Den fantastiske historien om Joanne Greenberg
Vet kjenner alle til Joanne Greenberg takket være den fantastiske autobiografiske boken hun gav ut i 1964. Boken hennes ble til en film kalt Jeg lovet deg aldri en rosenhave (orig. I Never Promised You a Rose Garden). Den delte vitnemålet til et sant og etterprøvbart eksempel på en schizofren helbredning.
Ifølge psykiatrien er schizofreni en uhelbredelig mental lidelse. De kaller det “sinnets kreft”. De sier også at det ikke finnes en behandling som kan fullt ut eliminere symptomene. Biologisk psykologi tilbyr medisiner for schizofreni, men det var begrenset effekt.
“… å oppleve virkeligheten var å lide en kjedsomhet så endeløs som sykdommen i seg selv … Kjedsomheten av galskapen var en stor ørken, så stor at enhvers vold eller fortvilelse virket som en oase, og det korte kameratskapet virket som et regn i ørkenen som var nummerert og telt og husket i lang tid etter at den var borte.”
– Joanne Greenberg –
Det er derfor Joanne Greenbergs historie er en håpefull milepæl. Hennes tilfelle er fullt dokumentert. Hun var diagnostisert med schizofreni da hun fremdeles var et barn. I tillegg var tilfellet hennes alvorlig. Hun led av visuelle og auditive hallusinasjoner.
Begynnelsen av historien om Joanne Greenberg
Historien om Joanne Greenberg begynte i 1932 i USA. Hun led av en rekke fysiske problemer som gjorde at hun ble innlagt på det ene sykehuset etter det andre, og hun måtte lide seg gjennom smertefulle behandlinger. Dermed begynte Joanne å skape sin egen personlige verden og begynte å “leve” i den.
Joanne skrev om et “fjerde nivå”, verdenen hun skapte for seg selv: Kongeriket Yr. Det var en verden med sin egen tid, logikk og språk. I denne verden bodde det en ond gud og mange skumle skapninger som snakket til henne og varslet henne om ondskapen som lå på lur der. Noen ganger var de også lumske og pinte henne med trusler og advarsler om kommende farer.
Joanne Greenberg ble diagnostisert med schizofreni grunnet hennes manglende evne til å skille mellom virkeligheten og det som ikke var ekte. Som 16-åring tok faren hennes henne med til et sinnssykehus. Der møtte hun personen som til slutt endret livet hennes: En psykoanalytiker kalt Frieda Fromm-Reichmann.
Fromm-Reichmann hadde vært Freuds personlige disippel. Hun trodde at enhver pasient kunne bli kurert med psykoterapi.
En lang terapeutisk prosess
Frieda Fromm-Reichmann giftet seg med Erich Fromm, som hadde vært hennes pasient. Hun skilte seg senere fra ham, men fulgte nøye med på hans humanistiske teorier. Hun var overbevist om at schizofreni også kunne bli kurert i terapeutiske omgivelser.
Psykoanalytikeren engasjerte seg i en grundig og omfattende dialog med Joanne. Hun stilte henne spørsmål om livet hennes, og håpte at hun ville kunne verbalisere de smertefulle situasjonene hun hadde opplevd. Hun ville at Joanne skulle gi slipp på sine undertrykte minner.
Du kan finne Joanne Greenbergs fulle historie og terapeutiske prosess med Frieda Fromm-Reichmann i romanen Jeg lovet deg aldri en rosenhave.
Denne spesifikke frasen er bokstavelig. Psykoanalytikeren brukte den da Joanne begynte å erstatte sin fantasiverden med den ekte verden. Joanne innså ofte at det fantes urettferdighet i den virkelige verden, og var derfor lei seg for at hun noen gang forlot sin fantasis rike. Frieda svarte henne ved å bruke denne frasen: “Jeg lovet deg aldri en rosenhave.”
Et tilfelle av schizofreni som ble kurert av psykoterapi
Disse to kvinnene, Joanne og Frieda, utfordret kjernetroen i psykiatrien. Joannes schizofreni ble kurert. Fra et psykoanalytisk perspektiv kan noen som har blitt diagnostisert med schizofreni aldri bli kalt “normal” i streng forstand.
Men Joanne oppnådde det vi kan kalle for normalitet, evnen til å stå på egen bein. Med “normal” mener vi blant annet å kunne studere, forelske seg, og bli gift. Den “normale” blandingen av lykke og skuffelse som vi alle opplever i livet.
Joanne Greenberg: Et selvstendig liv
Uheldigvis døde Frieda før hun kunne fullføre psykoanalysen fullstendig. Innen da var likevel Joanne ute av sinnssykehus. Hun startet på studiene sine og prøvde å leve et selvstendig liv.
Frieda lot aldri Joanne få medisiner. Det var en virkelig utfordring for psykiatrien, og hun kom seg godt gjennom det. Joanne viste gjennom sine egne betegnelser hvordan de som lider kan oppleve ekte lindring fra symptomene ved schizofreni. Alt dette forårsaket imidlertid store kontroverser. De som fortsetter å holde på ideen om at psykiske lidelser er tilknyttet sykdom i hjernen har systematisk nektet å gi denne prosessen den anerkjennelsen den fortjener.
Uansett er Joanne Greenbergs historie en vakker beretning om håp. Et vitnemål som man ikke burde overse om man virkelig bryr seg om menneskeheten. Et vitnemål som viser at det i bunn og grunn ikke finnes grenser for hva man kan oppnå.
