Cravings: Fortell meg hva du vil spise, og jeg vil fortelle hvordan du føler deg

Cravings: Fortell meg hva du vil spise, og jeg vil fortelle hvordan du føler deg

Siste oppdatering: 22 januar, 2018

Menneskene uttrykker sine følelser i sitt forhold til mat. Her snakker vi om undertrykte følelser. De som vi ikke alltid er bevisste på eller aksepterer.

Og siden undertrykkelsen aldri er total, stiger disse følelsene ofte til overflaten til slutt. Og sannheten er at de ofte uttrykkes i hvordan vi spiser eller hva vi spiser.

For oss mennesker er mat mye mer enn en biologisk nødvendighet. Fra et symbolsk synspunkt har det å gjøre med alt moderlig. Det har å gjøre med hvordan vi elsker og blir elsket. Det er vår måte å relatere oss til verden på.

En person som nekter å spise er på en måte uttrykk for et ønske om å slutte å leve. Noen som spiser for mye på den annen side, forråder et ønske om å overleve en ekte eller forestillet trussel.

“Samfunnet er delt inn i to store grupper: de som har mer mat enn appetitt, og de som har mer appetitt enn mat.”

– Chamfort –

Det vi spiser sier også noe om hvordan vi føler oss. I teorien skulle all mat som er godt tilberedt, smake godt for oss fordi det gir oss ernæring. Men uten å vite hvorfor, nyter vi noe mat mer enn annen.

Dr. Deanna Minich tok oppdraget med å tyde de skjulte følelsene bak “cravings” fra hennes perspektiv som ernæringsfysiolog. Dette er hva hun oppdaget.

Krydret mat og tristhet

Ordet “krydret” brukes ikke bare til mat. Det kan også beskrive situasjoner eller personer som genererer entusiasme eller spenning. Å “krydre det opp” er å legge til en dose av interesse eller spenning. Det er ikke en tilfeldighet at vi bruker ordet som dette.

emosjonell spising: krydret mat

Ifølge Dr. Minich, har vi et sug etter krydret mat når vi er triste. Noen mennesker spiser ting som er så sterkt krydret at det gir dem tårer. Vi ønsker krydret mat fordi vi ønsker følelser, intensitet og spenning i våre liv.

Men vi skjønner ikke at dette er det vi virkelig ønsker – eller det vet vi, men vi er redd for å gjøre nye ting. Vi kompenserer for dette uoppfylte ønsket ved å spise krydret mat.

Bakevarer og kvelende rutiner

Denne kategorien inkluderer kaker, paier, kjeks, etc. Det er en av de sugene vi opplever oftest, og en av de største bidragende faktorene til fedme over hele verden. Noen mennesker er besatt av bakevarer og kaker. Hvorfor?

Folk som har sug etter disse matvarene, er mennesker hvis daglige rutiner sliter dem ut. De vender seg til karbohydrater for å kompensere for tapt energi. De ser etter søtsaker, slik at de kan gjenopprette, symbolsk, gleden som mangler i livet.

Fans av salt mat

Mange matvarer har et passende saltnivå, og det er ikke “etter smak”, som mange oppskrifter sier. Den riktige mengden salt forbedrer måltidet, den tar ikke over de andre smakene.

Men det er de som legger til en klype salt til alt. De avviser det søte, og de elsker alt salt.

salt med kjeks

Ifølge studien vi har snakket om, lider folk som kontinuerlig ønsker salt lider av intern agitasjon. De kan være angst eller mental smerte. Salt aktiverer bevegelsen av vann i kroppen deres, så å spise salt mat er en måte å manifestere indre rastløshet på.

Cravings etter sprøtt

Hvis vi ser nærme på det, elsker ikke de som har sug etter noe sprøtt dem på grunn av smaken, men på grunn av at det “knaser”. De gjør ingen anstrengelse for å gjemme knasingen heller. Tvert imot, de liker det.

I dette tilfellet kan den undertrykte følelsen være sinne. Å tygge disse matvarene og nyte teksturen og lyden er en måte å “knurre” eller ellers vise sinne på. Det er også en god måte å få oppmerksomhet på når vi føler at vi blir ignorert.

Myke stivelser

Noen matvarer tiltrekker oss fordi de føles myke i munnen vår. Matvarer som ris, pasta og brød har en følelse av mykhet, som å spise en pute.

makaroni, frukt og annen mat

De som har cravings etter disse matvarene vil bli trøstet, beskyttet og elsket. Den luftige teksturen til disse matvarene gir en fysiologisk følelse som ligner på å bli omfavnet. Vi ønsker trøstemat når vi går gjennom en tøff tid.

Dette forholdet mellom mat og våre ubevisste følelser er mer enn anekdotisk. Selv om det ikke forklarer vår underbevissthet helt, tilbyr det viktige ledetråder som er verdt å ta hensyn til. Vi har alle undertrykte følelser, og vi gir alle etter for våre cravings fra tid til annen.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Aucoin, M., LaChance, L., Naidoo, U., Remy, D., Shekdar, T., Sayar, N., Cardozo, V., Rawana, T., Chan, I., & Cooley, K. (2021). Diet and Anxiety: A Scoping Review. Nutrients13(12), 4418. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8706568/
  • Betancourt-Núñez, A., Torres-Castillo, N., Martínez-López, E., De Loera-Rodríguez, C. O., Durán-Barajas, E., Márquez-Sandoval, F., Bernal-Orozco, M. F., Garaulet, M., & Vizmanos, B. (2022). Emotional Eating and Dietary Patterns: Reflecting Food Choices in People with and without Abdominal Obesity. Nutrients14(7), 1371. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9002960/
  • Better Health Channel. (2023, 3 de junio). Food and your mood. Consultado el 4 de junio de 2023. https://www.betterhealth.vic.gov.au/health/healthyliving/food-and-your-mood
  • Bongers, P., & Jansen, A. (2016). Emotional Eating Is Not What You Think It Is and Emotional Eating Scales Do Not Measure What You Think They Measure. Frontiers in psychology, 7, 1932. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5143883/ 
  • Corsica, J., Hood, M. M., Katterman, S., Kleinman, B., & Ivan, I. (2014). Development of a novel mindfulness and cognitive behavioral intervention for stress-eating: a comparative pilot study. Eating behaviors15(4), 694-699. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1471015314001135
  • Chan, J. S. Y., Liu, G., Liang, D., Deng, K., Wu, J., & Yan, J. H. (2019). Special Issue – Therapeutic Benefits of Physical Activity for Mood: A Systematic Review on the Effects of Exercise Intensity, Duration, and Modality. The Journal of psychology153(1), 102–125. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30321106/
  • Firth, J., Gangwisch, J. E., Borisini, A., Wootton, R. E., & Mayer, E. A. (2020). Food and mood: how do diet and nutrition affect mental wellbeing?. BMJ (Clinical research ed.), 369, m2382. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7322666/ 
  • Fuente González, C. E., Chávez-Servín, J. L., de la Torre-Carbot, K., Ronquillo González, D., Aguilera Barreiro, M. L. Á., & Ojeda Navarro, L. R. (2022). Relationship between Emotional Eating, Consumption of Hyperpalatable Energy-Dense Foods, and Indicators of Nutritional Status: A Systematic Review. Journal of obesity2022, 4243868. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9132695/
  • Głąbska, D., Guzek, D., Groele, B., & Gutkowska, K. (2020). Fruit and Vegetable Intake and Mental Health in Adults: A Systematic Review. Nutrients12(1), 115. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31906271/
  • Godet, A., Fortier, A., Bannier, E., Coquery, N., & Val-Laillet, D. (2022). Interactions between emotions and eating behaviors: Main issues, neuroimaging contributions, and innovative preventive or corrective strategies. Reviews in Endocrine and Metabolic Disorders, 23(4), 807-831. https://link.springer.com/article/10.1007/s11154-021-09700-x
  • Lachance, L., & Ramsey, D. (2015). Food, mood, and brain health: implications for the modern clinician. Missouri medicine112(2), 111–115. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6170050/
  • Lang, U. E., Beglinger, C., Schweinfurth, N., Walter, M., & Borgwardt, S. (2015). Nutritional aspects of depression. Cellular physiology and biochemistry : international journal of experimental cellular physiology, biochemistry, and pharmacology37(3), 1029–1043. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26402520/
  • Ljubičić, M., Matek Sarić, M., Klarin, I., Rumbak, I., Colić Barić, I., Ranilović, J., Dželalija, B., Sarić, A., Nakić, D., Djekic, I., Korzeniowska, M., Bartkiene, E., Papageorgiou, M., Tarcea, M., Černelič-Bizjak, M., Klava, D., Szűcs, V., Vittadini, E., Bolhuis, D., & Guiné, R. P. F. (2023). Emotions and Food Consumption: Emotional Eating Behavior in a European Population. Foods (Basel, Switzerland), 12(4), 872. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9957014/
  • Macht, M. (2008). How emotions affect eating: A five-way model. Appetite, 50(1), 1-11.https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0195666307003236
  • Muscaritoli M. (2021). The Impact of Nutrients on Mental Health and Well-Being: Insights From the Literature. Frontiers in nutrition8, 656290. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7982519/
  • Paans, N. P., Bot, M., Brouwer, I. A., Visser, M., Roca, M., Kohls, E., … & Penninx, B. W. (2018). The association between depression and eating styles in four European countries: The MooDFOOD prevention study. Journal of psychosomatic research, 108, 85-92. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S002239991731190X
  • Parmentier, F. B. R., García-Toro, M., García-Campayo, J., Yañez, A. M., Andrés, P., & Gili, M. (2019). Mindfulness and Symptoms of Depression and Anxiety in the General Population: The Mediating Roles of Worry, Rumination, Reappraisal and Suppression. Frontiers in psychology10, 506. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6418017/
  • Schnepper, R., Georgii, C., Eichin, K., Arend, A. K., Wilhelm, F. H., Vögele, C., … & Blechert, J. (2020). Fight, flight,–or grab a bite! trait emotional and restrained eating style predicts food cue responding under negative emotions. Frontiers in behavioral neuroscience14, 91. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnbeh.2020.00091/full

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.