Bevisstheten sett fra et nevrovitenskapelig perspektiv
Bevisstheten har alltid vært et kontroversielt tema, som er vanskelig å undersøke. Mange folk av det 20. århundre, avviste systematisk forskning på bevissthet, både i psykologiske og vitenskapelige felt. En stor grunn til dette var at perspektivene innen behaviorisme krevde bevis for alt. Derfor avviste de enhver “mentalistisk” terminologi. Men etter noen fremskritt innen kognitiv psykologi fantes det et nytt behov for å undersøke bevisste og ubevisste prosesser.
Bevissthet er en konstruksjon som ikke er veldig lett å definere. Selv om de fleste av oss vet hva det er, er det ikke mange definisjoner som virkelig kommer til hjertet av hvor komplisert det er.
Hvis vi ønsket å definere det på en overforenklet måte, ville vi kalt det den mentale kapasiteten til å “aktivt” vite hva som skjer rundt deg og meg. Bevissthet er det som gir deg kunnskap om at du er deg, og at du er en del av alt som skjer rundt deg.
Når du graver dypt inn i det menneskelige sinn, innser du at vi har mange ubevisste prosesser. For eksempel forteller ingen at hjertet skal slå, eller forteller tungen hvordan den skal bevege seg når du snakker. Vi tenker bare på å gjøre disse tingene og de skjer.
Men akkurat hvor ubevisste eller bevisste er våre prosesser? Hva kjennetegner disse prosessene? Hva er de nevropsykologiske fundamentene for bevissthet?
Kjennetegn ved bevisste og ubevisste prosesser
Det første en forsker som ønsker å studere bevissthet vil spørre seg selv, er hvordan de kan måle den. Problemet her er at vi snakker om noe som er umulig å observere direkte.
Det er derfor vi må ta indirekte målinger av bevisstheten. Vanligvis er den enkleste måten å gjøre dette på å få noen til å snakke om det. Det er en regel som nesten alltid virker: Hvis de kan kommunisere det til deg, er de bevisst på det.
På et tidspunkt innså forskere også at du kan sende flere stimuli til subjektene dine. Mesteparten av tiden snakker de om noen av dem i tilbakemeldingene sine, men vil ikke nevne andre. På toppen av det så de også hvordan selv om subjekter ikke er bevisst på stimulansen, det fortsatt kan påvirke deres oppførsel.
Et eksempel på dette er teknikker innen forhåndspåvirkning. Dette er i utgangspunktet når du viser noen et ord, og det gjør det ubevisst enklere eller vanskeligere for dem å gjenkjenne et relatert ord senere.
Ulike nivåer av bevissthet
Det er også forskjellige nivåer av bevissthet du vil støte på når det gjelder kognitive prosesser:
- Subliminale prosesser: Når stimulansen er svak eller forsvinner raskt. Det kommer aldri inn i ditt bevisste sinn. Men den stimulansen kan fortsatt påvirke din oppførsel, eller føre til en annen form for prosess. Vi bør også nevne at ikke alle eksperter er enige om at denne typen prosess eksisterer.
- Før-bevisste prosesser: Når stimuliene er sterke nok til å komme inn i ditt bevisste sinn. Men i dette tilfellet gjør de det fortsatt ikke fordi du ikke gir oppmerksomhet til dem, så de går forbi ubemerket. Et eksempel på dette er blindhet. Det betyr å være blind for svært merkbare stimuli fordi oppmerksomheten din er andre steder. Her er en interessant video på engelsk som vil vise deg hvordan det fungerer.
- Bevisste prosesser: Når stimulansen er sterk nok til å komme inn i ditt bevisste sinn, og du gir oppmerksomhet til det, så det skjer. I dette tilfellet mottar du informasjonen, og du kan da aktivt reagere på den.
Vi vil også legge til at disse kategoriene bare er flere nivåer av samme sak; de er ikke frittstående. Det betyr at enhver prosess, når som helst, kan være et sted mellom før-bevisst og helt bevisst.
De nevrofysiologiske grunnene til bevissthet
Et av de store spørsmålene i bevissthetens studie er dets forhold til biologiske og nevrofysiologiske prosesser. Forskere har presentert mange modeller om hvordan våre bevisste prosesser fungerer, men det er fortsatt mange spørsmål som henger i luften. Likevel har forskningen identifisert noen strukturer som kan spille en rolle, sammen med hvorfor presis bevissthet eksisterer.
Den enkleste måten å studere hjernens strukturer knyttet til bevisstheten på, er å bruke nevro-avbildningsverktøy. På den måten kan du sammenligne bevisste og ubevisste prosesser. Resultatene forteller oss vanligvis at det er en slags ekstra nevral aktivering involvert i bevisste prosesser.
Hva betyr det egentlig?
Så, når du bytter oppgaver, vil de aktiverte områdene også endres. Det ser ut til at bevisstheten ikke er sentrert rundt noen spesifikke strukturer. Det kan faktisk bare være noe hele hjernen vår gjør. Ifølge disse studiene ser det ut til at delene av hjernen vår som vanligvis aktiveres, er isse- og frontallappene våre. Men du må fortsatt ta denne informasjonen med en klype salt.
La oss komme tilbake til det evige spørsmålet: Hvorfor har vi bevissthet? Selv om det ikke finnes noe lett svar, virker det som om den mest støttede teorien er at hjernen fungerer som et elektrisk system med kortslutninger. Med andre ord, det er som en tilsynsprosess som evaluerer vår oppførsel og “kortslutter” eventuelle prosesser hvor det finnes feil.
Dette teoretiske systemet vil bare ta tak i store prosesser som en måte å spare energi på og for å være mer effektivt. Det vil også forklare hvorfor det finnes forskjellige nivåer av bevissthet. Bevisstheten er en fascinerende, mystisk prosess som har holdt forskere, filosofer og nevrologer opptatt i lang tid. Jo mer vi forsker, jo mer lærer vi om bevisstheten. Men det gjenstår fortsatt mye å lære.
