Barnepsykologi: hvem burde jeg stole på?

juni 21, 2018 i Psykologi 0 delt
Barnepsykologi: hvem burde jeg stole på?

En av de mest stilte spørsmålene i psykologikonsultasjoner handler om situasjoner hvor foreldre oppdrar barna sine. De fleste trenger ikke terapi, men bare en profesjonell respons for å lette deres usikkerhet. I disse tilfellene ser vi at mange foreldre ikke vet hvilke type ekspert de burde kontakte; en psykolog, en barnelege eller en pedagogisk psykolog. Så hva er valgene innen barnepsykologi?

De fleste foreldre går vanligvis til en barnelege fordi det er det de har bestandig gjort. Imidlertid kan kan det være mer logisk å se en spesialist i barnepsykologi. Andre besøker barnets skole for å få hjelp. De finner ofte at psykologen der er mer fokusert på problemer når det kommer til læring og utvikling av barnet.

Mange mennesker fortsetter å være forvirret over hva en psykolog gjør og hva en pedagogisk psykolog gjør. Det er sant at i noen av delene er det en tynn strek som differensierer de to. Men vi snakker om to veldig forskjellige roller. De er veldig like når det kommer til det akademiske. Her jobber de side om side, der de komplimenterer og kombinerer forskjellige kvaliteter for å løse problemer i utviklings-og læringsprosessene hos barn.

Barnepsykologi: De forskjellige mulighetene

Begge feltene studerer mennesket og hovedobjektet er å gripe inn og assistere. Derfor sliter vi av og til med å differensiere de to. Gjennom denne artikkelen kommer vi til å liste hovedforskjellene og likhetene ved disse to yrkene som har vært koblet sammen siden deres begynnelse. De har jo tross alt samme prefiks, «psyko».

Hovedforskjellen mellom psykologi og pedagogisk barnepsykologi er at psykologi har en bredere visjon som involverer alle aspektene av livet, mens pedagogisk psykologi fokuserer på læringsprosessen. 

Alle sammen vet noe. Alle ignorerer noe. Derfor lærer vi bestandig. Grunnen til utdannelse er for å vise folk hvordan de lærer for seg selv. Det andre konseptet av utdannelse er indoktrinering.

– Noam Chomsky-

Et hjerne som gir av seg selv hele tiden

Profesjonell kompetanse innen forskjellige arbeidsmiljøer

Den pedagogiske psykologen handler i forskjellige områder slik som orientasjon og psyko-pedagogisk behandling. Disse feltene krever bruk av kunnskap, metodikk og teoretiske prinsipper. Det muliggjør utførelse av forebyggende, korrigerende og støttende tiltak fra flere modeller, områder og prinsipper, som alle adresserer forskjellige kontekster.

Innad de forskjellige områdene i rådgivning i pedagogisk barnepsykologi, har vi orientasjon i lære/læringsprosesser. Dette fokuserer på anskaffelse av læringsteknikker og strategier, og på utviklingen av metakognitive strategier og motivasjon. I denne tilnærmelsen til de forskjellige profilene av yrkene vi vil prøve å klargjøre de forskjellige retningslinjene og objektivene (Palacio, Lopez og Nieto, 2006)

Med tanke på profesjonelle evner, handler den pedagogiske psykologen ved å forhindre, oppdage og håndterer problemer relatert til læring, uavhengig av alderen til den påvirkede personen. I tillegg jobber de med undervisningsprogrammer og forskjellige teknikker for å lette læringsprosessen.

På den andre siden er psykologen mer fokusert på den globale, og samtidig den spesifikke, kunnskapen om personen. Deres ekspertise er veldig bred selv innen utdanningsfeltet. Den strekker seg fra forvaltning av følelser og tanker til forvaltning av interpersonlige forhold.

Vit om alle teoriene, mestre alle teknikkene, men når du rører ved en menneskesjel, vær en annen menneskesjel. Møtet mellom to mennesker er som når to kjemiske substanser møtes: hvis det er en reaksjon blir begge transformert. 

– Carl Jung-

Et barn som leker

Hovedforskjellene mellom profilen av en psykolog og en pedagogisk psykolog

De profesjonelle profilene av disse to yrkene har mye til felles, men også deler som atskiller dem. Jobben til en pedagogisk psykolog fokuserer hovedsaklig på læring, underliggende prosesser og oppførsel. Det er imidlertid unntagelser hvor ekspertene i feltet jobber i bedrifter for å forbedre livskvaliteten til organisasjonen og arbeidstakerne.

Jobben til en pedagogisk psykolog er også nært beslektet med integrering. De gir støtte til barn og ungdommer med vanskeligheter, og overvåker barn som har urolige hjem.

En av oppgavene til en psykolog i disse feltene er å oppdage uregelrett eller motstridende oppførsel i barn. De vil da etablere behandlingen og retningslinjene som burde bli fulgt for å kunne rette på disse oppførselsmønstrene. Hvis barnets personlighet er påvirket, vil de samarbeide med en psykiater, og vil kanskje bruke medisiner i behandlingen.

Barn som tegner

Barnepsykologi i skolemiljøet

I skolemiljøet er hovedfunksjonen til en pedagogisk psykolog å lede barnet ved bruk av spesifikke strategier til å oppnå bestemte resultater.

Det er to vanlige modeller i psykologisk utdanning: den kliniske modellen og konsultasjonsmodellen. Psykologer, på den andre siden, håndterer mer de følelsesmessige sidene. De ser på de evolusjonære stadiene av menneskets utvikling, oppførsel, personlighet, kall, arbeid og sosiale fenomener.

Til kontrast, den pedagogiske psykologen spesialiserer seg, som vi har sett, på læringsprosessen av en person gjennom livet deres. Hvis problemet er spesifikt i læringsmiljøet, vil det være en bedre idé å bruke den profesjonelle hjelpen fra en pedagogisk psykolog. Hvis problemet imidlertid involverer psykologiske prosesser vil det være mer egnet å gå til en generell psykolog.

Utdanning har to objektiver: å lære evner og å lære følelser. Den ene uten den andre tar bort meningen. 

– Ruben Alves-

Smilefjes på malte hender

Referanser

Bravo, V. (2009). Educational psychology, Psychopedagogy and Special Education.

Castro Solano, A. (2004). The professional competencies of the psychologist and the needs of professional profiles in the different work environments. Interdisciplinary, 21 (2), 117-152.

Manzanares Moya, A. (2004). Expertise and the Educational Psychologist: an integrating vision of the spaces of action in the professional family of education.

Bordón: Journal of Pedagogical Orientation, 56 (2), 289-302.Palacio.

C. R., López, G. C. H., & Nieto, L. Á. R. (2006). What is Educational Psychological intervention: definition, principles and components.

The Agora USB Medellín-Colombia, 6 (2), 215-226.

Pérez Solís, M. (2011). Can an educational psychologist play the role of a psychologist? Professionalization against professional intrusion.

Estud. Psicol. (Campinas), 28 (1), 3-13

FRA NETTET