Den semiotiske funksjonen: definisjon og utvikling

20 mai, 2020
Den semiotiske funksjonen er evnen til å skape representasjoner av ting slik at man kan kommunisere med hverandre. Nysgjerrig? Les videre for å finne ut mer om hvordan vi utvikler denne evnen og hvorfor det er viktig.
 

Den semiotiske funksjonen er evnen til å skape representasjoner. Det er basert på bruken av tegn og symboler som har bestemte betydninger. Men hvordan fungerer det egentlig?

Et godt eksempel på den semiotiske funksjonen som kan hjelpe deg med å forstå det bedre, er maleriet av den berømte, franske maleren, Magritte. Han malte en pipe og skrev ordene «Ceci n’est pas une pipe» (dette er ikke en pipe) under den. Han ville gjøre det klart at selv om maleriet sannelig fremstilte en pipe, var det faktisk ikke en pipe. I dette tilfellet er det en symbolsk representasjon av en pipe.

I dette eksempelet bruker Magritte den semiotiske funksjonen for å lage kunst. Mennesker bruker imidlertid symbolske representasjoner hver dag. I denne artikkelen skal vi snakke om forskjellige representasjoner som eksisterer ifølge forholdet mellom det som representeres og betydningen.

Den semiotiske funksjonen blir representert av dette maleriet av Magritte.

Komponenter av representasjon

Representasjon spiller en viktig rolle i våre liv. Du bruker konstant tegn og symboler som hjelper deg med å planlegge, kommunisere og orientere handlingene dine. De lar oss mentalt samhandle med noe uten å ha opplevelsen i det virkelige liv.

 

Hver representasjon har to elementer: uttrykk og innhold. Det førstnevnte refererer til de fysiske komponentene ved representasjonen. For eksempel bokstavene som former et ord eller malingsstrøkene som former et bilde. Innholdet er på sin side bildet som formes i hjernen din når du ser et spesifikt symbol.

Bruken av representasjon åpner opp for en verden av muligheter for psykologisk utvikling. Det lar subjektet distansere seg fra den nåværende situasjonen og oppleve forskjellige steder i tid og sted. Det gir til og med mennesker evnen til å skape fiktive verdener som kun eksisterer i hodene våre.

Typer representasjon

Ferdinand de Saussure klassifiserte representasjoner i tre tydelige typer. Forskjellen mellom dem ligger i graden av forbindelse mellom uttrykk og innhold: 

  • Indeks/indeksikalsk: I dette tilfellet er uttrykket direkte tilknyttet det som representeres. Ett eksempel vil være å se matrester på kjøkkengulvet ditt og dedusere at du har mus. Matrester vil i dette tilfellet være indeksen.
  • Ikon/ikonisk: I dette tilfellet er uttrykket fullstendig uavhengig av innholdet. Likevel finnes det et forhold mellom de to. Tegninger, malerier, og fotografier er symboler på hva de representerer. For eksempel er ikke det å male en pipe gjenstanden i seg selv, men det finnes et sterkt forhold mellom de to. Disse typene av representasjon oppstår i en mer direkte måte under «symbolsk lek». Et eksempel på symbolsk lek er et barn som bruker en pinne som om den var et sverd.
 
  • Symbol/symbolsk: Representasjoner blir kalt symboler når uttrykket er fullstendig vilkårlig. Forholdet mellom de to elementene er etablert av en lang historisk-sosial prosess. Dermed vil noen utenfor akkurat denne konteksten ikke kunne tolke symbolet. Det mest åpenbare eksempelet er språk. For eksempel har ikke bokstavene i ordet «datamaskin» noe med hva de representerer, men de vekker fremdeles et bilde i hodet ditt.
Den semiotiske funksjonen kan vises i symboler.

Manifestasjon av den semiotiske funksjonen

Evnen til å kunne skape representasjon blir klarere under de siste fasene av det sensormotoriske stadiet av menneskets utvikling. Den semiotiske funksjonen utvikler seg imidlertid ikke plutselig. Litt etter litt lærer barn å bruke representasjoner og mer semiotisk atferd. 

I begynnelsen av dette stadiet ser man mange eksempler på semiotisk funksjon i barnets atferd:

  • Utsatt imitasjon. Dette er når et barn observerer en handling, og deretter imiterer denne handlingen senere. Denne atferden er en forløper til å kunne skape representasjoner fordi det er en imitasjon av en handling, og ikke en tanke.
  • Symbolsk lek. Dette er en typisk og velkjent aktivitet i løpet av barndommen. Barn som er engasjert i symbolsk lek bruker gjenstander som om de er andre ting. Pinner blir sverd, steiner og småstein blir ingredienser i en suppe. Barn utviser denne atferden og bruker den semiotiske funksjonen.
 
  • Tegning. Et annet tidlig tegn på evnen til å lage representasjoner, er tegning. Det er viktig å vite at denne aktiviteten er mye mer enn at et barn simpelthen kopierer det de ser rundt seg. Når et barn tegner, skaper de en representasjon av et indre bilde. Dermed pleier tegningen barnet lager å representere hva barnet vet om objektet, ikke hva de ser.
  • Språk. Når et barn begynner å snakke, kan man se hvordan de lærer å bruke vilkårlige symboler. De vet hvordan de kan fullstendig separere det som representeres fra det representerte.

Den semiotiske funksjonen og menneskets historie

For å konkludere, er det trygt å si at den semiotiske funksjonen er en av de viktigste av menneskets evner. Takket være den semiotiske funksjonen, kan vi kommunisere på en slik måte at vi har skapt en kultur som tilrettelegger for overlevelse og avansement av vår art.

Som et resultat har det å studere og undersøke den semiotiske funksjonen hjulpet oss å bedre forstå innvirkningen denne evnen har hatt på våre liv.