D-faktoren og de ni trekkene ved menneskelig ondskap
Generelt er menneskene biologisk predisponert for sosialitet, empati og gjensidig omsorg. Slik har vi klart å overleve og utvikle oss som en art. Men vi vet at menneskelig ondskap eksisterer, og nå har vi oppdaget dens potensielle opprinnelse: D-faktoren.
Philip Zimbardo, en sosialpsykolog og tidligere direktør for American Psychological Association (APA), sier at ondskap er mer enn bare et ønske om å nedbryte, ydmyke, kontrollere og skade andre.
Vi har tonnevis av historiske eksempler på ondskap. Det er massemordere som Ted Bundy eller Andrei Chikatilo, og folkemordtyranner som Hitler og Stalin. Det er også folk som Charles Manson som påvirker andre mennesker til å begå voldelige forbrytelser.
Ondskap kan være dagligdags
Ondskap er imidlertid utspekulert, stille og vanligvis ikke så åpenbart som de dramatiske historiene om disse mytiske navnene i kriminalhistorien. Ondskap tar form i flere hverdagsområder også: Ledere, politikere, voldelige foreldre, eller til og med barn som hensynsløst mobber, ydmyker og angriper sine klassekamerater.
Vi vet også at det er flere kondisjoneringsfaktorer som spiller en rolle i disse aggressive atferdene. Ikke desto mindre har nevrologer, psykiatere og psykologer alltid lurt på om det var noen felles faktor for dem alle.
Det virker som at svaret er ja. For noen måneder siden publiserte forskere fra Universität Ulm og Universität Koblenz-Landau i Tyskland en interessant studie hvor de introduserte et begrep du sikkert vil begynne å høre mye (hvis du ikke allerede har det): D-faktoren. Det er en samling av de generelle personlighetstrekkene som er involvert i ond oppførsel.
“Den som kjemper mot monstre, skal passe på at han i prosessen ikke blir et monster. Og hvis du stirrer lenge nok i en avgrunn, vil avgrunnen se tilbake inn i deg.”
– Friedrich Nietzsche –
Fra Charles Spearman til teorien om menneskelig ondskap
For over 100 år siden tok psykologen Charles Spearman oss et skritt videre i vår forståelse av menneskelig intelligens. Ifølge hans tofaktorteori har vi alle noe som kalles en G-faktor. Det er den generelle intelligensen som gir oss mest mulig ut av våre kognitive ferdigheter.
Denne faktoren spiller alltid en rolle i vår intelligente oppførsel, uansett hvor spesifikk. Ut ifra den ideen bestemte den kognitive psykologen Morten Moshagen og hans kolleger ved Universität Ulm seg for å ta det enda lenger.
De ønsket å se om det var en felles faktor for ondskap, liknende G-faktoren, en skala hvor noen mennesker scorer høyt og andre lavt. De studerte 2500 mennesker og oppdaget noen fascinerende ting. Det virker som om det er en generell komponent til ondskap, som de kalte D-faktoren, som består av 9 mørke personlighetstrekk.
Dette er trekk som fremstår overveiende hos folk som oppfører seg på grusomme, aggressive måter.
D-faktor og menneskelig ondskap
D-faktoren er tendensen til å sette dine egne interesser, ønsker og motivasjoner over andre menneskers. Det spiller ingen rolle hva omstendighetene er. Teorien beskriver også et bredt spekter av atferd som er en del av menneskelig ondskap.
I tillegg er det verdt å påpeke at fire andre studier har blitt utført for å finne ut om D- faktorsteorien er gyldig eller ikke. De viste alle at det er en nøyaktig måte å måle ondskap på.
De ni mørke personlighetstrekkene i D-faktoren
- Egoisme: En overdreven bekymring for dine egne interesser.
- Machiavellisme: Manipulativ atferd, emosjonell kulde og et strategisk fokus på personlige interesser.
- Mangel på etikk og moral.
- Narsissisme: Overdreven egenkjærlighet og kontinuerlig jakt på dine egne interesser.
- Overlegenhet: Overbevisningen om at du har flere rettigheter og privilegier enn andre.
- Psykopati: Mangel på følelser og empati, ufølsomhet, løgnertendenser og impulsivitet.
- Sadisme: Å påføre andre smerte frivillig gjennom fysisk, seksuell eller psykologisk aggresjon.
- Sosial og materiell interesse: Konstant forfølgelse av belønninger, som sosial støtte, materielle ting, anerkjennelse og suksess, blant andre.
- Grusomhet: En tendens til å oppføre seg grusomt, enten gjennom vold, misbruk, tyveri og ydmykelse, blant andre.
Hvorfor D-faktoren er viktig for vår forståelse av ondskap
Ingo Zettler, en av medforfattere av studien, sier at D-faktoren er den mørke personlighetstypen med alle disse trekkene. Dermed er den forenende karakteristikken for menneskelig ondskap en konstant jakt på dine egne interesser, uten noen bekymring for andre mennesker. Personer med denne personlighetstypen føler til og med at deres oppførsel er berettiget.
Denne teorien legger også til side de potensielle nevrobiologiske og sosiale forklaringene for denne personlighetstypen. For nå har vi et verdifullt psykologisk verktøy for å identifisere og måle det når vi ser det.
Før vi avslutter, ønsker vi å gi deg et Fjodor Dostojevskij-sitat: “Ingenting er lettere enn å fordømme ondskapen; ingenting er vanskeligere enn å forstå den.”
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Furnham, A., Richards, S. C., & Paulhus, D. L. (2013). The Dark Triad of Personality: A 10Year Review. Social and Personality Psychology Compass, 7(3), 199–216. https://doi.org/10.1002/ijc.31143
