Coolhunting: Sosiale medier holder øye med deg
Coolhunting er en reklame- og markedsføringspraksis. Den “jager etter trender” og bruker dem deretter på nye produkter eller tjenester. På en mindre teknisk måte handler det om å holde styr på hva som blir mote, både i atferd og forbruksvarer, og å produsere varer basert på disse mønstrene.
Sosiale medieplattformer er viktige rom for utviklingen av coolhunting. Det er også utført på gaten, men dette er avtagende i regularitet. På sosiale medier uttrykker folk seg og utvider sin livsstil, forventninger og ønsker. Markedsmesterne er der, klare og venter på å se hva forbrukerne vil ha. De lever av det.
Coolhunting er en viktig praksis i dagens forbrukersamfunn. Det betyr ikke å være oppmerksom på folks behov, mangler og vanskeligheter slik at de kan designe produkter som løser disse problemene. Tvert imot er fokuset på hva som er på trend, eller hva massene vil ha.
“Autoriteter kommanderer ikke lenger; de innynder seg hos velgeren, de frister og forfører.”
– Zygmunt Bauman –
Kulhetens verden
Det er ikke lett å definere hva som er kult og hva som ikke er det. Ordet brukes i mange sammenhenger og på ulike måter. Psykologer, Ilan Dar-Nimrod, Ian Hansen, og deres kolleger utførte noen enkle empiriske undersøkelser om dette emnet.
Tre studier konvergerte for å identifisere personlighetsmarkører for kulhet. Psykologene ble overrasket over resultatene. Den første gruppen beskrev kulhet som å være relatert til sosialt ønskelige egenskaper. Den andre og tredje gruppen var enige, men identifiserte også en annen faktor de kalte kontrarisk kulhet. Den refererte til opprørske, røffe og emosjonelt kontrollerte egenskaper.
A la carte-opprør og andre derivater
I samsvar med forskningen ovenfor vet promotørene av kulhetskultur, og selvfølgelig coolhunting, at en viktig egenskap ved kulhet innebærer å være utfordrende. Den typisk kule karakteren er opprørsk og forstyrrende. Kule modeller ser alltid ut til å være sinte og ser ut som de ikke bryr seg om noe. På den annen side antyder utseendet deres også at de kan være i stand til hva som helst.
I 1997 skrev historikeren, Thomas Frank, en bok som snart ble en klassiker, med tittelen The Conquest of Cool. Han kom med noen urovekkende avsløringer i dette arbeidet. Den viktigste av dem var at underholdningsindustrien assimilerte og forvandlet de genuine opprørene på 60-tallet. De gjorde dem så til noe ustøtende og uten substans: kulhetskultur.
Reklamebransjen endret sosialt opprør til magasinforsideopprør. Ungdommer som pleide å demonstrere mot kriger ble forvandlet til gutter som tok hull i nesen eller rev opp buksene sine for å vise hvor forstyrrende de var. De måtte selvfølgelig også være kjekke (det finnes en bransje for dette også), men fremfor alt individualistiske. I denne nye banen ble kollektivet selv moten, ikke årsaken til det.
Coolhunting og upersonlighet
Det er helt akseptabelt for interessenter å utforske markeder og identifisere forbrukernes smak. Men med coolhunting er det filosofien som graviterer som bakteppe som er tvilsom. Det er den typen som lover tilfredshet og lykke, bare ved å bli med i den nåværende trenden.
Selv om vi kan hevde at vi alltid kan velge å ta lett på denne filosofien, er det i virkeligheten ikke alle som forstår disse markedsvariasjonene for hva de er: forbigående trivialiteter. Noen ganger tar de dem faktisk altfor seriøst. Trendene kan til og med føre til konflikt: “Herregud, jeg er ikke kul!” sier de. Noen ganger kan de også adlyde ikke så subtile direktiver som “Hvis du ikke er x, eller du ikke gjør y, er du ute”.
Disse typer mekanismer og praksiser nærer den atavistiske frykten for å skille seg fra flokken. I gamle tider var denne frykten basert på å skuffe gruppen for ikke å ha vært modig, effektiv eller dyktig. Men i dagens coolhunting-drevne kultur er frykten at vi ikke vil være i stand til å kjøpe eller anskaffe visse varer, eller at vi ikke vil være i tråd med dagens trend. Det er faktisk ingen større fare enn den typen som nærer vår frykt for hva eller hvem vi er.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Dar-Nimrod, I., Hansen, I. G., Proulx, T., Lehman, D. R., Chapman, B. P., & Duberstein, P. R. (2012). Coolness: An empirical investigation. Journal of Individual Differences, 33(3), 175.
- Gloor, P. A., & Cooper, S. (2007). Coolhunting. Chasing Down the Next Big Thing. Amacom.
- Rodríguez Díaz, S. (2012). Consumismo y sociedad: una visión crítica del Homo consumens.
