David Hume: Empirisme, tanker og arbeid
David Hume var en av de store filosofene. Han fremhevet viktigheten av å lære og praksisen av å etablere gode vaner. Han var også opptatt av menneskers mangel på medfødt primitiv kunnskap. Selvfølgelig var denne måten å tenke på en trend av tiden, og hadde en signifikant påvirkning på filosofi. I tillegg påvirket det også psykologien, når den oppsto omtrent et århundre senere.
Filosofi er en disiplin som forsøker å løse livets og verdens mysterier, samt årsakene bak vår eksistens. Før vitenskapen ble etablert, prøvde mennesker å svare på visse spørsmål på svært ulike måter. Først og fremst oppstå det utallige myter og ideer om skapelsen. Etter det, mye på grunn av fremveksten av filosofien, ble menneskehetens resonnement litt mer objektivt.
Filosofien har alltid vært opptatt av å finne grunner til eksistens og verdens natur. Over tid ble filosofien delt inn i forskjellige grener og disipliner. Filosofer har i alle tider dykket ned i måten vi mennesker oppfatter virkeligheten rundt oss på.
“Det er ikke noe som kan kalles valgfrihet, med mindre du også har valget om å nekte.”
-David Hume-
For å forstå Humes filosofi er det viktig at vi også forstår hans bakgrunn. I renessansen oppsto det to motstridende grener av filosofi relatert til kunnskap. En av disse grenene er rasjonalisme. Denne teorien påstår at mennesker er født med visse universelle sannheter de bruker for å tolke virkeligheten.
Den rake motsetningen finner vi i den andre grenen, empirisme. Tilhengerne av denne grenen mente at mennesker slett ikke hadde noen form for medfødt kunnskap. Som en konsekvens av denne troen mente de også at mennesker kun kan lære gjennom erfaring. På dette tidspunktet var en av de mest kjente representantene for denne grenen uten tvil David Hume. I denne artikkelen vil vi diskutere hans liv og arbeid.
Livet til David Hume
David Hume ble født i Edinburgh, Skottland, i 1711. Han kom fra en velstående familie. Has far var en advokat og døde da Hume fremdeles var et barn. Familien hans forventet at han ville følge i farens fotspor, og ønsket at han skulle studere for å bli advokat. Hume studerte ved Edinburgh College. Faktisk var noen av hans professorer studenter av Sir Isaac Newton.
David bestemte seg etterhvert for å oppfylle familiens ønske for han, og begynte å studere juss på universitetet i Edinburgh. Han fant imidlertid raskt ut at det ikke var noe han likte og bestemte seg for å avslutte studiene. Deretter flyttet han til Bristol for å prøve lykken i verdenen av varehandel. Men etter en krise, bestemte han seg for at det han virkelig ønsket var å studere filosofi.
Frankrike og Skottland
Flere år senere reiste han til Frankrike og bodde der fra 1735 til 1737. Han bodde først i Reims og senere i Sarthe, tidligere kjent som La Flèche. Det var når han bodde på disse stedene at han skrev A Treatise of Human Nature, et verk han publiserte da han kom tilbake til England og London. I denne boken reflekteres hans tro og interne filosofi. Dette verket ble imidlertid stemplet som en fiasko, noe som førte til at han “flyktet” hjem til Skottland.
Mens Hume var bosatt i Edinburgh, publiserte han den første delen av sitt verk Essays, Moral, Political and Literary. I motsetning til hans første utgivelse, ble denne en stor suksess. Senere hadde han flere ulike stillinger. Han var blant annet en veileder for Markien av Annandale, sekretær for general St. Clair, og bibliotekar ved Edinburgh Bar Association.
I 1763 ble han ansatt ved ambassaden i Paris, takket være god hjelp fra Lord Hertford. I Paris etablerte han relasjoner med d’Alembert, Diderot og Jean-Jacques Rousseau. Han forlenget sitt opphold i byen til 1769. Senere bestemte han seg for å permanent bosette seg hjemme i Edinburgh for å fokusere på å skrive. Han døde i 1776.
David Hume og hans filosofi
For å virkelig kunne forstå Humes tenkemåte, er det første vi må gjøre å utforske hans arbeid og forsøke å definere den empiriske teorien han alltid forsvarte.
Empirisme er basert på en rekke prinsipper:
Medfødt kunnskap eksisterer ikke
Mennesker blir ikke født med allerede eksisterende tankemønstre og kunnskap som dikterer hvordan de skal tolke virkeligheten. For den empiriske grenen kommer alt vi vet om virkeligheten fra våre egne erfaringer.
Erfaringer kan være både interne eller eksterne, noe som betyr at de kan komme fra ens egne refleksjoner og kunnskap om vårt indre liv, men også helt motsatt, kan de komme fra våre opplevelser og vår oppfattelse av verdenen vi lever i. For empirikere, er det ikke noe som kommer før erfaring. Empirikere mener at vi lærer gjennom den sansbare verdenen og ikke noe annet. Sinnet er som et tomt lerret vi fyller opp med den kunnskapen vi innhenter over tid.
David Hume og John Locke trodde på disse ideene. Likevel varierte de i deres meninger om hvor grensene for erfaring går. Locke mente at man kan få tilgang til kunnskap om realiteter utover det praktiske. På den andre siden har Hume påpekt at kunnskap er redusert til våre oppfatninger, og med det tar han også hensyn til selve naturen av det å oppleve noe.
De finnes to typer kunnskap
Ifølge Hume finnes det to ulike typer kunnskap: inntrykk og ideer. Inntrykk er de tankene som oppstår som en konsekvens av å oppleve noe gjennom sansene våre. Ideer, på den andre siden, er abstrakte og tvetydige, siden de ikke kommer av fysiske opplevelser.
Alt oppstår fra persepsjon. Inntrykk er den umiddelbare kunnskapen vi får gjennom oppfattelsen vår. Derfor er ideer hentet fra inntrykk, noe som betyr at de vil være mye mer komplekse av natur. Hume snakket også om begrepet fantasi, den menneskelige evnen til å modifisere og produsere ideer.
“Skjønnhet er ingen kvalitet i ting selv: Den eksisterer bare i sinnet som vurderer dem; og hvert sinn oppfatter en ulik skjønnhet.”
-David Hume-
Det er to typer differensierte utsagn
David Hume differensierte mellom sannsynlige utsagn utledet fra et faktum som kanskje eller kanskje ikke vil forekomme i et bestemt rom og tid. For eksempel, “En dag vil ikke solen gå opp”. Solen går opp hver dag. Vi har lært denne kunnskapen gjennom vane, oppfatning og overbevisning. På den andre siden snakker han om demonstrative utsagn som på grunn av sin logiske struktur kan demonstreres. For eksempel: 4+4=8. Begge utsagnene bygger våre vaner, vaner som senere også vil definere vår livsstil.
Hans viktigste verk, som A Teatrise of Human Nature, den tidligere nevnte Essays, Moral, Political, and Literary og An Enquiry Concerning Human Understanding, gjenspeilte disse grunnleggende prinsippene.
David Hume og psykologi
Kort sagt, er Daavid Hume en av de viktigste empiriske forfatterne. Epistemologi er en av de filosofiske grenene som er mest knyttet til psykologi. Det er derfor Hume sterkt påvirket psykologien på ulike områder.
For Hume, er det ingen personer som blir født med allerede eksisterende tanker og emosjoner. I stedet vil de utvikle dem gjennom sine sanser og erfaringer. Hume avviste derfor alle ideer om “medfødthet” og jobbet for å forsterke ideen om menneskelig læring. Denne forfatteren inviterer oss utvilsomt til å reflektere over våre oppfatninger, erfaringer og vår måte å forstå verden rundt oss på.
“Å hate, å elske, å tenke, å føle, å se; alt dette er ingenting annet enn å oppleve.”
-David Hume-
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Hume, D. (2004). Investigación sobre el entendimiento humano(Vol. 216). Ediciones AKAL.
- Hume, D. (2000). Tratado de la naturaleza humana. El Cid Editor.
- Hume, D., & Mellizo, C. (1985). Mi vida. Cartas de un caballero a su amigo de Edimburgo: Cartas de un caballero a su amigo de Edimburgo (1745). Alianza Editorial Sa.