Barn med kreft - Slik kan vi forbedre deres livskvalitet

Skrevet og verifisert av psykologen Judith Francisco.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Barn med kreft er et utenkelig scenario for de fleste, men hvert år blir 900 barn under 15 år diagnostisert med kreft. Heldigvis tillater medisinske fremskritt en forlenget levetid. Men det er ikke bare viktig å kurere sykdommen. Det er også viktig å være oppmerksom på barnas livskvalitet.

Bivirkningene av sykdommen og de involverte behandlingene må være i fokus. Av denne grunnen er det viktig å samle de mest effektive psykologiske teknikkene for å redusere lidelse. Det er også tilrådelig å vite hva de mest hensiktsmessige tiltakene for å redusere angst og depresjon hos barn er. Vi må alltid forsøke å forbedre livskvaliteten. Både under sykdomsprosessen og i remisjon.

Barn med kreft – Hvordan påvirker denne sykdommen dem?

Barn med kreft lider av like mange fysiske symptomer som psykologiske. Blant de fysiske symptomene er oppkast, vekttap, utmattelse, osv. På et emosjonelt nivå møter barn med kreft følelser som raseri, frykt, ensomhet og angst.

Avhengig av ved hvilken alder diagnosen settes, kan sykdommen manifestere seg på ulike måter. Blant yngre barn, er det som skiller seg ut en smerte og frykt for å skilles fra sine foreldre. Hos eldre barn kan man se at følelser av ensomhet begynner å oppstå. Tenåringer opplever en frykt for å dø og stress relatert til de fysiske endringene de gjennomgår.

Smerte er en av de hyppigste bekymringene. Denne smerten kan stamme fra selve sykdommen eller oppstå på grunn av medisinske prosedyrer. For eksempel er benmargsprøver og biopsier svært smertefulle og krever hyppige prosedyrer.

Barn med kreft må også bli utsatt for prosedyrer som strålebehandling, kjemoterapi eller hyppige blodprøver, som anses for å være enda mer smertefulle enn den faktiske sykdommen. I tillegg er søvnforstyrrelser, utmattelse, problemer med angst, depresjon og sosiale problemer også ganske vanlige.

Psykologisk intervensjon hos barn med kreft

Å få vite om diagnosen genererer en meget sterk psykologisk innvirkning på familien. Etter dette oppstår spørsmålet om man skal la barnet få vite om diagnosen eller ikke. I disse tilfellene kan rådgivning med en spesialist om hva du skal gjøre og hvordan du gjør det, hjelpe både familien og barnet.

Effektene av sykdommen, karakteristikkene av behandlingen og dens evolusjon, samt følelser av usikkerhet, har en tendens til å forårsake mange spørsmål som trenger svar. Psykologisk intervensjon kan bidra til å finne svarene eller i det minste vise hvordan man skal håndtere situasjoner etterhvert som de dukker opp.

Her er et sett med behandlinger som har bevist sin effektivitet ved flere anledninger. For å gjøre det lettere å forstå, bryter vi ned de viktigste symptomene vi nevnte ovenfor med deres vanlige behandlinger.

• Reduksjon av kvalme og oppkast – Progressiv muskelavslapning med guidede bilder, hypnose og systematisk desensibilisering.
• Smertekontroll – Distraksjon, bruk av fantasi, pust og avslapningstrening, positiv forsterkning, musikalsk terapi eller hypnose.
• Reduksjon av utmattelse – Distraksjon og planlegging av aktiviteter basert på prioritet.
• Behandling av angst – Puste- og avslapningsteknikker, visualisering av hyggelige scener, forsterkning av hensiktsmessig atferd, differensial forsterkning og positiv selvverbalisering.
• Behandling av depresjon – Emosjonell opplæring, hyggelige aktiviteter og kognitiv restrukturering.

Å tilpasse seg et nytt liv etter å ha overvunnet kreften

Den nåværende overlevelsesraten for barn med kreft er nesten 80%. Dette er en håpefull bit av data, og vitenskapen ønsker å nå 100% gjennom fremskritt i ulike typer behandlinger. Men ha betyr det egentlig å være en kreftoverlevende?

Kreft er en sykdom som, blant annet, er preget av lange perioder med sykehusinnleggelse. De yngste slutter å gå på skolen, kan knapt se eller tilbringe tid med sine jevnaldrende eller lærere, og kontakten med omverdenen blir minimal. Dette gjør deres sosiale sirkel svært liten. Dermed kan de gå gjennom noen vanskeligheter når tiden kommer for å komme tilbake til samfunnet.

Å komme tilbake til klassekameratene sine

Å gå tilbake til skolen, for eksempel, er en komplisert prosess. Både barn og foreldre vil manifestere frykt. På den ene siden vil ikke barna skilles fra foreldrene sine og kan ha visse bekymringer angående de fysiske endringene (alopecia, amputasjoner, osv.). På den annen side er foreldrene redde for at barnet deres vil bli avvist av sine jevnaldrende. Foreldre bekymrer seg også for at et barn kan bli påvirket av sykdommer som vil forverre helsen deres igjen.

I disse tilfellene er det tilrådelig å gi nyttig informasjon til barnet og hele familien, og også til lærerne som vil være ansvarlige for situasjonen. Reintroduksjon fører til en tilpasningsprosess som krever tid.

Enkelte intervensjoner har vist seg å være effektive, som for eksempel å holde møter med skolens ansatte for å informere dem om sykdommen og behandlingen, utføre foreløpige aktiviteter for å forberede barnet på å komme tilbake til skolen, eller gjøre presentasjoner foran resten av barna for å hjelpe dem å forstå sykdommen og behovene til nykommeren.

For å konkludere, gjennom psykologisk hjelp og uten å glemme tverrfaglig intervensjon med andre fagfolk, kan vi gi barn med kreft og deres familier en bedre livskvalitet i denne vanskelige prosessen.