Alexander Luria: Forståelse gjennom hans 6 beste sitater
Alexander Luria ble født i Kazan, Russland i 1902. Han blir ofte ansett som mannen bak moderne nevropsykologi. Denne grenen av psykologi fant grunnlaget sitt takket være denne mannens forskning, som ledet til konklusjonen om at hjernen er kilden til vår atferd. Vi vil utforske Lurias selvbiografi og hovedbidrag til psykologien gjennom hans beste sitater.
Luria vokste opp i en velstående jødisk familie som la stor vekt på flerspråklighet. Alexander Luria og hans søstre kunne snakke flytende tysk, fransk og engelsk, i tillegg til deres morsmål, russisk. Han var en del av flere enn 300 vitenskapelige publikasjoner gjennom livet sitt.
Multikulturell utdanning og tverrfaglig opplæring
Den russiske revolusjonen, som brøt ut i 1917, førte til at Alexander Luria sin utdannelse ble avbrutt da han var 15 år. Hans far, en berømt professor i gastroenterologi, oppmuntret sin sønn til å begynne på universitetet da Alexander var 16 år. Det følgende sitatet kommer fra Lurias selvbiografiske bok, The Autobiography of Alexander Luria: A Dialouge with The Making of Mind, utgitt i 1979. I boken reflekterer Luria over sin interesse for menneskesinnet og psykologi.
“Det er veldig vanskelig å vite hvorfor jeg valgte psykologi som yrke.”
Alexander Luria og hans fleksible hierarki
I stedet for å anse sinnet som fragmentert, så Luria og hans lærer, Lev Vygotskij, på hjernen som en helhet. De hevdet at de ulike hjernedelene var relatert til hverandre og at dens funksjoner aldri var isolerte eller plassert i spesifikke områder. Disse ideene sto i kontrast til andre teorier lagt frem av forskere som Paul Broca og Karl Wernicke. De to sistnevnte mente at bestemte funksjoner var lokalisert til spesifikke områder i hjernen.
Lokaliserings-antilokaliserings-debatten varte i flere tiår. I dag, er det en konsensus om en blanding av begge teoriene. De mener at hjernen fungerer som et sammenhengende system, men at enkelte deler også har ansvaret for bestemte prosesser. For eksempel kan det være et direkte forhold mellom Brocas område og språk. En annen av Lurias sitater oppsummerer lidenskapen han følte over hjernens funksjoner:
“Å snakke er et mirakel.”
For denne nevropsykologen er hjernen organisert i tre nivåer: primær, sekundær og tertiær. I hvert enkelt nivå er det regioner av hjernen som har ansvar for bestemte funksjoner.
- Våkenhet, primærminne og intern homeostase: Hjernestammen, hypothalamus og det limbiske system.
- Lagring og behandling av informasjon: tinninglappen, bakhodelappen og isselappen.
- Mobilitet og atferdsplanlegging: frontallappen.
Disse tre nivåene danner et funksjonelt, sammenkoblet system der høyere nivåers funksjoner er avhengig av mange hjerneområder og koordinering.
“Vår oppgave er ikke å “finne” en manns overlegne psykologiske prosesser i begrensede områder av cortex. Det er å finne ut, gjennom en grundig analyse, gruppene av samordnede områder av hjernen som er ansvarlige for gjennomføring av komplekse mentale aktiviteter.”
Nevropsykologi
I motsetning til fysiologi, forårsaker ikke nevropsykologi noen form for skade for eksperimentelle formål. I stedet utnytter nevropsykologi skader som pasienten allerede har eller de som er forårsaket av operasjoner med terapeutiske formål. En av Lurias mest berømte sitater illustrerer dette:
“Det ansvaret vi opplevde, og mulighetene vi hadde for å studere et stort antall pasienter med hjerneskader var imponerende (…). De tillot oss å fremme vitenskapen.”
Hans bidrag fokuserer ikke bare på personer som hadde hjerneskade og hans interesse for å organisere mentale prosesser. Faktisk utviklet han også en av de første løgndetektorene noensinne. I tillegg fokuserte han på psykofysiologi i sine tidligste studier. Alexander Luria ble veldig interessert i psykoanalyse og studerte menneskelige affektive tilstander for å utvikle metoder for “konjugerte motorresponser”.
“I en viss landsby i Sibir, er alle bjørner hvite. Din nabo besøkte denne landsbyen og så en bjørn. Hvilken farge var det på bjørnen?”
Dette er et av hans mest berømte sitater. Alexander tenkte på det mens han besøkte en urban landsby i Sentral-Asia. Han hadde et mål, som var å finne ut om det eksisterer et universelt, logisk resonnement. “Hvordan kan jeg vite det?” og “Hvorfor spør du ikke naboen vår selv?” var svarene han fikk fra landsbyens innbyggere.
Hjernen er fremdeles et mysterium
Som denne nevropsykologen oppdaget for flere tiår siden, er kunnskapen vi har om hjernen relativt liten i forhold til alt som fremdeles ligger uoppdaget. Men, det er også viktig å huske på at sammenlignet med den kunnskapen vi hadde for bare noen år siden, er det faktisk veldig stort. Sannheten er at det fremdeles er så mye å oppdage, uansett hvor mange fremskritt vi har gjort. Et av Lurias sitater gjenspeiler denne realiteten. Det er som følger:
“For å kunne bevege seg fremover fra symptomets begynnelse (tap av en gitt funksjon) til lokaliseringen av den tilsvarende mentale aktiviteten, er det fremdeles en lang vei å gå.”
Gjennom Alexander Luria sine sitater har mange forfattere vært i stand til å dykke dypere inn i mer konkrete aspekter som det nevropsykologiske grunnlaget for logikk. Lurias bidrag var avgjørende for utviklingen av nevropsykologi. De har tillatt en bedre forståelse av hjernens mange funksjoner.
