktet for våre emosjoner og for å sanse fare.

Som en konsekvens, vil intense emosjoner og følelser aktivere det limbiske systemet, og da spesielt amygdala. Amygdala er ansvarlig for å varsle oss om potensielle farer (siden dette er senteret for frykt) og å aktivere ulike responser:

  • Det utløser stresshormoner.
  • Det frigjør også nervøse impulser.
  • Øker hjertefrekvensen.
  • Amygdala øker forbruket av oksygen i kroppen.
  • Forbereder kroppen på å kjempe eller flykte.

Gjennom studier gjort med dyr har det blitt demonstrert at jo lavere nivået av serotonin er, desto større er hyperaktivitet-responsen til stressende stimuli (og omvendt). For eksempel ble det observert at hos mannlige aper ble serotoninnivåene påvirket av hvilken plassering de hadde i dominanshierarkiet.

Enkelte personer som har opplevd traumatiske hendelser har registrert at det er en trussel tilstede. Deres bevisste sinn fortsetter imidlertid som om ingenting har hendt. Selv om sinnet kan lære å ignorere emosjonelle meldinger eller signaler fra hjernen, gjør ikke kroppens advarselssignaler det. Dette betyr at den emosjonelle hjernen vil fortsette å fungere uansett.

I tillegg er begge delene av den tredelte hjernen (reptilhjernen og den emosjonelle hjernen) ansvarlig for å lagre erfaringer og også for å styre vår fysiologi og evne til identifikasjon (komfort, sikkerhet, trusler, sult, trøtthet, lyst, glede og smerte, for eksempel).

Den rasjonelle hjernen

Dette er den yngste delen av den tredelte hjernen. Denne delen er også kjent som neocortex, og er den delen som skiller oss mest fra ande dyr. Det er i dette området at vi finner prefrontal cortex, som har ansvaret for planlegging, forventning, tidsoppfatning, forståelse av kontekst, hemming av utilstrekkelige handlinger, og empatisk forståelse, osv.

Ved mange anledninger kan ikke den rasjonelle hjernen frigjøre den emosjonelle hjernen før den har kjent på og forstått hva som skjedde med den (for eksempel dersom en person opplever et traume). For mange mennesker er det lettere å fortelle om hva som skjedde, fremfor det å innse, føle og sette sin interne erfaring inn i ord.

Illustrasjon av neocortex, som befinner seg i pannelappen.

Pannelappen er en del av den rasjonelle hjernen. Den har ansvaret for å balansere en persons impulser i tillegg til å regulere akseptert atferd i en gitt situasjon. At pannelappen fungerer som den skal er avgjørende for å kunne utføre følgende funksjoner:

Den rasjonelle hjernen opptar kun 30% av plassen i kraniet, og styrer så og si hele vår eksterne verden. Å forstå funksjoner, nå mål, administrere tid og prioritere oppgaver og handlinger, er noen av dens hovedfunksjoner. I tillegg er den cellulære og biokjemiske organiseringen av den rasjonelle hjernens neocortex mer kompleks enn sammenlignet med organiseringen av den emosjonelle hjernen.