Alt du trenger å vite om ytringsfrihet
Om ytringsfrihet: For at demokrati, dialog og utvikling skal trives, trenger samfunnet et kritisk element: ytringsfrihet. Dette fordi det er en universell rettighet som alle bør glede seg over. Dermed må alle mennesker ha rett til å uttrykke sine meninger og uttrykke seg fritt.
Ifølge De forente nasjoner (FN) er ytringsfriheten en menneskerettighet, noe som slås fast i artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Artikkelen sier følgende:
“Alle har rett til menings- og ytringsfrihet; denne retten inkluderer frihet til å ha meninger uten innblanding og til å søke, motta og formidle informasjon og ideer gjennom alle medier uavhengig av grenser.”
Målet med denne artikkelen er å analysere og argumentere for at ytringsfriheten er grunnlaget for ethvert demokratisk samfunn. Det er åpenbart anerkjent i verdenserklæringen om menneskerettigheter. I tillegg er det en del av den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og beskrevet i Menneskerettighetskomiteen.
Hva er ytringsfriheten?
Ytringsfrihet betyr at alle mennesker har rett til å uttrykke seg uten å bli trakassert. At alle må kunne få tilgang til informasjon og overføre den uten hindringer.
Dermed handler denne rettigheten også om pressefriheten definert som “overføring av informasjon gjennom media uten at staten utøver kontroll før utstedelsen”.
Derfor beskytter ytringsfriheten:
- For det første alle politiske, religiøse, vitenskapelige, moralske og historiske meninger.
- Enhver form for uttrykk, det være seg muntlige eller skriftlige ord eller bilder, tegnspråk og kunstneriske uttrykk.
- Alle former for informasjonsformidling, for eksempel aviser, plakater, klær, juridiske påstander osv.
- Enhver mening eller idé av interesse for mennesker angående egne og offentlige anliggender, menneskerettigheter, journalistikk, kulturelle og kunstneriske uttrykk og religiøse og politiske tanker.
Om ytringsfrihet: Hva er de nødvendige betingelsene?
For at det skal være reell og effektiv ytringsfrihet må folk kunne:
- Uttrykke og kommentere alle saker, uansett.
- Søke, motta og formidle informasjon. Dette fordi du uten informasjon ikke kan utøve retten til å uttrykke deg fritt.
- Få tilgang til informasjon fra staten fordi det er essensielt for kravet om effektiv politikk, forsvaret av menneskerettigheter og kampen mot korrupsjon.
- Ha tilgang til forskjellige og uavhengige medier, ettersom monopol eller oligopol på informasjon konspirerer mot like muligheter, mangfold og flertall.
- Unngå all slags direkte eller indirekte press for å ha effektiv beskyttelse for journalister.
- Få tilgang til akademisk frihet slik at studenter, lærere og forskere kan søke fritt, overføre og utvikle kunnskap. Dermed kan de forsvare en frittenkende modell som hindrer indoktrinering.
La oss i tillegg understreke at ytringsfriheten også beskytter retten til samvittighetsfull innvending når noen snakker. For eksempel i forhold til enhver “offisiell” lovgivningsideologi eller med forskjellige forpliktelser, som for eksempel å tjene militærtjeneste.
Om ytringsfrihet: Begrepet sensur
Antidemokratiske regimer truer ofte ytringsfriheten gjennom forskjellige sensurverktøy, definert som maktbruk for å kontrollere ytringsfriheten. Dermed kan sensur være eksplisitt (ved lov) eller mindre opplagt (for eksempel sosiale tabuer).
Således er en av de mest radikale måtene å begrense ytringsfriheten på å gjøre det før sensur, eller sensur av et visst innhold før man kan publisere det.
Uttrykket må ikke være underlagt tidligere sensur, selv om man kan regulere det med påfølgende ansvar. Ingen kan for eksempel hindre en person i å uttrykke seg, selv om de kan få bot for meningene sine.
Begrensninger for ytringsfrihet
Følgelig er det klart at ytringsfrihet ikke er en absolutt rettighet. Også lovgivning kan forby en person fra å anspore til kriminalitet eller vold, og tvinge dem til å be om unnskyldning for hat og diskriminering. Dermed har ytringsfriheten grenser så snart den er i konflikt med andre menneskers rettigheter eller verdier.
La oss fremheve vanskelighetene med å utforme linjen som skiller grensene mellom legitime og ikke-legitime uttrykk. De hvis eneste formål er å beskytte grensenes verdighet og menneskerettigheter med autokratiske trekk som søker å begrense en persons rett til å uttrykke seg fritt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Berlin, Isaiah (2004) “Dos Conceptos de Libertad”. En Sobre la Libertad. Ed. H. Hardy, y Trad. J. Bayón, 205-255. Madrid: Alianza Editorial.
- Habermas, Jürgen (2010) “The concept of human dignity and the realistic utopia of human rights” Methaphilosophy v. 41-4, pp. 464-480.
- Nussbaum, Martha C. (2007) Las Fronteras de la Justicia. Trad. Ramón Villa Vernis y Albino Santos Mosquera. Barcelona, Paidós.