Den romantiske kjærlighetens evolusjon

· september 5, 2018

Ifølge antropologen Helen Fisher er mennesker født til å elske. Uansett om det er riktig eller ikke er denne intense og komplekse følelsen også kilden til vår eksistens. Kjærlighet er det som inspirerer kreativiteten. Det inspirerer også bekymringene. Derfor vil det å forstå kjærlighetens evolusjon hjelpe deg til å dykke dypere ned i din egen essens.

Hvis vi sa akkurat nå at «kjærligheten er alt», ville noen folk antageligvis blitt ganske skeptiske. Som en kultur pleier vi (som et gjennomsnitt) å være litt kyniske når det gjelder denne ideen. Likevel, fra et biologisk, eller til og med et antropologisk perspektiv, har denne følelsen, denne vitale revolusjonære påvirkningen, latt oss overleve som en art. Kjærligheten er ikke bare noe som knytter sammen par. Dens eneste formål er ikke å produsere barn og dermed videreføre arten.

«Lidenskap er det som utvikler seg raskest, og det som raskest falmer. Intimitet utvikler seg saktere, og enda saktere, forpliktelsen.»
– Robert Sternberg –

Hengivenhet gir form til samarbeid. Den tillater oss å ta vare på en annen person. Kjærlighet motiverer oss og den reduserer angst og stress. Den holder frykten unna og vekker til og med vår kreative side. Det er derfor det er viktig å forstå dens forandringer og evolusjon. Å dykke dypere ned i den romantiske kjærlighetens evolusjon vil la deg se hvordan hvert steg i ditt forhold har fordeler, en funksjon og en opphøyd mening.

Et par på innsiden av en nøtt

Den romantiske kjærlighetens evolusjon – en variabel, men fast substans

Gerald Huther, nevrobiolog og professor i nevrobiologi ved universitetet i Gottingen i Tyskland, gir noen interessante reformuleringer om menneskers evolusjon. Ifølge Huther har vitenskapen helt frem til nå lagt spesiell stor vekt på aspektet om naturlig seleksjon innenfor evolusjonen og de sterkestes overlevelse. Men i doktor Huthers øyne er det som virkelig har latt oss utvikle oss som art intet annet enn det delikate, men utrolig solide limet som kalles kjærlighet.

Likevel vet vi alle at dette ikke er et stoff vi kan studere under mikroskopet. Ikke bare det, men den varer ikke alltid, og kjærligheten dukker sjelden opp i samme form eller tilstand. Det finnes hindringer, skuffelser, utfordringer. Både for Gerald Huther og Helen Fisher er ingenting viktigere enn å forstå den romantiske kjærlighetens evolusjon. Hvis vi forstår karakteristikkene til hvert steg, vil vi være mer forberedt på opp og nedturene som uansett kommer. La oss se nærmere på disse.

Forelskelse

Dette er stadiet vi pleier å like mest. Å bli forelsket er en forløper full av mysterier, fantasier og oppdagelser. På dette stadiet opplever vi en eksplosiv cocktail av dopamin, serotonin, oksytocin og noradrenalin. Alt er veldig intenst på dette stadiet. Følelsene er overveldene, og i din verden er ingenting viktigere enn den spesielle, den utvalgte.

Den velkjente psykologen John Gottman beskriver dette stadiet i sin bok Principia Amoris: The New Science of Love. Han sier at det første stadiet av kjærlighet definerer det vi kjenner som forelskelse. Det er en tilstand av absolutt eleganse preget av eufori og overveldene lykke.

En rose som består av et nakent par

Romantisk kjærlighet eller intimitet

Etter den hektiske forelskelsen har passert kommer et nytt stadium. I denne fasen av den romantiske kjærlighetens evolusjon begynner begge partene å tvile. Betyr dette forholdet det samme for deg som det gjør for meg? Vil du alltid være trofast mot meg? Kan jeg stole på deg?

  • Disse type spørsmål baner veien for en ny fase: den romantiske kjærligheten. Lidenskapen er der fortsatt, men nå har du også frykt, bekymring og fremfor alt, ønsket om å skape noe magisk sammen, bare dere to. Mer enn noe annet ønsker du å knytte bånd med den du elsker. Det er åpenbart et av de fineste stadiene i et forhold. Det er nå den autentiske reisen begynner. Besettelsen ved forelskelsen forsvinner, og en virkelig følelse av tillit oppstår.
  • På den annen side er det veldig vanlig at problemene begynner å komme i denne fasen. Vi ønsker å styrke vårt bånd til den andre personen. Derfor må vi bli bedre kjent med hverandre og løse de uenighetene man har. Det er som en dans, der begge to må passe på sine egne steg uten å tråkke på den andre. I dette stadiet er empati, gjensidighet, omsorg og toleranse av særdeles viktighet.

Hvis du kan løse alle disse utfordringene effektivt og intelligent, vil du modnes nok til å avansere videre til de neste nivåene.

Moden kjærlighet, bundet sammen av lojalitet

Det finnes ingen sikre estimater for hvor lenge romantisk kjærlighet varer. Noen sier at det varer 4 eller 5 år. Helen Fisher skriver i en artikkel at mellom 30% og 40% av eldre par sier at de fortsatt befinner seg på dette stadiet. Når romansen ikke svinner hen får man garantert en veldig tilfredsstillende tilknytning til sin kjære.

Likevel understreker John Gottman viktigheten av å arbeide med den modne kjærligheten. Han tror alt handler om å være i stand til å bygge en solid forpliktelse. Vi må se den andre personen som vår beste følgesvenn og lagspiller, og vurdere den andre høyt. Hver partner må være varsom med den andre og dyrke et sterkt og forståelsesfullt bånd til den andre. Alt dette vil sørge for å berike begge partneres liv like mye.

Et par går langs gigantiske blomster

Noe står klart når det gjelder den romantiske kjærlighetens evolusjon. Tiden er ikke det som bestemmer når disse fasene skjer. Kjærligheten og dens forandringer følger ikke regler. Skal man få stabilitet, forpliktelse, lojalitet og berikende lykke, kreves det mye arbeid. Du må være som en håndverker, glatte ut de røffe kantene og fikse det som er ødelagt. Du må være oppmuntrende og forståelsesfull. Du må vite hvordan du skal lytte og lære hjertet ditt å forstå og trøste.

Det er en kompleks reise, det er det ingen tvil om. Men kjærligheten er et eventyr som fortjener glede, ikke sorg.