Bivirkningene av antidepressiva
I dagens verden bruker vi medisiner stadig oftere. Mer spesifikt, når det gjelder antidepressiva, etter hvert som vår bruk av dem har vokst, har vår mentale helse blitt mer skjør. Dessuten genererer bruk av disse stoffene ofte bivirkninger som kan gå ubemerket hen.
For eksempel er hypertensive kriser, munntørrhet, sedasjon eller episoder med hjertearytmier bare noen av konsekvensene som kan oppstå på grunn av inntak av psykotrope stoffer. De påvirker også kognisjon (måten individet behandler og tolker informasjon fra omgivelsene på).
«Psykisk velvære handler om å ha strategier for å møte utfordringer og håndtere stress effektivt.»
– Marsha Linehan –
Antidepressiva
Antidepressiva inneholder aktive ingredienser som modulerer antall nevrotransmittere som deltar i en synapse. Nevrotransmittere er budbringere som overfører informasjon. Det finnes ulike typer antidepressiva. De virker på forskjellige måter avhengig av hvilke nevrotransmittere de griper inn på (Stahl, 2023). Noen eksempler er som følger:
- Selektive noradrenalin reopptakshemmere (SNRI). De jobber utelukkende på dette nevrotransmittermolekylet. Et eksempel er reboksetin.
- Monoaminoksidasehemmere. De er foreskrevet for å kontrollere depressive og angstsymptomer. Noen eksempler er fenelzin, isokarboksazid og selegilin.
- Doble antidepressiva. De virker selektivt på to molekyler (noradrenalin og serotonin). Derfor gir de synergistiske resultater. Venlafaksin og duloksetin er to eksempler.
- Dopamin og noradrenalin reopptakshemmere (NIRD). Et eksempel på denne farmakologiske gruppen er bupropion. Selv om den har antidepressive effekter, er dens hovedbruk for røykeslutt.
- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Ved å blokkere mekanismen som gjenopptaker serotonin, økes nivåene av nevrotransmitteren i det intersynaptiske rommet. Denne gruppen inkluderer escitalopram, paroksetin og sertralin.
- Heterosykliske antidepressiva. Dette er psykoaktive medisiner kjent som førstegenerasjons antidepressiva. Virkningsmekanismen deres består i å hemme gjenopptaket av både noradrenalin og serotonin. Imidlertid kan de også ha effekter på andre stoffer. Eksempler på denne gruppen er amitriptylin eller imipramin.
Bivirkningene av antidepressiva
En bivirkning er definert som «en effekt av et medikament eller annen type behandling som kommer i tillegg til eller utover ønsket effekt». De kan variere, avhengig av forbrukstidspunktet, samt den foreskrevne dosen. En studie publisert i Revista Médica Electrónica hevder at 2,2 millioner mennesker årlig rapporterer om bivirkninger som kan kvalifiseres som alvorlige.
Det finnes flere reaksjoner. Her er noen av dem (Sthal, 2023):
- Søvnløshet
- Forstoppelse
- Tåkesyn
- Hodepine
- Seksuell dysfunksjon
- Tørrhet i munnen
- Søvnighet og tretthet
- Overdreven svetting
- Hukommelsesproblemer
- Agitasjon og irritabilitet
- Abstinenssyndrom
- Vekttap eller -økning
- Konsentrasjonsproblemer
- Økt risiko for selvmordstanker
Faktisk fortsetter listen. Når det er sagt, er det viktig å merke seg at de positive virkningene av intervensjoner med antidepressiva kan oppveie de negative. Hvis det er noen tvil, er psykiateren den profesjonelle som best kan forklare enhver intervensjonsplan.
«Psykologer og psykiatere har ulike, men like viktige roller i psykisk helsevern. Samarbeid mellom de to kan øke sannsynligheten for behandlingssuksess.»
– Norman Sartorius –
Antidepressiva escitalopram, under vurdering
En nylig undersøkelse publisert i Neuropsychopharmacology analyserte effekten av escitalopram. Dette antidepressive midlet er en hemmer av serotoninreopptak. Med andre ord fremmer det økningen av serotonin i visse hjerneområder. Dette gir dens antidepressive og anxiolytiske effekter.
Langvarig bruk av escitalopram fører imidlertid til endringer i våre forsterkningsmekanismer (Langley et al., 2023). Det er gjennom forsterkning vi lærer ny atferd eller hemmer dem. Derfor kan et vedvarende inntak av escitalopram øke pasientens følsomhet for positiv forsterkning.
Videre, ifølge en artikkel publisert i The Journal of Neuroscience (Seymour et al., 2012), er kroniske psykoaktive medikamentbrukere mer følsomme for belønning og mindre for straff. Disse personene rapporterer også ofte følelsen av mental sløvhet (Marazziti et al., 2019).
Selv om det er mange forskjellige bivirkninger av antidepressiva, kan bruken av dem fortsatt være rettferdiggjort. Psykiatere er de som har makt til å bestemme. Mens konsentrasjonsvansker, forstoppelse og tåkesyn er noen av de negative følgene, er det også visse gunstige bivirkninger, spesielt ved bruk av legemidler som escitalopram.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Langley, C., Armand, S., Luo, Q., Savulich, G., Segerberg, T., Søndergaard, A., Pedersen, E. B., Svart, N., Overgaard-Hansen, O., Johansen, A., Borgsted, C., Cardinal, R. N., Robbins, T. W., Stenbæk, D. S., Knudsen, G. M., & Sahakian, B. J. (2023). Chronic escitalopram in healthy volunteers has specific effects on reinforcement sensitivity: a double-blind, placebo-controlled semi-randomised study. Neuropsychopharmacology, 48(4), 664-670. https://doi.org/10.1038/s41386-022-01523-x
- Marazziti, D., Mucci, F., Tripodi, B., Carbone, M. G., Muscarella, A., Falaschi, V., & Baroni, S. (2019). Emotional Blunting, Cognitive Impairment, Bone Fractures, and Bleeding as Possible Side Effects of Long-Term Use of SSRIs. Clinical neuropsychiatry, 16(2), 75–85. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8650205/
-
Quintana Rodríguez, Idanys, & Velazco Fajardo, Yalenis. (2018). Reacciones adversas de los antidepresivos: consideraciones actuales. Revista Médica Electrónica, 40(2), 420-432. https://www.medigraphic.com/cgi-bin/new/resumen.cgi?IDARTICULO=81250
- Seymour, B., Daw, N. D., Roiser, J. P., Dayan, P., & Dolan, R. (2012). Serotonin selectively modulates reward value in human decision-making. The Journal of neuroscience : the official journal of the Society for Neuroscience, 32(17), 5833–5842. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5321452/
-
Stahl, S. M. (2023). Psicofarmacologia Esencial De Stahl. Bases Neurocientificas Y Aplicaciones Practicas.